Klikk for film

Internett står for stadig mer av underholdnings- og informasjonsflommen vi frivillig utsetter oss for i hverdagen. Enten det er musikk, film, tv-serier eller tekst.

Nettet har, på sitt beste, få av ulempene og flere fordeler enn tradisjonelle medier. En tv er låst til sendeskjemaene tv-kanalene finner det for godt å sette opp. Dvd-er er fysiske gjenstander som må fraktes rundtomkring.

Nettet har uendelig mye innhold, og det øker. Det finnes allerede mer underholdning der ute enn noen av oss kan se eller høre på i løpet av vår levetid.

Internett kan altså levere spillefilm i høy kvalitet rett til stuen din. Eneste krav er rask nettlinje, som adsl eller kabel, en tjenesteleverandør og et bindeledd mellom pc og tv. Begge deler er overkommelig for de fleste av oss – har du vanlig analog tv holder det med en bærbar pc med s-video-utgang.

Skal du opp i bildekvalitet finnes det en rekke løsninger, fra Apples kommende tv-boks til medielinker, dvd-spillere og harddiskopptakere med nettverksplugg. Eller en bærbar pc med DVI-plugg.

LES OGSÅ:Medielink med hd-støtte

Du kan til og med brenne videoen du laster ned på dvd og flytte den til den gamle dvd-spilleren i kjellerstua. Kanskje. Vi er ikke akkurat de første som påpeker det, men det er en kuriositet at lovlig nedlastet film kommer med langt flere begrensninger på hva du kan gjøre med den enn en ulovelig piratkopi av samme produkt. Ofte er også bildekvaliteten langt bedre på piratkopien(!) Synderen er DRM, digital rettighetshåndtering.

Digital restriksjonshåndtering?

Film- og musikkdistributørene hevder DRM er et nødvendig onde, noe forbrukerne må leve med for å sikre produsentenes inntekter i en stadig mer digital og kopieringsvennlig verden. Motstanderne av DRM mener på sin side at begrensningene opprettes for å presse mer penger ut av kundene, på bekostning av fleksibilitet og visningsmuligheter for sluttbrukeren. «Kjøper» du en digital kopi av en film med DRM er det liten sannsynlighet for at du vil kunne se den på et operativsystem eller brunevareprodukt laget for et konkurrerende DRM-økosystem.

Den gamle spøken om hvor mange ganger man skal måtte kjøpe «White Album» i forskjellige formater, og problemene med å flytte lovlig kjøpt underholdning fra ett system til et annet, blir bare mer relevante i en hverdag med flere ukompatible DRM-systemer. Til og med fra samme leverandør. Det gjelder altså å ha tungen rett i munnen når du velger butikk. Hvis systemkravene er Windows og Media Player, vil det ikke virke på for eksempel din Mac eller iPod.

Løsningene vi har sett på denne gangen er basert på sanntids «streaming» av filmen i Windows Media Player. Du kan med andre ord ikke ta vare på filmen, du ser den der og da og er fornøyd med det. Ulempen med denne løsningen er at filmen er bundet til datamaskinen din – du kan ikke sende den til en tv via en medielink eller brenne den ut for å se på den senere. Du kan glemme å ta den med deg på en bærbar mediespiller. Har du pc-en koblet til hjemmekinoen er det altså funksjonelt, hvis ikke blir du sittende i kontorstolen og se film på en 17 tommers skjerm.

Datatrøbbel

Tjenestene krever også at du har en verifisert ekte utgave av Windows (her nytter det ikke med en piratkopi), og en versjon av Media Player som støtter alle DRM-standardene. Nettjenestene vi har sett på har forskjellige veiledere med innebygde tester som hjelper deg å finne ut av om du oppfyller kravene, og peker deg i retning av eventuelle oppdateringer. Etter å ha vært gjennom diverse nedlastinger, dialogbokser med lisensgodkjenninger, omstarter av maskin og ikke så rent få nordnorske kraftuttrykk fikk vi det til å virke. Vår anbefaling er å gjøre unna oppsettet noen timer før familien sitter klar i sofaen med nypoppet popkorn. Kryptiske dialogbokser har begrenset underholdningsverdi for de fleste.

De gode, de dårlige og de grusomme

Anytime

Anytime skryter av at de har rundt 1000 filmtitler. De anbefaler en bredbåndstilknytning på minst 500 kbit/s og lover bedre bildekvalitet jo høyere hastighet du har. Tjenesten er lett å navigere, interaktive flash-menyer med stor tekst er greie å forholde seg til selv på avstand. Tjenesten kjører inne i en nettleser som automatisk fyller skjermen. Dessverre blir ikke toppmenyen borte, du ser altså spillefilmen din med blå Internet Explorer-rammer rundt. Utvalget inkluderer en god del erotikk.

Som med de andre streaming-tjenestene varer leieperioden i 24 timer. Du kan se så mange ganger du vil i leieperioden, men etter et døgn er det stopp.

Fakta:ANYTIMEInternett: www.sf-anytime.com Priser: Fra 19 kronerUtvalg: Bra. Mange titler å velge i.

