Holografisk 3D-brettspill

Denne uka handler det mest om utvidet virkelighet, teknikken der vi blander datagrafikk og den virkelige verden, for å lage holografier i spill eller mer seriøst vedlikeholdsarbeid i en fabrikk. Og så noe helt annet, selvfølgelig. God helg når den tid kommer!

Holosjakk, noen?

Mange av oss som er så heldige at vi er gamle nok, husker med stor glede den gangen Star Wars kom til et kinolerret i nærheten for aller første gang. Undertegnete var akkurat gammel nok til å komme seg inn på kinoen den gangen, for filmen fikk 12-årsgrense på grunn av «Sterkt lydbilde og voldsom virkemiddelbruk antas å skade sinn hos 7-åringer». Om ikke akkurat sinnsskade, så satte denne filmen virkelig varige spor, hos svært mange av oss.

Det var jo ikke sånn at det ikke hadde vært lagd scifi-filmer før Star Wars, vi hadde filmserien Apeplaneten på tidlig 70-tall, i tillegg til mange ufo- og romreisefilmer opp gjennom hele filmhistorien. Men de satte ikke noe særlig med spor etter seg.

Vi husker Star Wars som et sjokk. Helt fra og med åpningsscenen, der det helt umulig store stjerneskipet ligger på hjul etter det lille romskipet til opprørerne, og deretter en berg-og-dal-banetur over fremmende planeter, prinsesser, dødsstjernen, mange fremmede livsformer og små detaljer med stilig teknologi.

Kanskje det egentlig var på Fram Kino i Bodø i 1977 at gleden over teknologi og hva som kanskje kan gå an i framtiden ble født i en 12-åring, som nå, mange år seinere sitter og skriver om slikt?

Er det noen som husker – den for filmen uviktige detaljen – at Chewbacca og R2D2 spiller et holografisk brettspill mens Luke trener med lyssverdet? Noen må iallefall ha husket det, for nå finnes det en Kickstarter-kampanje som selskapet Tilt Five står bak, som akkurat dreier seg om et holografisk brettspill, forteller nettsiden Digital Trends.

Det selskapet har lagd, er et system bestående av spesielle AR-briller, et spillebrett tilpasset brillene og en «tryllestav» – en spillkontroller. Brillene har ikke innebygde skjermer, men derimot to små projektorer som lyser ut, en foran hvert øye. Selve projektorene er plassert i toppen av brillene, de lyser ned på gjennomsiktige speil som er foran brukerens øyne. Spillebrettet fungerer som et lerret for dette lyset, som reflekteres tilbake til brukeren.

Ved hjelp av snedig bruk av polarisering av lyset, og gode reflektive egenskaper til brettet (85 prosent av lyset som mikroprojektorene lager, blir til datagrafikken som brukeren ser), er resultatet et spillopplegg der spilleren ser 3D datagrafikk på spillebrettet, og resten av den virkelige verden rundt. Sitter det flere spillere rundt brettet, ser alle hvert sitt bilde av holografien, mens de spiller i det samme spillet.

For å generere grafikken må brukeren ha en datamaskin tilgjengelig for å koble brillene til. Til å begynne med skal en vanlig Windows-pc eller en Android-mobil kunne gjøre denne jobben. Tilt Five hinter også om at de i framtiden vil kunne implementere denne funksjonen på annen maskinvare, om det skulle være spesiell etterspørsel om det.

Selskapet har lagd noen spilltitler selv, som følger med maskinvaren. I tillegg har selskapet gjort avtaler med eksterne leverandører av spill, blant andre selskapet Fantasy Grounds, som har rettighetene til klassiske titler som «Dungeons & Dragons» og «Call of Cthulu». Dessverre har selskapet foreløpig ikke gjort noen avtaler med rettighetshaverne til Star Wars-universet, slik at ekte Holosjakk foreløpig ikke er tilgjengelig.

Dette kan altså være en kombinasjon av det beste med dataspill og det beste med brettspill, satt sammen på en måte som gir oss mulighetene som ligger i 3D datagrafikk, mens det sosiale aspektet med å spille sammen med venner rundt bordet blir bragt tilbake. Det hadde vi hilst velkommen, og innerst inne tenker vi jo også at vi vil ha sjansen til å spille Holosjakk på ordentlig – som nå altså er teknisk mulig, det er bare en opphavsrettsteknisk detalj som mangler. Den vil jo selvsagt komme.

