Sesongåpning på brunt møterom

Julen starter stadig tidligere, i fjor tror jeg den begynte i september en gang. I alle fall i kjøpesentre og handlegater. Skal bli interessant når handelsstanden får til en buffer overflow av typen "julen 2021 starter i november 2020". Når det gjelder sesonger og vær, skifter det i Oslo mellom vinter og vår oftere enn en DAB-radio hikker i en bil på tur i Norge.

Slike tanker gjør jeg meg der jeg strever meg gjennom parken på vei til det brune serveringsstedet på hovedstadens østkant. Der skal jeg møte mine venner Konsulenten, SysAdmin01 og Sysadmin02, og vi skal debattere og løse verdensproblemer innen it. Og selvfølgelig implementere GPP-protokollen etter hvert. (GPP = generelt pissprat).

Parken har vært utsatt for vinter/vår-syndromet og minner mer om en myr enn en park. Det gjelder også gangveiene. Jeg sniker, hopper, spretter og skifter stadig retning for ikke å bli mer våt i sokkene enn nødvendig. Omtrent som Yahoo og andre internettselskaper som ikke heter Google eller Facebook.

Sånn noenlunde vel gjennom en prøvelse på linje med å bytte CMS, ankom jeg serveringsstedet. Mine venner var til stede, som forventet. Men det var også smekkfullt med halvkjente og ukjente. Det var ikke forventet.

Stambordet vårt hadde flere stoler enn til vanlig, og på noen av dem kjente jeg igjen både Ithild, Filgunn og Elge. For nye lesere, eller for dem med dårlig hukommelse: Ithild heter egentlig Audhild og er ansvarlig for kvalitetssikring i bedriften hvor Konsulenten er innleid til dobbelt honorar. (Og han er dyktig: Egentlig var det innføringen av Lotus Notes han skulle stå for. Nå har han stått for avviklingen av det, og gudene skal vite hva han holder på med).

Ithild er en slags forlovede med Konsulenten, skjønt ingen av oss forstår hva de ser i hverandre. Der hun vil hevde at mor Nille er en stein, vil han spørre om hvem som steinet mor Lille. SLA-en deres har blitt sagt opp og reforhandlet flere ganger. Blant annet på grunn av Filgunn, som heter Gunn, men har fått klengenavnet som følge av at hun har ansvar for arkivering, backup og alt slik som andre bedrifter for lengst har outsorcet.

Der hun vil hevde at mor Nille er en stein, vil han spørre om hvem som steinet mor Lille.

Ithilds siste SLA-oppsigelse kom på et julebord hvor hun tok Konsulenten i å rote i feil hyller. Altså Filgunns. Så jeg syntes det var litt rart at begge kvinnene satt ved samme bord. Hvor også Elge, Konsulentens assistent hadde fått plass. Han heter Helge, men har fått oppnavnet som følge av sitt binære forhold til alkohol: Det går ned, men kommer fort opp.

- Hva er det som skjer, spurte jeg. SysAdmin01 tok ordet og forklarte at julebordet til bedriften de nevnte jobber i, først hadde kansellert det før jul, men på grunn av mye sutring og senket produktivitet hadde de gått med på å arrangere det likevel. I februar. Det er forresten Konsulenten som står bak produktivitetsrapportene.

– Først et herlig høykvalitets julebord arrangert med millimeterpresisjon, hvor min forlovede ledet planlegging og gjennomføring. Så et nachspiel i litt løsere former, hvor jeg har medansvar sammen med "han som sier nei", fortalte Konsulenten. Men uten å fortelle hvordan han hadde fått økonomisjefen (nei-mannen) til å gå med på tilleggsbevilgninger i klassen offentlige it-prosjekter.

For eventuelle nye lesere kan jeg også kjapt presentere de to administratorene. SysAdmin01 jobber i en bedrift med hovedkontor i feriehus i Sør-Frankrike, avdelingskontorer på Gol og ved Saltstraumen. Han er litt gjerrig, og har et firma på si. SysAdmin02 er gjennomsertifisert i det meste. Han har flere trebokstavsforkortelser på visittkortet enn en engelsk adelig krigshelt.

Kjære unge venn, det der er helt uinteressant.

Tilbake til referatet fra bordet, som var gått i GPP-modus allerede. Elge hadde vært uforsiktig nok til å kommentere Konsulentens nye smartklokke, som visstnok er verdens åttende underverk og innkjøpt via forbindelser i Kina omtrent i lanseringsøyeblikket.

– Åssen er den på trening, helse og sånne kroppslige greier, hadde Elge ytret.

– Kjære unge venn, det der er helt uinteressant. Dette vidunderapparatet kan håndtere det meste som til og med hva mobilprodusentene ennå ikke har drømt opp. Men det er ikke poenget. Poenget er at jeg kan vise verden at jeg har stil og er mer moderne enn de fleste. Dessuten kan den håndtere epost, sms, Twitter og alskens annen kommunikasjon jeg må forholde meg til, svarte Konsulenten og la til:

– I tillegg forteller den meg hva klokken er. Og nå er den fem på gå hjem for deg.

Frank Johnsen begynte i it-bransjen i 1984. Han ble reddet av Compuetrworld i 1996, og har vært journalist siden da.