Lær ungene å skape

Først et tilbakeblikk: Høsten 1975 ble spesiell for fire realklasser i Oslo. To av dem på Ris gymnas og to på Vahl. Elevene i disse fire klassene ble de første i Norge med databehandling som tilvalgsfag i matematikk. Jeg gikk i 3RA og var altså blant de første gymnaselevene som lærte å programmere på skolen.

Maskinen var en Mycron-1 med termisk skriver som også hadde tastatur, husker jeg rett. Om den hadde skjerm, husker jeg ikke. Men den hadde en optisk kortleser.

Først skrev vi programmer for hånd, så kodet vi dem etter en tabell og skrev dem manuelt på "hullkort" i binær kode. Det høres rimelig kjedelig ut, men vi syntes det var gøy. Blant annet konkurrerte vi om å lage et fungerende Mastermind-spill på færrest mulig kort.

Så hopper vi til dagens situasjon. Barn introduseres til sin første datamaskin fra babystadiet – eller er det bare jeg som har vært en dårlig far? Da guttungen ble litt eldre, ble det Nintendo Gameboy og Playstation Portable. Når jeg nå ser ungene i nabolaget i parken eller trikken, sitter de med smarttelefoner.

Jeg vet ikke hvilken alder de er når de får dem, men sønnen i mitt hus har vel hatt pc i hvert fall fra han begynte på skolen. Og hadde han ikke hatt, ville han vel blitt introdusert for pc eller nettbrett der. For alt hva jeg vet skjer dette til og med i dagens barnehage.

Men så begynner det kjedelige. Ungene skal lære Word, Excel og Powerpoint. Av lærere som ikke kan Word, Excel og Powerpoint. Så skriver de stiler, løser oppgaver og presenterer de kommende årene, mens de lærer seg digital kompetanse hjemme når de er på sosiale medier eller spiller med hverandre.

Skolen lærer elevene å bli digitale forbrukere. Og det er for så vidt greit, en syvåring bruker antakelig mer tid på komme opp til tastaturet på minibanken enn på å ta ut penger raskere enn bestefar.

Du skjønner hvor jeg vil? Hvorfor skal ikke elevene få lære hvordan datamaskiner fungerer? De behøver ikke tvinges til å håndtere binærkode for å gjøre det. Datamaskiner er ikke magiske, de er logisk bygget opp. (Ja, i prinsippet, da).

Hvorfor skal ikke barna få lære hvordan de kan få den elektroniske logikken i tale. Og bruke den til noe. Alle er ikke interesserte i programmering, selv om Lær Kidsa Koding har stor suksess, både på skoler og fritidsklubber. Og til og med i Donald Duck.

Hvorfor skal ikke ungene få spille Minecraft og andre kreative "byggespill", men også League of Legends og FIFA? Så lenge poenget er at de lærer å samhandle og kommunisere, men også å bygge og legge strategi. De blir ikke nødvendigvis gærne massemordere av det.

Jeg har nevnt LKK, men også IKT-Norge jobber for å styrke it-kunnskap og kompetanse i skolen. Jeg siterer administrerende direktør Heidi Austlid om innføring av koding som valgfag:

"Grunnleggende kompetanse i koding må inn i skolen og brukes som metode i alle relevante fag. Dette er viktig for å gi dagens unge grunnleggende forståelse for hvordan samfunnet fungerer. Koding gir verdifull kompetanse i kommunikasjon og problemløsning. Samtidig er det viktig å motivere unge til senere teknologistudier og gode teknologiskapere".

Jeg skulle ønske jeg kunne sitere skolemyndighetene på det samme, og for den saks skyld fagforeninger for lærere og it-folk. Norske it-virksomheter skal "bli den nye oljen".

For å få det til må noen dinosaurer dø.

Frank Johnsen begynte i it-bransjen i 1984. Han ble reddet av Compuetrworld i 1996, og har vært journalist siden da.