Inngjerdet musikksalg

I går lanserte verdens største programvareselskap den nye versjonen av mediespilleren Media Player. Det nye i versjon 11, utover den vanlige opprustingen av grensesnittet, er en tett kobling mot nettbutikken Urge.

LES OGSÅ: Microsoft ypper seg mot Itunes

Trekket er logisk, ettersom forretningsmodellen er den samme som den Apple følger med sine tett sammenvevde Ipod/Itunes-modell. Forskjellen er at Microsoft trenger tredjepartsleverandører for både musikkbutikken og spillere, inntil Zune kommer på banen.

Inntil Zune lanseres, er det spillere fra Creative og Iriver som spretter opp på reklamen på Microsofts nettsider. Når Microsofts egen spiller kommer på banen, bør man forvente en rimelig solid dose brask og bram, men det spørs om det holder.

Analytikerne er enige om at det her er mye upløyd mark. Apples dominans er ikke evigvarende, fordi markedet fortsatt er ganske lite og skal vokse seg veldig mye større.

Apple skryter av at Itunes har solgt 1 milliard låter. Men regnet over de tre årene butikken har eksistert, er det ikke det så fryktelig mye. En mer talende statistikk viser at den gjennomsnittlige Ipod-eier har musikk kjøpt omtrent 15 låter på Itunes, og det er et vel så interessant tall.

Når Media Player 11 og etter hvert Zune nå hauses opp av det mektigste salgsapparatet i verden, er det Microsofts eget WMA-format som kjøres fram.

Troen på dette formatet er åpenbart stor. Partneren Zune har bundet seg til forretningsmodell der det ikke går an å legge musikken over på verdens desidert mest populære musikkspiller.

Creative og Iriver er som konkurrenter til Ipod de som trolig har mest å vinne på denne modellen. Kunder på Itunes får som kjent ikke lov til å velge en annen mobil musikkspiller enn Itunes. Disse aktørene ser dermed håp i koblingen til Microsoft og en musikkbutikk med godt utvalg.

Men hva med Microsofts medieformat? Både Apples AAC og Microsofts WMA er teknisk sett bedre formater enn det mer komprimerte mp3. Men som historien har vist (DAT, Betamax) er ikke kvalitet nødvendigvis avgjørende.

Erfaringene med Ipod viser at det til tross for alle iherdige framstøt fra Apple, er mp3 det vinnende formatet også på denne spilleren. Fildeling, cd-samlinger og uavhengige nettbutikker som selger rene mp3.filer er den enkle og logiske forklaringen.

Men når skal dette konvergerte data/elektronikk/musikk-industrikomplekset ri av seg barnesykdommene? Koblingen mellom bestemte spillere, formater og nettbutikker er en gedigen bremse for det som kunne vært et stort, enkelt og oversiktlig marked. Og med mobilbransjen på full fart inn, er det liten grunn til å tro at bindingsmodellene blir færre.

Så lenge de største aktørene fortsetter å dyrke disse proprietære forretningsmodellene kombinert med forbrukerfiendtlige former for kopibeskyttelse, vil den store kundehopen snu ryggen til og finne musikken sin andre steder.