Pass språket ditt
FRANKS FRITEKST: Datamaskiner spiller sjakk, de styrer biler og busser, forteller deg hva du trenger når du går forbi butikken og er dumme som brød.
Hva! Dumme? Mens diskusjoner går i all verdens intellektuelle, økonomiske og andre samfunnsorienterte fora og media om maskinene snart er mer intelligente enn oss mennesker og hvor det fører oss, påstår jeg noe annet? Hvem er det som er dum her?
Det er skrevet mange bøker om dette temaet, mange av dem interessante. Men det mest interessante er hva det betyr for deg. Og ikke minst din virksomhet. Det er lett å la seg fascinere av teknologi, jeg er like fascinert i dag som da jeg møtte min første datamaskin som tiåring på slutten av sekstitallet.
Som så mange andre entusiaster kaster jeg meg over fantastiske digitale verktøy med stadig flere muligheter til å gi oss bedre liv. Og til å leve ut nerdegenet, selvsagt.
Men dermed er det ikke sagt at alt er like nyttig og anvendelig. Eller like fantastisk. Eller intelligent. Tenk på dotcom-tiden, hvor økonomien ble snudd på hodet fordi alt var "nytt og fantastisk". Husker du at bedrifter ble målt på hvor mye penger de greide å svi av, og at hva de tjente var uinteressant?
Bedre nå, hvor vi har vent oss til netthandel. Hvor Big Data kan analysere milliarder av transaksjoner og handlemønstre. Hvor ekstremt hurtige datamaskiner med utrolig avanserte algoritmer kan analysere ikke bare i sanntid, men kanskje også forutse hendelser. Som for eksempel et hjerteinfarkt.
En venn av meg vil pensjonere seg i Japan. Begrunnelsen er enkel: Der har de kommet lengst i pleie- og velferdsteknologi. Alle som har vært i Japan vet at til og med på den mest lugubre sjappa er toalettet flere hakk mer avansert enn en rull på veggen. Og allerede nå er tilbudet om hjemmehjelp fra japanske roboter muligens større og bedre enn i de fleste hjemmetjenester basert på menneskelig arbeidskraft.
Jeg tror nok at jeg vil foretrekke at understellsbehandling av meg ble utført av maskiner. Det er liksom ikke fullt så flaut. Men på den annen side vil jeg nok heller bli strøket over pannen eller holdt i hånden av et menneske, ikke en robot.
For uansett hvor utrolig mye bedre datamaskiner blir til å telle, beregne, analysere, finne relasjoner, måle og føle, og alt annet som skal til for å bli bedre enn oss mennesker på IQ-tester, kjøre bil, spille sjakk og what not; så er de ikke mennesker og kommer neppe bli det på en stund.
Stikkord: Nevrologi. Vi vet en del om hvordan hjernen fungerer. Sånn cirka noen prosent. Og av det klarer vi å gjenskape enkelte prosent ved hjelp av datamaskiner. For ikke å snakke om hvor lite vi vet om magen og dalstroka nedafor. Uten forkleinelse for gastrologienterologien: Det er flere nevroner der nede enn i hjernen, har en psykiater fortalt meg.
Og da er jeg kommet frem til tittelen om å passe på språket. Er det noe datamaskiner er helt elendige på, er det språk. Jeg har fulgt språkteknologi siden de første stavekontrollsystemene dukket opp på åttitallet. Mye er blitt bedre. Og mye er blitt verre.Joda, nevrale nettverk og masse forskning på alternative dataløsninger som kan bli "menneskelige" har pågått i mange tiår. Men fortsatt er datamaskiner slett ikke mennesker. Bare se på IBMs fantastiske Watson, som vinner i sjakk og Jeopardy og kan analysere og resonnere bedre enn oss mennesker. Men som nok ikke er en av oss for det.
Er det noe datamaskiner er helt elendige på, er det språk.
Ord endrer mening, metaforer og bilder like så. Setninger må forstås i kontekst, og konteksten endres med tid, med geografi, klasse, politikk, filosofi, alder, alt mulig som en stakkars datamaskin kun kan finne ut av ved hjelp av algoritmer og maskinlæring. Datamaskiner håndterer logikk. Det betyr igjen at de kan finne ut av det som ikke er logisk, eller som avviker. De kan mer også, men det får holde her i kommentaren. Men er det noe som knapt finnes logisk, så er det språk. I tillegg er språk i evig endring.
Et eksempel er at "bjørnetjeneste" går fra å bety at en velment handling fører til skade til å bety noe fint, kanskje som en "bamseklem". Så er det vel at mange ikke lenger kjenner til fabelen om bjørnen som skulle vifte vekk en flue fra sin herres ansikt, men dreper ham med slaget. Det finnes masser av slikt i alle språk, og det endrer seg hele tiden.
Finnes det noe mer irriterende (i alle fall for oss språknazier) enn å bli presentert maskinoversatt ræl? Enten det dreier seg om app-er og programvare, eller i presentasjoner, og da særlig av virksomheter og deres produkter eller tjenester. Siden datamaskiner sysler med logikk, og språk i liten grad gjør det, er det svært vanskelig å lage fungerende datasystemer for språk. Som Google Translate er et eksempel på. For ikke å snakke om stavekontrollen deres. Mens oversettelsene kan være til hjelp, mener jeg stavekontrollen gjør mer skade enn gagn. (Se bjørnetjeneste).
Det virker bare dumt, og at det er oversettelsesprogrammet som er dumt, ser ikke kunden din. Kunden ser at det er du som er dum.
Konklusjon: Bruk en skikkelig oversetter som kan språket om du vil presentere noe viktig på et annet språk. Les korrektur. Gjenta. Gjenta igjen.
PS: Finner du noen språkfeil i denne artikkelen er det jeg som er dum.
Frank Johnsen begynte i it-bransjen i 1984. Han ble reddet av Compuetrworld i 1996, og har vært journalist siden da.