Tunge tekster
FRANKS FRITEKST: Forbrukerrådet har nylig avholdt en opplesning minutt for minutt av brukervilkår og personvernerklæringer som en gjennomsnitts mobilbruker utsettes for.
Teksten skal ha vært lenger enn det gamle testamentet i Bibelen. 250.000 ord. Det ga meg litt å tenke på.
I et tidligere liv jobbet jeg i et firma som importerte og solgte programvare. På åttitallet var det først og fremst piratkopier som var vårt store problem. Ikke at det direkte var mange skurker som stjal, men kundene skjønte ofte ikke hvorfor de skulle betale for noe som enkelt lot seg kopiere.
Det er et tankekors at vi etter at brukerne ble dressert til å betale for programvare av Microsoft, Apple, IBM, Oracle og de fleste andre i programvarebransjen, nå er tilbake til at dette skal være gratis. Skjønt «gratis» i disse tider betyr noe sånt som at du blir bombardert med reklame, får alle personlige data spredd veggimellom eller at alt du gjør på nett blir registrert av store selskaper. Og du aner ikke hva det vil bli brukt til.
I utgangspunktet er det slett ikke galt at det opprettes en avtale mellom den som utvikler og leverer programvare og kunde eller bruker. En avtale hvor begge parters rettigheter og plikter er avklart. Det som er problemet, og som Forbrukerrådet retter fingeren mot, er at selv med juridisk embetseksamen og krypteringsutdannelse fra Etterretningstjenesten er det omtrent ugjennomtrengelige tekster i slike avtaler.
Jeg skal avstå fra eksempler her. Har du sett en slik tekst, og det har du: Sett, men aldri orket å lese i sin helhet, så skjønner du at vi brukere nærmest daglig skriver under på at vi når som helst kan havne i dype saltgruver eller se hus og heim forsvinne i retning Panama. Eller hva nå enn som står i disse avtalene.
Selv har jeg en gang lest igjennom en hel lisensavtale fra Oracle. Det er mange år siden, men det hender jeg våkner svettende i fosterstilling med hikst og krampegråt den dag i dag. Selv om jeg fikk betalt for å lese teksten og vurdere om vilkårene var akseptable, ønsker jeg meg ikke å gjenta øvelsen.
En kuriositet er det dog at det hender at deler av slike tekster blir noe nær interessante. Eller i det minste litt festlige. La meg sitere fra en Oracle-avtale (jeg vet ikke om dette i seg selv er et brudd på avtalen):
"You are not a citizen, national, or resident of, and are not under control of, the government of Cuba, Iran, Sudan, Libya, North Korea, Syria, nor any country to which the United States has prohibited export. You will not download or otherwise export or re-export the Programs, directly or indirectly, to the above mentioned countries nor to citizens, nationals or residents of those countries. You are not listed on the United States Department of Treasury lists of Specially Designated Nationals, Specially Designated Terrorists, and Specially Designated Narcotic Traffickers, nor are you listed on the United States Department of Commerce Table of Denial Orders."
Slikt gir et pusterom i en ellers tung tekst. Som gjerne bruker hundrevis av ord på hva du får lov til og ikke når det gjelder bruk av programvaren. Og ikke minst hva du skal betale for. IBM hadde for mange år siden avtaler som gikk ut på at de skulle ha prosenter av kundens omsetningsvekst. Eller Oracles intrikate lisensbetingelser for databaser, som etter at flerkjerneprosessorer og virtualisering gjorde at det nesten ble umulig å regne ut lisenskostnadene.
I tidligere tider var Borland et kjent navn i bransjen. De lagde utmerket programvare og solgte den relativt rimelig, og med enkle vilkår. Se her:
"You must treat this software just like a book, except that you may copy it onto a computer to be used and you may make archival copies of the software for the sole purpose of backing-up our software and protecting your investment from loss.By saying "just like a book," Borland means, for example, that this software may be used by any number of people, and may be freely moved from one computer location to another, so long as there is no possibility of it being used at one location while it's being used at another or on a computer network by more than one user at one location. Just like a book can't be read by two different people in two different places at the same time, neither can the software be used by two different people in two different places at the same time".
Tenk om dagens programvare kunne lisensieres like enkelt. Da ville det vel hos Facebook, Google og de andre hete: "Bruk denne app-en som du har lyst til. Vi vil imidlertid overvåke deg, din familie, din bedrift og dine kolleger døgnet rundt. Og vi har ikke tenkt å fortelle deg hva vi bruker dette til".
Litt nifst, eh?
Frank Johnsen begynte i it-bransjen i 1984. Han ble reddet av Computerworld i 1996, og har vært journalist siden da.