Systemkrav: Windows 98 eller senere. Krever Flash 7 og Media Player. Bildekvalitet: Ok, men med litt for lav oppløsning og noe hakking. Klarer ikke vise film i full skjerm.

Filmarkivet

Norske og utenlandske filmer fra Norsk Filminstitutt og Norgesfilm. Denne tjenesten har langt bedre søkemuligheter enn Anytime, og et godt utvalg filmer. Du finner alt fra en haug barnetitler via amerikansk action til en norsk dokumentar om Akerselva fra 1953. Utvalget norske titler er godt, 472 av dem i følge søkemotoren. Inneholder Norsk Filminstitutts Nasjonale digitale filmarkiv.

Fakta:FilmarkivetInternett: www.filmarkivet.no Priser: Fra gratis til 45 kronerUtvalg: Bra. Godt på norske filmer. Mange titler å velge i.Systemkrav: Windows 98 eller nyere. Krever Media Player.Bildekvalitet: Ok, men med litt for lav oppløsning og noe hakking. Klarer heller ikke vise film i full skjerm.

Film2home

Denne tjenesten kan skryte av både streaming og nedlastbar film. Begge måtene å levere filmen på har sine ulemper, men felles er at du ender opp med rettighetsbeskyttet innhold. Selv om du laster ned en kopi av filmen din, vil du ikke kunne flytte den til en annen pc eller mediespiller.

Når det er sagt hadde Film2home beste kvalitet, både på streaming-video og spesielt når vi valgte å laste ned en film. Etter å ha slengt 99 kroner på bordet viste det seg at vi skulle motta en 1.7 GB stor fil (til sammenligning kan en dvd være på rundt 4GB). Nedlasting av så store datamengder tar noe tid, men til gjengjeld blir kvaliteten tilnærmet det du forventer deg av en dvd – og uten fare for hakking slik du av og til kan oppleve med streaming-video. Utvalget av filmer er stort og variert, både til nedlasting og streaming.

Fakta: Film2HomeInternett: www.film2home.noPriser: Fra 79 til 139 kronerUtvalg: Bra. Systemkrav: Windows 98 eller nyere. Krever Media Player.Bildekvalitet: Meget god, spesielt med nedlastet video.

De ubestikkelige

Det finnes som kjent en rekke ulovlige fildelingsnettverk med forskjellig fokus, distribusjonsteknologier og mengde innhold. Felles er gjerne at bilde- og lydkvalitet på det du finner kan variere fra ubrukelig til HDTV. En annen ting ved filmene du laster ned ulovlig er at de benytter seg av nyere kodeker som gjerne ikke er installert av Microsoft eller Apple. Rare formater som DivX og Xvid florerer. Skal du se på film fra underverdenen er en kodek-pakke altså på sin plass.

Hvor du finner filmene, derimot, skal ikke vi legge oss opp i - annet enn å nevne at Bittorrent er et godt stikkord og at Google er din venn.

Da Vinci kodene

Hvis du først skal i gang med piratkopiering (fy på deg!), er det ikke mye du kan gjøre for å vurdere kvalitet på filmen før den faktisk er lastet ned. Ofte har du lite annet å gå etter enn et filnavn. Men, hvis du titter litt nærmere på det filnavnet vil du komme over en rekke rare forkortelser som kan gi deg en pekepinn om kvalitet. Her er noen av dem:

CAM – filmet med håndholdt videokamera litt ute på siden i en sliten kinosal av en heroinmisbruker med Parkinsons. Styr unna.

TELESYNC (TS) – filmet i samme kinosal, men denne gang fra maskinistbua hvor man har plugget kameraets mikrofoninngang i lydanlegget. Hvis piraten også har husket kamerastativ kan kvaliteten være marginalt bedre enn en «CAM»

TELECINE (TC) – En Telecine er en maskin som digitaliserer analog film rett fra filmrullene. Noen har brukt en til å lage denne kopien. Lyd og bilde vil være ok, men disse maskinene er dyre og Telecine-kopier er derfor sjeldne.

SCREENER (SCR) – Noen har digitalisert og lagt ut vhs-kopien de fikk for å vurdere filmen før den ble distribuert ut på markedet. Den vil ofte være i 4:3 format, og ha rullende tekst over bildet som forklarer deg at piratkopiering er galt, og oppfordrer deg til å anmelde deg selv.

DVD-SCREENER (DVDscr) – Denne ligner mye på en screener, men har blitt digitalisert fra en dvd. Lyd og bildekvalitet vil derfor være god, men du kan støte borti kopier hvor enkelte partier av filmen går i sorthvitt, og rulletekst med moralisering oppå bildet er sjenerende.

DVDrip / VHSrip - en (komprimert) kopi av den ferdige filmen. Skal i utgangspunktet ha meget god kvalitet, DVDrip-en vil naturligvis være best. VHSrip vil du stort sett støte på når det dreier seg om de filmene med mye hudfarger, du vet.

