TEST: Canon EOS 5D - bedre og bedre
Kameraet som revolusjonerte proff videoproduksjon, er ute i tredje generasjon og blir bare bedre og bedre. Nå med tilleggsnavnet Mark III.
Canon EOS 5D er et speilreflekskamera som har satt tydelige spor etter seg. Kameraet, som nå er ute i tredje generasjon, har spilt en sentral rolle i prosessen med å gjøre fullformat-speilreflekser tilgjengelige for flere enn bare rendyrkede proff-fotografer.
Riktignok gjorde den nyeste modellen, 5D Mark III, et godt hopp oppover på prisstigen ved lanseringen, og vi ser nå starten på en ny trend der kameraene i denne klassen får konkurranse nedenfra av rimeligere, mindre og lettere fullformat-speilreflekser.
Nikon har supplert sitt kamera i dette segmentet, D800, med et vesentlig rimeligere, mindre og lettere fullformatkamera, D600.
Og Canon følger opp med en tilsvarende løsning. På Photokina-messen i Köln i september lanserte Canon sitt nye EOS 6D, som på tilsvarende måte er et billigere, mindre og lettere alternativ til EOS 5D Mark III.
Men nå skal det altså dreie seg om sistnevnte.
Proff videosuksess
Foruten å være et viktig element i «fullformat-revolusjonen» blant stillfotografer har EOS 5D spilt en sentral rolle i et annet marked: profesjonell video- og film-produksjon.
Selv om fotoentusiastene fortsatt ønsker at 5D skulle være litt rimeligere, oppfatter film- og video-produsentene 5D som råbillig, sammenlignet med tradisjonelt profesjonelt videoutstyr.
Det har vært kombinasjonen av utskiftbar optikk av høy kvalitet, større bildesensor enn i mange ganger så dyre videokameraer og de øvrige video- og fotokvalitetene som 5D-kameraene har bydd på, som har gjort disse kameraene så populære i film- og video-bransjen.
Med en beskjeden investering har man fått utstyr til å gjøre videoopptak med 5D som ligner mye mer på opptak med klassiske film-baserte filmkameraer enn det som hittil har vært mulig med videokameraer. Dette har vi skrevet mye om tidligere.
Den første modellen i 5D-serien kom i 2005 og var «bare» et fullformat-kamera, uten videofunksjon. Det var høsten 2008 at den store videorevolusjonen startet, med introduksjonen av Canon EOS 5D Mark II.
Siden den første modellen har oppløsningen gått oppover, fra 12,7 megapiksler netto via 21 megapiksler til 22,3 megapiksler på Mark III-modellen, som altså kom i 2012. Vekten har gått litt opp og ned og er nå høyere enn på de foregående modellene. Med batterier veier Mark III-kamerahuset rundt 950 gram.
Mange opptaksfrekvenser
En av de viktigste endringene ellers når det gjelder Mark III er at antall videofrekvenser er økt kraftig. I Mark II-modellen var det bare tilnærmet NTSC-hastighet (den amerikanske tv-standarden) på 30 bilderuter i sekundet (bps) som gjaldt. Nå er alle varianter dekket i de for forskjellige oppløsningene, 23,976 bps, 25 bps, 29,97 bps, 30 bps, 50 bps, 59,94 bps – litt for enhver smak og for de fleste behov.
Autofokusen er også betydelig forbedret, fra ni til hele 61 autofokuspunkter. Lcd-skjermen er blitt større, opp fra tre til 3,2 tommer, og oppløsningen er nå 1 040 000 piksler.
Lysmålsersystemet består av en 63-soners to-lags målesensor som er linket til autofokuspunktet.
Kameraets lysfølsomhet er økt drastisk. Den går fra ISO 100 til ISO 25 600 i kalibrert modus. ISO-omfanget kan økes nedover til ISO 50 og oppover til ISO 102 400 ukalibrert.
Speilreflekssøkeren er blitt marginalt bedre, med 100 prosent dekning, mot 96 prosent på 5D og 98 prosent på 5D Mark II.
