Sikkerhet, valg og sport og sånt
FRANKS FRITEKST: Skal du ha hundre prosent sikkerhet, bør du kvitte deg med datamaskiner, strøm, naboer, mat og drikke og andre mennesker.
Det handler om tillit. Først må jeg dessverre plage leseren med å vise til en herværende valgkamp som de fleste her til lands ikke kan påvirke; langt mindre stemme i selve valget. Samtidig dekkes valget til de grader av norske medier, at det virker å være det viktigste som har skjedd i Norge siden tyskerne dro.
Kanskje med unntak av alt styret rundt en av landets skiløpere. Det har også noe med tillit å gjøre. Og hvem du velger å tro på.
Tilbake til USA. Vi har vel fått med oss at dette er et svært splittet land, politisk, ideologisk, kulturelt og i forhold til levekår. Det gir seg utslag i at årets presidentvalgkamp har inneholdt så mye rart at det har gitt tabloide medier mye gratis stoff. Muligens er det årsaken til den massive dekningen.
Men når både den amerikanske valgkampen og Johaugs eventuelle skyld i doping blir debattert og analysert, ikke bare smurt utover med krigstyper, står vi igjen med det jeg begynte med: Det handler om tillit.
Og hva har det med it å gjøre? Svært mye. Sikkerhet er en gjenganger når det gjelder informasjonsteknologi. Og sikkerhet er i siste instans basert på nettopp tillit.
Da jeg begynte i it-bransjen var ikke virus noe som fantes. I alle fall ikke på datamaskiner. De var jo svært sjelden i nettverk, pc-er kommuniserte stort sett bare via disketter og ikke var det nødvendig å hefte seg med sånne ting som innlogging elle beskyttelse av data. Kontoret ble jo låst om kvelden.
Det store sikkerhetsproblemet på åtti-tallet var faktisk å få folk til å ta sikkerhetskopier. (Sidesprang: Det er kanskje fortsatt et stort problem, det er ikke mer enn noen uker siden jeg måtte hjelpe en ung student med å hale frem et halvt års arbeid fra en minnepinne).
Hvorfor var det vanskelig å få folk til å forstå at backup ikke er feigt? Jo: tillit. Når du har betalt godt over 50.000 kroner for en maskin og et regnskapsprogram, så vil du gjerne ha tillit til at utstyret har så god kvalitet at det ikke skjer noe feil.
Siden har det ballet på seg. Jeg er neppe den eneste som har vært hos en kunde for å rydde opp etter et virusangrep og har levert en rapport om hvordan dette har skjedd, skader som er forårsaket og hva som kunne gått enda verre. Og konkludert med at virksomheten i det minste bør installere virusbeskyttelse.
Jeg er vel heller ikke den eneste som har fått høre fra direktøren at vi datafolk skriver regninger med gaffel, og noe sånt antivirus-greier har de ikke råd til. Tillit/mistillit der altså.
"Sikker som banken". Dette noe gammelmodige uttrykket kan det raljeres mye over med henvisning til ymse kriser de senere årene. Men da bankvesenet oppsto og utviklet seg, var sikkerhet en svært vesentlig faktor. Ole Høiland fikk med seg 64.100 speciedaler i 1835 etter å ha kommet seg inn i hvelvet i Norges Bank, er bankenes sikkerhet blitt stadig bedre.
Og nå har vi alle tillit til bankene. Ikke nødvendigvis tillit til at de ikke hjelper skattesnytere eller bidrar til forretninger som ikke tåler dagens lys, men vi stoler på bankkortene våre og bankenes it-systemer. Så stor tillit har de aller fleste at vi nå bruker Bank-ID til å logge oss inn i offentlige systemer for enten å sjekke hvordan avkommet gjør det på skolen, skatten vår eller hvordan det står til med pensjonen.
De færreste, med unntak av Computerworlds lesere (blunkesmilefjes), forstår egentlig hvordan systemene fungerer og enda mindre vet hvordan sikkerheten er implementert.
Like fullt har vi tillit til at dette virker og er sikkert. Vi har faktisk så stor tillit til banker og nettbutikker at vi handler varer fra hele verden på nett.
Klisjéen om at intet er så vanskelig å bygge og så lett å ødelegge som tillit, er fortsatt gyldig.
Vi står nå overfor en enorm teknologisk utvikling hvor selvkjørende busser og biler bare er en liten del. Tingenes internett er på full fart inn i hjem og bedrifter. Når kjøleskapet/hytta/rengjøringsroboten og han der oppe vet hva som er tilkoblet nettet, gir det oss en rekke fordeler.
Men bare om vi har tillit til teknologien. It-bransjen er klar over det. Så spørs det hvordan de bygger denne tilliten.
Frank Johnsen begynte i it-bransjen i 1984. Han ble reddet av Compuetrworld i 1996, og har vært journalist siden da.