TVrip – dette er en tv-serie hvor episoden har blitt digitalisert fra luftsending eller satellitt. Kvaliteten vil generelt være god eller glimrende, det har blitt mer og mer vanlig å se tv-serier i HD-oppløsning (720p) på fildelingsnettverkene i det siste. Har vi hørt.

Filene vil variere i størrelse, men en tommelfingerregel er at en episode fra en tv-serie vil være på rundt 350 MB, mens en DVDrip vil ligge på 700 MB – 1.2 GB.

Tilbake til fremtiden

Etter å ha stirret på video strømmende rett fra nettet en stund, er vi egentlig ikke spesielt imponerte. Oppløsning varierer fra vhs og opp til «greit nok», men å sende dette ut på projektoren i hjemmekinoen er å gå for langt. Avhengig av båndbredden din vil du få bedre kvalitet med noen av tjenestene, og oppleve varierende grad av «hakking» i bildet. Det er med andre ord lurt å passe på at ingen andre belaster nettlinjen din når du skal se film. Vi er ikke helt i mål med «video on demand» ennå – men tjenestene som allerede eksisterer viser at det vil bli bra nok – om ikke alt for lang tid.

Og dermed må egentlig konklusjonen bli at du får mer glede av den lokale videosjappa enn disse tjenestene, hvis bildekvalitet er viktig for deg. Som nødløsning søndag ettermiddag derimot, er streaming spillefilm godt nok. Nesten alle filmene har gratis trailere som gir deg inntrykk både av filmen og hvordan avspillingskvalitet vil bli, og det er gratis å klikke rundt for å sjekke tilbudene. Så, ta deg en titt!

En kodek til begjær

Forkortelsen kodek står for enKOding / DEKoding. Når du spiller av en videofil, er det dekoder-delen av kodeken som gjør selve jobben med å pakke ut den komprimerte videoen (og lyden) og vise det ferdig dekomprimerte bildet på skjermen. Har du ikke riktig kodek til filen du vil se på, blir det heller ikke bilde.

Enkleste løsning på video-problemer er altså å laste ned og installere en ferdig pakke med kodek-er, og håpe på at det går litt tid før splitter nye kodek-er blir funnet opp og tatt i bruk. Her er et par gode steder å begynne for å bli kvitt kodek-mangelen.

K-Lite Codec pack finner du på codecguide.com

OS X Codec Pack (til Mac) finner du på blog.twenty08.com .

Mediespillere

Windows Media Player: Microsofts Windows Media Player har de fleste av oss slåss med før. Den er faktisk oppe i versjon 11 på Windows-maskiner. Den finnes også til Mac, men de fleste OS X brukere vil ha mer glede av gratistillegget Flip4mac. Media Player kan, med de rette kodekene installert, spille av de aller fleste videoformatene du møter på nett. Den er også rett valg for wma–filer med DRM. Du kan laste ned siste versjon fra www.microsoft.com/mediaplayer

Ulempen med Media Player er at den i utgangspunktet bare støtter en brøkdel av videofilene du snubler over. Funksjonaliteten for automatisk detektering og nedlasting av nye kodeker har vi aldri fått til å virke.

Derimot er det Windows Media Player 11 med oppdatert DRM som kreves av de fleste videotjenestene du støter på. Sørg derfor for å oppgradere og teste før du setter deg ned for å se film.

RealPlayer: Også en gammel klassiker i mediespillerverdenen. Denne kreves av en del nettsteder med video. RealPlayer har i flere år vært spesielt «masete» og plaget livet av oss sluttbrukere med reklame, pop-ups, e-poster og endeløse tilbud om å kjøpe utvidede versjoner med mer funksjonalitet. Real har skjerpet seg, og det er nå også mulig å finne lenken til gratisversjonen på forsiden av www.real.com.

Real Player kan, som Media Player, spille av de fleste videoformater du kommer over, men bare hvis riktige kodeker er installert. Dette er rett valg for «.rm» – filer.

Quicktime: Apples innebygde mediespiller i OS X savner i likhet med Media Player en del av de nyere kodekene som er i bruk på nettet. Etter å ha lagt inn Flip4Mac for at den skal støtte .wmv–filer, er det en lur ide å laste ned resten av kodekene og installere dem.

VLC: Video Lan Client er en uavhengig mediespiller som finnes til en rekke plattformer. Den vil ikke kunne spille av filer låst til for eksempel Media Player med DRM, men har et suverent kodek-bibliotek innebygd. Har du en fil du ikke klarer å spille av med den vanlige mediespilleren din, er VLC nesten alltid løsningen. Last den ned fra www.videolan.org/vlc.

Ulempen med VLC er at den riktignok har støtte for alle typer videofiler, men støtten er ikke universal – ingen av de andre mediespillerne dine kan dra nytte av biblioteket dens. Og det er synd, for selve VLC-spilleren er nokså «tørr» i design og funksjonalitet. Den får jobben gjort, men ikke på verdens mest elegante måte.

LES OGSÅ: Få fart på bredbåndsruteren