Eksperthjelp på stedet

Som vi så i eksempelet over er blanding av datagrafikk og den virkelige verden – AR, «Augmented Reality», eller «utvidet virkelighet» – i forbrukermarkedet som regel forbundet med spill og underholdning. Den formen for AR som fleste privatpersoner har opplevd, er antakelig i spillet Pokemon Go, der dyrene som skal fanges vises som datagrafikk oppå et videobilde av omgivelsene på spillerens mobiltelefon.

Alle forståsegpåere har imidlertid alltid pekt på industrielle anvendelser av AR som den helt store muligheten for denne teknologien. Nettsiden ARS Technica har nylig vist en slik bruk, der selskapet Fieldbit har lagd AR-programvare som gjør enhver vedlikeholdsarbeider på et vannbehandlingsanlegg til en ekspert på alle komponentene i fabrikken.

Programmet blander videobilder av omgivelsene med tekstbobler som viser statusen på komponenter, som temperatur, trykk og annen målerbasert informasjon. I tillegg kan teknikeren velge en pumpe eller en annen komponent, og deretter hva hun ønsker å gjøre med den. Deretter kommer drifts- og vedlikeholdsinstruksjoner hentet fra en kunnskapsdatabase opp i skjermbildet. Om ikke databasen har instruksjonene, vil programmet kunne kontakte en menneskelig ekspert som tegner på skjermen og gir stegvise instruksjoner til hvordan oppgaven skal løses. Deretter havner disse instruksjonene i kunnskapsbasen for senere bruk.

Fieldbit jobber med å lage en bildegjenkjenning slik at instruksjoner for komponentene dukker opp automatisk sammen målerdataene, og da har vi en helautomatisk manual som alltid er slått opp på riktig side når teknikerne går rundt i fabrikken.

Det er lett å tenke seg en universell kunnskapsdatabase koblet til dette programmet. En slags Wikipedia for alle tingene vi omgir oss med, slik at vi bare peker mobilen mot tingen vi skal fikse, og så kommer manualsidene for akkurat dette opp av seg selv. Det hadde vært uhorvelig kjekt når man står på huet inn i oppvaskmaskinen, og plages med å finne ut hvordan filteret skal løsnes for rengjøring.

Smart hanske for artrose i hendene

Slitasjegikt eller forkalkningsgikt i leddene, med den medisinske betegnelsen artrose, er en vanlig sykdom som øker i utbredelse over hele verden. Symptomene er stivhet og redusert bevegelighet i leddene som er berørt. Og så gjør det vondt. Artrose er kronisk, og det finnes ingen behandling som helbreder pasienten, men det finnes behandling som lindrer og bremser utviklingen av sykdommen.

Om artrosen setter seg i hendene, så vil de to ytterste leddene i fingrene som regel bli rammet, med det resultat at pasienten mister førlighet og kan få problemer med å gripe ting.

BBC melder nå at et sykehus i Madrid i Spania tester ut en smart hanske utviklet av det spanske selskapet Quantum Nanotech for hjemmebehandling av pasienter med artrose i hendene. Hansken har innebygd de tre vanlige behandlingsmetodene for artrose i hendene: varmt parafinbad, behandling med mikrobølger og støttespjelker som begrenser deformering av leddene. I tillegg finnes det temperatursensorer og en klemmemekanisme som styrer stramming an spjelkene. Alt sammen er kontrollert av en liten datamaskin, som også er utstyrt med Bluetooth kommunikasjon mot mobiltelefonen.

Den siste delen er for at pasienten skal kunne behandles med hansken hjemme, mens legen overvåker, kontrollerer og justerer behandlingen fra sitt kontor. Dette er nok et godt eksempel på helse- og omsorgsteknologi som vil gjøre det mulig for oss alle å bo hjemme når vi blir gamle. Det synes vi er å foretrekke, fordi det er der tv-en og surroundanlegget er best, og det er der barskapet står.