Intelligente tanker. Eller?

Jeg ble utfordret til å skrive en kommentar om kunstig intelligens (AI – artificial intelligence, som det refereres til i ingressen), og kastet meg over det siste av forskning, rapporter fra de-du-vet-som-bestemmer-fremtiden, altså Google, Facebook, de store internettleverandørene, sikkerhetstjenestene og myriader av startups på området.

I stedet for å forsøke å sammenfatte hva du selv kan lese deg til av samme materiale, velger jeg heller å skrive om mitt inntrykk av hvor vi står når det gjelder kunstig intelligens. Eller intelligens utenfor biologiske hjerner, som vel er mer riktig.

Historie alltid er viktig for å forstå nåtiden – slikt hevder eldre og erfarne mennesker overfor yngre som tror de har funnet opp selve livet. Jeg må derfor få peke på noen av de forsøkene på AI (beklager, jeg greier ikke å skrive "kunstig intelligens" flere ganger) som vi har sett til nå.

Og for at dette ikke skal oppfattes som en historietime: Det er dagens enorme datakraft, effektive nettverk, avanserte systemer for stordata, fantastisk sensorteknologi og mange andre fremskritt som gjør at vi kan snakke om AI og kanskje bare "intelligens" på helt andre måter enn før.

Så til historietimen: Datamaskiner har siden transistoren ble oppfunnet stort sett vært baserte på binære systemer (null og en/av og på) som kan manipuleres på forskjellig vis gjennom lag på lag av grensesnitt (forferdelig ord) til å kunne la seg betvinge av mennesker og utføre arbeid mye raskere, og som oftest mer nøyaktig, enn oss kladeiser av kjøtt og blod.

På nittitallet var Japan fremst innen forskning på intelligente systemer. De kunne frigjøre seg fra våre tekstbaserte systemer som igjen dro på det binære, og bruke sine bildeforståelser av språk til å programmere i tre og fire dimensjoner. Kanskje for å etterligne hjernens nevroner. Jeg har ikke funnet noen suksesshistorier om dette på denne siden av 2000.

IBMs systemer med enorm datakraft ble vel det neste store. Deep Blue med sjakk og Jeopardy, og dagens fantastiske Watson viser hvordan kraft og gode algoritmer kan gjøre fantastiske ting vi knapt så for oss for ikke så mange år siden. Men er de intelligente?

Her er jeg høflig og nevner ikke de utallige forsøkene fra Lotus, som IBM eier fullt og helt, på å gjøre de mest utrolige ting med språk og analyse in absurdum.

Kort og greit: Det har aldri vært samsvar mellom forskingsavdelingene i Lotus og deler av IBM, og hva du kan forvente at en bruker skal kunne tåle av brukeruvennlighet, fornærmelser og digital lidelse. Om du ikke tror meg, fordi du ikke har vært utsatt for Notes; hvor mye programvare har egne hatsider? Det skal sies at ihatelotusnotes.com var morsommere før da millioner av brukere led under Notes. Nå er vel ikke så mange, men det er noen igjen.

Mange forveksler maskiners intelligens med at de kan styres av avanserte algoritmer, altså forhåndsdefinerte regelverk som kan være aldri så detaljerte, men som neppe kan defineres som "intelligens".

Her kan det passe å minne om at det som måles i IQ-tester stort sett er evnen til å løse IQ-tester.

Det som måles i IQ-tester stort sett er evnen til å løse IQ-tester.

Maskiner som kan lære av sine feil eller komme rundt problemer har vi hatt i mange år. Det er ikke det samme som at de er intelligente. Men det er noe markedet spør etter. Og svaret er ofte slik min tidligere kollega Clas Mehus sa det så fint på Facebook forleden. 2015: Vi har en maskin eller to som gjør noe. 2017: Vi har brukt roboter i en årrekke.

Du aner nå hvor denne teksten er på vei? Jeg mener at så lenge "maskinintelligens" defineres som evnen til å løse uventede oppgaver og oppnå mål uten å ha en algoritme som skjema, er vi ikke bare født bak en dass, men også tapt bak en vogn.

Denne intelligensen vil fortsatt være begrenset til maskiner som gjør ting bedre enn oss, mekanisk eller rutinemessig. Kanskje innen analyse og slikt.

Men skal maskinene kunne hevde seg med intelligens slik vi har det, og for den saks skyld rundmark, frosker, grevlinger og andre dyr, så må maskinene kunne håndtere alle andre x-er enn IQ.

Vi er kommet svært langt innen hjerneforskning. Nå forstår vi enda flere brøkdeler av hva som foregår der oppi pappen. Med noen unntak, Trump ikke nevnt.

Like fullt har vi kanskje flere nevroner i mageregionen. Hva de holder på med, og hvilken forbindelse de har til vår hjerne med bevissthet og følelser vet vi ikke så mye om.

Mennesker har mange flere områder å fungere på som ikke bare dreier seg om IQ. Det er snakk om sosiale antenner, medfølelse, evner til å jobbe sammen, politiske ståsteder, kultur i enhver forstand og en masse annet som skiller oss fra brunalger. Og datamaskiner.

Mennesker har mange flere områder å fungere på som ikke bare dreier seg om IQ.

I stedet for at vi siklende lar oss imponere over at Googles eksperimenter ser ut til å utvikle grådighet og egoisme (må jeg nevne Ayn Rand og USA), burde vi ha mange og store diskusjoner om hva slags intelligens vi trenger fra maskiner. Hvordan vi sikrer at de har moralske og etiske "tanker" vi kan være enige med. Det holder ikke med Isaac Asimovs robotlover lenger, for de tror jeg ikke Google og de andre har tenkt å følge:

1. En robot tillates ikke å skade et menneske eller passivt la et menneske komme til skade.
2. En robot må følge ordre gitt av mennesker bortsett fra når slike ordre kommer i konflikt med første lov.
3. En robot må verne om sin egen eksistens såfremt slikt vern ikke kommer i konflikt med første og andre lov.

Frank Johnsen begynte i it-bransjen i 1984. Han ble reddet av Compuetrworld i 1996, og har vært journalist siden da.