Alle demoers mor, insekt-IoT, digital dirigent

Alle demoers mor

Vanligvis ser vi framover i denne spalten, for å vise smarte, interessante, eller bare kuriøse ting som kanskje eller kanskje ikke blir hverdagslig teknologi rundt neste hjørne. Men av og til kan det jo være vel så interessant å se bakover, og tenke over samtiden, sett fra en fjern fortid. Det skal vi gjøre nå, fordi det er ganske nøyaktig 50 år siden «alle demoers mor» ble holdt i San Francisco, USA.

Den 9. desember 1968 holdt den amerikanske oppfinneren og ingeniøren Douglas Engelbart en 90-minutters presentasjon og demonstrasjon av et system han og teamet hans kalte «oN-Line System», eller bare NLS. Denne demoen resulterte direkte i masser av prosjekter på det myteomspunnete utviklingssenteret Xerox Palo Alto Research Centre (Xerox PARC), og de underliggende ideene påvirket både Apple Macintosh’ og Microsoft Windows grafiske brukergrensesnitt, over ti år senere.

For det var ikke småtterier Engelbarts maskin demonstrerte, mange av dem for aller første gang: Datagrafikk, multiple vinduer, hypertekst, effektiv navigasjon og input av kommandoer, videokonferanse, datamusen, tekstbehandling, versjonskontroll av dokumenter, og flerbruker sanntids tekstredigering. Den samlete listen over funksjoner som første gang fantes på NLS er lengre enn dette, den er litt tung på fagterminologi, men du finner den på Wikipedia.

Dette er en imponerende liste som kan slå sokkene av de fleste, særlig når vi tenker på at databehandling i 1968 i all hovedsak dreide seg om svære beist av noen stormaskiner, som ble programmert med hullkort og delt mellom mange brukere. Hvor framtidsrettet dette var, kan også illustreres med at 1968 også var året da Intel ble grunnlagt og UCLA ble den aller første noden i forgjengeren til det vi i dag kjenner som internett.

Når vi ser på egenskapene til NLS, så er det altså en nær komplett personlig datamaskin med maskinvare og programvare, slik vi er vant med det i dag. Et svimlende tankeeksperiment er å se for seg at Engelbart og teamet hans var aktive i dag og gjorde det samme, bare med dagens utgangspunkt.

For spesielt interesserte, så ble hele demonstrasjonen filmet, med unntak for de minuttene der fotografen byttet filmruller. Her er hele greia, 1 time og 40 minutter:

Insekt-IoT

Tingens internett, IoT (Internet of Things), handler om store mengder av små elektroniske dingser som er koblet til nettet. Ofte er dingsene rene sensorer, som måler noe i omgivelsene der de er, og kan gi eieren mange og nye data om det som overvåkes. Når disse dataene er knadd opp og behandlet, vil de kunne gi ny innsikt som kan gjøre stor nytte.

IoT-sensorer finnes allerede overalt, og i svært mange bransjer og fag. Jordbruket var faktisk tidlig ute på dette området, og der har det vist seg å være mye å hente på å måle temperatur, fukt og annen viktig informasjon for bonden.

Når det kommer til sensorer som ikke er fastmonterte har løsningen fram til nå vært å bruke droner som flyr over markene for å samle inn miljødata. Problemet med droner er at de har en begrenset flytid før de må komme hjem igjen for å lade opp batteriene. Som regel dreier det seg om mindre enn en halvtime før batteriene er tomme. Derfor har forskere ved University of Washington i USA kommet opp med en helt annen løsning: En «ryggsekk» med sensorer som er lett nok til at humler og bier uhindret kan fly med den på ryggen og samle inn miljødata mens de samler mat på jordet.

Denne sensorpakken veier 102 milligram, omtrent det samme som syv ukokte riskorn. Av dette er 70 milligram batterier, noe som er tilstrekkelig for mange timer med datainnsamling. Dette batteriet lades opp trådløst i bikuben eller humlebolet, når insektet drar hjem for natten. Samtidig leses de innsamlete dataene ut av sensorpakken.

Selv om denne løsningen løser dronenes batteriproblem, så er det andre utfordringer forskerne måtte løse. En GPS bruker altfor mye strøm til å kunne brukes i sensorpakken, og posisjonen til målingene er viktig. Dette løste de med å sette opp radiosendere rundt jordet, og så er det en mottaker i ryggsekken som triangulerer signalene for å bestemme posisjonen.

Akkurat nå er lagringskapasiteten til sensorpakken på 30 kilobytes med data. Derfor er den begrenset til å bruke sensorer som ikke genererer store datamengder, men forskerne studerer på å få til en løsning som også inneholder kamera, slik at det er mulig å streame bilder av plantene tilbake til bonden.

Noen vil antakelig si at dette er regulært dyreplageri. Forskerne forsikrer imidlertid at beste praksis for stell og behandling av insektene har vært fulgt. De har også påvist at ryggsekken ikke er til hinder for normal aktivitet, som kontrollert flyging, spising og annen naturlig adferd. I tillegg vil jo dette være nok et insentiv for bonden til å stelle pent med insektene, som jo er helt avgjørende for pollinering av plantene.

Digital dirigent

Det er ikke godt å si hvor vi hadde vært uten musikk. Musikk er viktig for de fleste av oss, og det finnes antakelig en sjanger for hver og en av oss, uansett hvor sær smak vi måtte ha. Vårt spenn går fra elektronika via mainstream til symfonimusikk – det finnes kul musikk som faller i smak hele veien der.

Så finnes det dem som beveger seg utenfor dette området. Komponisten Hilmar Thordarson, som er stipendiat ved Institutt for musikk ved NTNU, blander lyd fra datamaskinen og instrumenter vi finner i symfoniorkestre, som blir til noe helt annet. Problemet hans har vært at datamaskinen har diktert hele fremføringen, både med tanke på innhold, tempo og volum, fordi det ikke har vært praktisk for dirigenten å justere datamaskinen underveis.

Det bestemte Thordarson seg for å gjøre noe med, en gang han fant en hanske på gata, forteller han til Gemini.no, nyhetstjenesten til Sintef og NTNU. Han utstyrte hansken med knapper, akselerometer, gyrometer og magnetometer, som til sammen gjør dirigenten i stand til å styre datamaskinen samtidig som han dirigerer orkesteret.

Hansken kan regulere volumet, styre tempoet, stanse og spole, over trådløs kommunikasjon med datamaskinen. Den har fått navnet ConGlove (Conucting Glove), og inngår i ConDIS (Conducting Digital System), som Thordarson har lagd for å skrive og fremføre «mixed music».

Hansken har allerede blitt brukt i etpar musikkstykker, som har blitt framført flere ganger av dirigenten Halldis Rønning og Trondheim Sinfonietta. Du finner en video av dette nederst på siden med artikkelen hos Gemini. Vi innrømmer glatt at dette blir litt i særeste laget for vår musikksmak, som igrunnen aller helst graviterer mot real rock med strømgitarer i front.