Dessuten er kameraet blitt raskere på serieopptak, med en opptakshastighet på opptil seks bilder i sekundet. Kravstore sportsfotografer vil ha enda raskere serieopptak og sikrer seg gjerne det med kameraer som Canon EOS 1D X med opptil 14 bilder i sekundet – og en prislapp på 55 000 kroner. Men for den 5D-målgruppen er seks bilder i sekundet sikkert passe – for mange kanskje til og med overkill.
Det er også praktisk at kameraet nå kan ta to minnekort i ulik størrelse, altså både CompactFlash-kort og kort i sd-format. Det siste er praktisk fordi en god del ultrabærbare pc-er har innebygd minnekortleser for sd-kort.
Fornyelsene i Mark III omfatter også et mer oversiktlig menysystem og bedre betjening av videoopptak og Live View.
I bruk
Vi fikk testet EOS 5D Mark III i den mørkeste årstiden og kan trygt fastslå at dette er et kamera som er velegnet for norsk vintermørke. En stor del av bildene vi tok utenfor atelieret ble tatt i dårlig belysning, inkludert julaften-bilder der belysningen var noen stuelamper, juletrebelysning og en bråte stearinlys.
Siden vi vet at folk flest ikke liker å se seg selv med kornete hud – les: bilder tydelig preget av bildestøy – brukte vi ikke julefotograferingen til å eksperimentere med de høyeste ISO-verdiene. Vi holdt oss i sjiktet mellom ISO 800 og ISO 3200, unntaksvis opptil ISO 6400.
I kombinasjon med rimelig lyssterk optikk – vi brukte Canons 24-105 mm med lysstyrke f/4 over hele zoomområdet, ingen superlysstyrke, men absolutt brukbart – får man med Canon EOS 5D Mark III ypperlige innendørsbilder uten bruk av blits. Innendørs video også, fant vi ut.
Dette er en trend vi har sett en del av i senere tid: Dagens digitalkameraer, og fullformat-kameraene i særdeleshet, er blitt skremmende dyktige på fotografering i dårlig lys.
I våre mer kontrollerte studioopptak med 5D Mk III kunne vi fastslå at håndteringen av bildestøy er blitt svært bra. Det var først ved ISO 1600 at vi begynte å se antydninger til litt kornethet i hudtoner og flater med jevne farger, vel å merke ved støyreduksjonen avslått, og påslått fjernet den det meste av bildestøyen uten å gjøre noen «skade» på bildet ellers.
Til vanlig snapshot- og reportasjebruk ville jeg ikke kviet meg for å bruke ISO 6400 heller, med standard støyreduksjon slått på. Men å bruke høyere ISO-innstillinger enn dette er bare aktuelt når det er svært viktig å få tatt bilde i mørket uansett. Toppinnstillingen på ISO 102 400 er i praksis ubrukelig, bortsett fra til å vise at det faktisk går an å ta noe som ligner på fotografier i omtrent stappende mørke.
Prisfall
Prisen vi har oppgitt, cirka 24 000 kroner inklusive mva., er basert på søk hos Prisjakt.no, inkludert frakt. Veiledende pris ved lanseringen i mars var 29 900 kroner.
Med 24-105 mm-zoomobjektivet som vi testet kameraet med, ligger summen på rundt 32 000 kroner.
Mange butikker selger fortsatt forgjengeren Canon EOS 5D Mark II, og prisen for kamerahuset ligger nå på rundt 15 000 kroner – vi har sett prisen så lav som 11 089 kroner. For fotoentusiaster på stramt budsjett er Mark II fortsatt et attraktivt alternativ, selv om modellen nå får sterk konkurranse fra det nye fullformatkameraet EOS 6D, som kom i salg i desember til en veiledende pris på 16 999 kroner.
Konklusjon
Canon EOS 5D Mark III har fått sterk konkurranse fra Nikon D800, men er man først i Canon-verdenen, er det liten grunn til å skifte, for med Mark III holder Canon godt følge med konkurrenten, selv om oppløsningen er litt lavere. Det er vel heller slik at Nikon-brukere nå slipper å skifte til Canon for å få fullformat-speilrefleks med proffe videomuligheter i dette prissjiktet.
Vår eneste innvending mot begge disse kameraene er at de er litt store og tunge, men det er en personlig vurdering basert på praktisk bruk og er neppe relevant for kameraenes tiltenkte bruksområder. Så vi gir Canon EOS 5D Mark III vår beste anbefaling.