TEST: Nikon Coolpix P600 - zoom til evigheten

Med et brennviddeomfang som dekker området fra 24 millimeter vidvinkel til 1440 mm tele når man så å si herfra til evigheten.

Brennvidden burde ha gjort Nikon Coolpix P600 til naturfotografenes favorittobjektiv, med mulighet for portrett av løver selv på svært trygg avstand.

Lar du deg friste til å bruke 4x digital zoom, kan du ta bilder som i teorien tilsvarer 5760 mm tele på 35 mm-format. Men da er det ikke sikkert noen kjenner igjen motivet.

Nå er det jo ikke brennviddeomfanget alene som avgjør hvilke kameraløsninger fotografene foretrekker. Brikkestørrelse og søkesystem er nok med på å gjøre nye Nikon P600 uaktuell for profesjonelle naturfotografer, tross det voldsomme zoomomfanget.

Men holder kameraet mål for litt mindre ambisiøse hobbyfotografer som gjerne vil ha et kompakt kamera med supertele?

Brennvidden i perspektiv

Bare for å sette brennviddeomfanget i perspektiv: Selv ikke objektivsimulatoren på Nikons nettsider dekker et så stort brennviddeomfang som Nikon P600 byr på.

Og det er ikke så rart, for i speilrefleksverdenen finnes det knapt noe zoomobjektiv som har et slik zoomomfang. Det ville i så fall ha vært ekstremt stort og tungt og kostet en formue. Det kraftigste teleobjektivet fra Nikon har en brennvidde på 800 mm og koster over 150.000 kroner – og det har vel å merke ikke zoom.

Grunnen til at Nikon kan tilby 24-1440 mm på et kamera til rundt 4000 kroner, er naturligvis at kameraet er lite, at bildebrikken er liten og at objektivet er tilsvarende lite.

Selv om Nikon P600 har en form og en størrelse som gjør at noen kan mistro det for å være et speilreflekskamera, er det i praksis bygd over samme lest som kompaktkameraer, selv om objektivet og bæregrepet gjør at det ikke får plass i lommen – vel, til nød kanskje i en stor frakkelomme.

Bildebrikken er på 6,17 x 4,55 mm, eller 1/2,3 tomme, som de sier det i kamerabransjen. Til sammenligning har Nikon-kameraene i APS-C-klassen – eller DX, som Nikon kaller det – en brikke på typisk 23,5 x 15,6 mm (Nikon D3300), mens en fullformat-Nikon kan skilte med FX-brikke på 36 x 23,9 mm (Nikon D4s). Selv de kompakte speilløse systemkameraene i Nikon 1-klassen har mye større bildebrikke enn P600.

Brennviddeomfanget 24-1440 mm er jo omregnet til 35 mm-filmformat. Den reelle brennvidden påtrykt objektivet er fra 4,3 mm vidvinkel til 258 mm tele, med lysstyrke på f/3,3 i vidvinkelmodus til f/6,5 i telemodus. Den såkalte brennviddefaktoren er altså på vel 5,58. Til sammenligning ganger vi med 1,5 for å finne ut hva brennvidden på en Nikon DX-speilreflekskamera tilsvarer.

Så vi snakker definitivt om kompaktkamera-teknologi her.

Myke detaljer

Vi tester sjelden rene kompaktkameraer her i PC World, så det kan nok hende vi er blitt litt bortskjemt med høy bildekvalitet. Vi skjøt noen bilder av de samme motivene med både Nikon P600 og med Nikon 1 V2, som altså har noe større bildebrikke og mer moderat zoomomfang – vi brukte 10-30 mm kitobjektivet (tilsvarende 27-81 mm). Selv om P600-bildene ved første øyekast så bedre ut på grunn av bedre kontrast slik kameraene var stilt inn, bød Nikon 1 på vesentlig bedre detalj-gjengivelse – og bedre bildekvalitet totalt sett.

Derimot kan vi godt skryte litt av den optiske bildestabiliseringen som Nikon benytter i P600. Selv om det er svært vanskelig å få bilder uten bevegelsesproblemer på de ekstreme telebrennviddene, opplevde vi at det ofte gikk bedre enn ventet.

P600 er likevel et kamera som fortjener å få stå på stativ under en del av fotograferingen, og selv da sliter kameraet litt med bildekvaliteten i det ytterste av zoomområdet. Detaljene gjengis ikke så skarpt som vi er vant til med større bildebrikke.

Strålende ergonomi

Derimot er vi veldig godt fornøyd med ergonomien på Nikon P600. Kameraet har et godt håndgrep med riflete gummibelegg som gir et godt grep om kameraet og bidrar til tilnærmet speilrefleks-følelse under fotograferingen. Men vi savner øyedetektor som svitsjer til den elektroniske søkeren når man tar kameraet opp til øyet. Nå må man svitsje manuelt med en knapp ved siden av søkeren – og svitsjingen skjer med en irriterende forsinkelse. Her er det rom for forbedringer.

Det samme må vi nok si når det gjelder størrelsen og kvaliteten på bildet som vises i søkeren. Oppløsningen er på rundt 201.000 piksler. Etter å ha jobbet med (rikignok mye dyrere) kameraer med elektronisk søker på opp mot 2,5 millioner piksler, blir dette ganske grovt.

Derimot gir vi ros for at lcd-skjermen på baksiden kan vris i alle aktuelle retninger.

Normalt zoomer man med zoomringen rundt utløserknappen, men vi gir også et lite pluss for den ekstra zoomknappen som finnes på venstre side av objektivet sett fra fotografens side. Denne knappen kan komme godt til nytte under zooming når man fotograferer i portrettmodus.

En funksjonstast på toppen merket Fn gir rask tilgang til endrede innstillinger, for eksempel fra enkelt- til serieopptak, selv om man i kompaktkamera-tradisjonen er vant til å måtte gå hyppig inn i menysystemet for å endre innstillinger.

Kameraet kan forøvrig ta video i et High-Speed-oppsett som tar opp video med opptil 4x-hastighet. Resultatet blir elegant slowmotion under visningen.

Konklusjon

Nikon P600 byr på ekstrem ytelse i teleområdet av zoomomfanget. Selv om bildekvaliteten ikke tåler store forstørrelser, kan du få imponerende gode telebilder til bruk på web og i presentasjoner på ganske stor skjerm.

Bildekvaliteten holder imidlertid ikke mål for kravstore naturfotografer, selv om brennviddeomfanget virker besnærende.

Kameraet virker solid og byr på meget god ergonomi samt et brukbart utvalg effekter, blant annet elegant soft-fokus og forhåndsvalg av én farge som skal gjengis i et bilde som ellers er sort/hvitt, nattlandskapsfotografering som setter sammen flere bilder til ett – og en del annet. Derimot savner vi muligheten til å ta RAW-bilder.

Oppsummert: Vi anbefaler gjerne P600 – vel å merke for dem som har forståelse for begrensningene som kameraet også byr på.