Ingen vil ha digital-tv

- Norge står foran et ganske dramatisk veivalg. Konklusjonen min er at det er helt utrolig hvis frekvensene som er til overs går til tv, sier Mattias Peter i Ice.

Peter taler på et møte i regi av Abelia, hvor ulike aktører kan uttale seg om den såkalte digitale dividende. Det viser seg at svært få mener vi skal ha mer høyoppløselig tv i Norge, selv om Svein Aarvik, administrerende direktør i NTV, prøver å overbevise sine tilhørere om at Norge er best tjent med et bedre og bredere bakkenett.

Det er Norges digitale gull som står på spill når frekvensene skal fordeles etter at det analoge bakkenettet skrus av. Frekvensene har høy verdi, og kan gi aktørene som får hånden om dem en gullgruve.

- Dette er en viktig bit av frekvensene, vi kan kalle det "indrefileten". Frekvensene er veldig gode, og har gode utbredelsesegenskaper. De kan overføre en ganske høy mengde med data, sier seksjonssjef Aslaug Hagestad Nag i Post- og teletilsynet.

- Legger seg flat

Nag har vært med i en arbeidsgruppe bestående av Samferdsels- og Kulturdepartementet, Post- og teletilsynet og Medietilsynet, som har utarbeidet en rapport om den digitale dividenden. Rapporten ble levert til høring 1. april. Høringsfristen er 31. juli.

Det som gjør rapporten omstridt at den ikke gir en anbefaling om hva frekvensene skal brukes til, men foreslår en teknologinøytral auksjon. Mange mener det vil føre til at den med mest penger vinner. Torleiv Maseng ved Forsvarets forskningsinstitutt mener arbeidsgruppen legger seg flat i rapporten.

- Dette er et fagutvalg, de bør kunne fortelle samfunnet hvordan man skal bruke så viktige ressurser som disse frekvensene. Og det er ikke til mer tv. Det trenger vi absolutt ikke, sier han til Computerworld.

Hdtv

Vanskeligheten med de frigjorte frekvensene er at den mest attraktive delen, mellom 790 og 862 MHz, bare kan benyttes til ett formål. Der slåss kringkasting, mobil tv og mobilt bredbånd med hverandre om samme bein. Aarvik i NTV mener det er kringkasting som bør få disse frekvensene, som en utvidelse av det digitale bakkenettet for å gi nordmenn bedre tilgang til høyoppløselig tv.

- Vi går inn i tidsalderen til digital tv. For å kunne sende mer høyoppløselig tv må vi ha flere frekvenser. Det digitale bakkenettet har veldig høy dekning i Norge, men kapasiteten er på dette tidspunktet lav. NRK og de andre store kringkastere er avhengig av flere muligheter i de kommende årene, sier han.

Aarvik mener at samfunns- og forbrukerinteresser taler for at frekvensene tildeles det digitale bakkenettet. NTV har allerede en landsdekkende distribusjon, som kan utvides med de nye frekvensene. Det skal ikke være den tykkeste lommeboka som bør få dem, men disse samfunnsinteressene bør avgjøre, mener Aarvik.

Arealdekning

Det er mange uenig i. Mattias Peter i Ice syns det er en veldig ineffektiv bruk av frekvensene, som kan gi mye mer når de anvendes til andre formål. Han ber også myndighetene om å tenke seg godt om før de gir bort frekvensene.

- Disse lavere frekvensene er en naturressurs som kan brukes bare én gang. Her må Norge tenke seg om for å finne ut hva man vil, sier han.

Det beste ville være å bruke det til mobilt bredbånd, mener Peter. Fordelen med lave frekvenser er at hver basestasjon har stor dekningsgrad. Det betyr at man i Norge kan få en god mobil bredbåndsdekning.

- Vi har egentlig ekstremt lav arealdekning på moderne mobile tjenester. Selv om de dekker 90 prosent av befolkningen, har vi bare 20 prosent arealdekning. Derfor mener jeg vi skal bruke frekvensene på dette.

En annen mulighet er å velge den ”danske løsningen”. Danmark har bestemt seg for å vente med dele ut noen av frekvensene. Begrunnelsen er at det kan være fornuftig å vente til den teknologiske utviklingen har kommet litt lengre. Men det mener arbeidsgruppen ikke er en god løsning for Norge, ifølge Nag.

- VI mener at hvis vi har en nøytral utlysning av 790-862 MHz nå, kan det senere komme ny teknologi som kan kjøpe opp disse frekvenene, sier Nag.

Les også: Klar for kamp om gullet