ISS 20 år, mobilprosessor med AI, flyvende politi

ISS fyller 20

Den Internasjonale romstasjonen ISS runder straks 20 år. De første modulene av det som etterhvert har blitt en romstasjon som måler 108,5 x 72,8 x 20 meter, ble skutt opp den 20. november 1998. Siden da har ISS gått i bane rundt jorda, drøye 400 kilometer over bakken, i 27.200 kilometer i timen og fullført et omløp hvert 92. minutt. Flere interessante fakta om ISS finner du blant annet hos Space.com.

Totalt har 230 personer fra 18 land vært ombord på romstasjonen, der et stort antall vitenskapelige eksperimenter har blitt gjennomført, fler enn 1.500 i tallet, ifølge nettsiden Physics.org som lister sine topp 5 eksperimenter..

Mesteparten av eksperimentene som har blitt gjennomført på ISS dreier seg om fysikk og biologi i fravær av gravitasjonskrefter, etter som jordas gravitasjonskrefter ombord på romstasjonen er redusert til en milliontedel av det vi opplever her nede på steinen vår. Dermed har det ikke vært så mange eksperimenter som direkte har med de disiplinene som vi bryr oss mest om, dersom vi ser bort fra fremstilling av materialer som kan brukes i elektronikk og datamaskiner.

Men det er mye teknologi i bruk ombord på ISS som passer oss midt i blinken. Nå nylig publiserte Nasa en video som viser litt av arbeidet som foregår på romstasjonen, og den var tatt opp i ikke mindre enn 8k video. Slik videokvalitet er interessant i seg selv, i tillegg til at videoen viser en av de mest spennende arbeidsplassen menneskeheten hittil har lagd. Du finnes denne videoen på Nasas nettsider, og vi krysser fingrene for at du har en skjerm som klarer å vise den i full oppløsning.

ISS er synlig på himmelen også her i Norge. Riktig nok må man være sør i landet, sånn cirka fra Oslo og sørover. I Oslo vil den vise seg på sørhimmelen, bare 10 grader over horisonten. For å finne ut når den passerer i synsvidde der du er, for eksempel når du er på reise ett eller annet, finnes det en rekke nettsider og apper. Vi foreslår for eksempel ISS Spotter for Iphone, ISS Detector Satellite Tracker for Android, eller nettsider som Spot the station, som drives av Nasa.

Om du ønsker å bare sitte og slappe av til en svært beroligende video, kan direktesendingen av utsikten fra ISS, ISS HD Earth Viewing Experiment, være stedet å streame fra.

Samsung med innebygd AI

Samsung, som ikke bare lager ferdige produkter, men som også er en stor leverandør av elektronikkbrikker av mange slag, lanserte her om dagen en ny systembrikke for mobiltelefoner. Samsung Exynos 9 Series 9820 er det velklingende navnet på nyvinningen, som altså er en SoC-brikke (System-on-a-Chip) for mobiler.

Våre kolleger over på nettsiden The Verge er helt overbeviste om at denne brikken kommer til å drive den kommende flaggskip-mobilen Galaxy S10 fra Samsung, når den lanseres i slutten av februar. Det baserer seg på at Samsung har sagt at de kommer til å produsere den nye brikken i volum mot slutten av året, og det er helt perfekt timing for at den kommer til å inngå i neste toppmodell fra mobildivisjonen til Samsung.

Inni denne brikken finnes hovedprosessoren, mobilmodem for 4G LTE-kommunikasjon opp til 2 Gbit/s, og det Samsung kaller en «enhanced neural processing unit» (NPU) for å kjøre kunstig intelligens (AI – Artificial Intelligence) internt i telefonen. Denne NPU-en skal yte syv ganger så høyt som forgjengeren, som finnes i Galaxy S9, samtidig som at hovedprosessoren yter 20 prosent bedre enn tidligere modeller, mens energiforbruket er redusert med 40 prosent.

Det er altså ikke verdens første systembrikke for mobiler, den tittelen kan Huaweis Kirin 970-brikke smykke seg med. Apple fulgte raskt opp med sin egen A11 Bionic-brikke, som også har en NPU-komponent for å øke ytelsen på AI-funksjoner. Disse har også blitt etterfulgt av Kirin 980 og A12 Bionic. Av de store brikkemakerne for mobiler er det nå kun Qualcomm som ikke har dedikerte AI-kretser innebygd i sine Snapdragon-prosessorer, men det kompenserer de delvis for med høy generell ytelse i sine kommende brikker. Det er ventet at Samsung Galaxy S10 kommer til å bruke Snapdragon-prosessoren i modellene som skal til USA, mens internasjonalt – inkludert Norge – kommer denne nye Samsungbrikken etter alle solemerker til å være på plass.

Det mobilmakerne bruker AI til i produktene sine, er blant annet forbedret bildebehandling og for å understøtte AR-funksjonalitet. For de som ikke har alle forkortelsene aktivt i bakhodet, er altså AR «augmented reality», utvidet virkelighet der datagrafikk og kamerabilder fra den virkelige verden blandes på skjermen, slik for eksempel spillet Pokemon Go viste store deler av verden for etpar år siden.

Dronepolitiet kommer!

Mens politiet her hjemme sliter med å få bevilgninger til flytimer nok til sitt politihelikopter, så tar politiet i Dubai allerede det neste steget inn i framtiden. Ifølge CNN tester de ut en enmanns fire-propellers luftsykkel for bruk til rask utrykning til steder det er vanskelig å nå.

Det er det amerikanske selskapet Hoversurf som har lagd doningen S3 2019 Hoverbike, som Dubai-politiet har kjøpt inn en stykk av, og allerede har begynt å trene opp politimennene til å fly med.

Hoverbike ser ut som en forvokst kombinasjon av en drone og en scooter, og den koster 150.000 US dollar. Den veier snaue 115 kilo uten fører, og har en maksfart på 97 kilometer i timen. Selskapet opplyser at den har en flytid på 10 til 25 minutter med en pilot på, og opptil 40 minutter når den flys i dronemodus.

Til CNN sier brigadier Khalid Nasser Alrazooqi, sjefen for Dubai Police artificial intelligence department, at målsetningen er å ha disse doningene i tjeneste innen 2020.

Selv om dette er en produktkategori som vi knapt har hørt om fram til nå, så er det flere selskaper som utvikler på slike, nettsiden Sciene Alert lister opp Aerofex, Malloy Aeronautics, Ehang og Volocopter som eksempler på selskap som har forskjellige varianter over luftfartøy med vertikal take-off og landing for en eller to personer.

Virkelighetsbeskrivelsene vi har sett i filmer som Blade Runner og Det femte element kommer bare nærmere og nærmere