Kunstig intelligens gav godt over 10 prosent mer handel

Selv om denne uka bare er den uken som etterfulgte den forrige, så er den jo også den første uka i et nytt tiår. I slike tider er det naturlig å se både forover og bakover, og denne gangen skal vi se litt på en av teknologiene som det var mest blest om i hele tiåret vi har lagt bak oss nå: Kunstig intelligens.

AI, Artificial Intelligence, har dominert nyhetsbildet i lang tid, og vi har sett mange imponerende framskritt og resultater de siste årene. Det er lenge siden AI-er slo de menneskelige toppspillerne i spill som Sjakk og Go. Det er selvsagt interessant, om enn ikke så fryktelig matnyttig i verden utenfor sjakkgenienes irrganger.

Rett før jul fortalte imidlertid MITs nyhetsside om en studie som klart viser stor nytte av kunstig intelligens: Netthandelsstedet Ebay økte handelen på auksjonssidene sine ved hjelp av AI.

Forbedring og kraftig økning

Økonomen Erik Brynjolfsson ved Massachusetts Institute of Technology MIT har vært med på en studie av hvordan AI kan bidra ved internasjonal handel, skriver MITs nyhetstjeneste. Forskerne har analysert hvordan forbedret automatisk oversettelse mellom språk i Ebays handelssystem bidro til høyere handelsaktivitet på plattformen.

Denne forskningen viser at etter at Ebay forbedret sine oversettelsesfunksjoner ved hjelp av AI-disiplinen maskinlæring, økte handelen med formidable 10,9 prosent mellom parene av språkgrupper der funksjonen ble implementert.

Ebay lagde løsningen sin først for å automatisk oversette mellom spansk og engelsk, for å støtte de latinamerikanske brukerne sine. Systemet oversatte da overskriftene til annonsene brukerne la inn automatisk. Ved hjelp av målemetoden «Human Acceptance Rate», et måltall der tre språkeksperter godkjente eller forkastet de automatiske oversettelsene, økte antallet godkjente automatiske oversettelser fra 82 til 90 prosent etter at den nye løsningen var i drift.

Dette førte altså til kraftig økning i handelen mellom de to språkgruppene, både i form av samhandel over språkbarrierer (opp 10,9 prosent) og antallet nye salg totalt (opp 1,06 prosent).

«AI-effekten»

Så vil sikkert noen innvende at oversettelse mellom skriftlige språk ikke er «skikkelig» kunstig intelligens; det er jo bare en oversettelse. Men faktum er at språkhåndtering, både i form av oversettelse og at maskiner generelt forstår naturlig språk bedre, begge er velkjente disipliner innen AI.

Det er bare det at idet den kunstige intelligensen mestrer noe nytt, så er ofte oppfatningen at det ikke er kunstig intelligens – teknikken får et annet navn, så dermed har vi «oversettere», vi har «sjakkprogrammer», «chat-roboter» og andre funksjoner som ikke lenger assosieres med kunstig intelligens. Dette fenomenet omtales som «AI-effekten».

AI-effekten handler altså om at tilskueren ikke oppfatter dette som «ekte intelligens» etter at AI-en har lært det. Dermed vil ethvert AI-problem som blir løst ikke lenger være et AI-problem, til AI-forskernes fortvilelse.

Det er også verd å legge merke til at AI-er i dag er «one trick ponies» – de er spesialister på å løse ett og bare ett problem. Vi står faktisk svært langt fra å se en generell AI, som kan alt vi kan, og som deretter utvikler sin egen intelligens og tar sine egne hensyn, slik flere kjente it-mennesker har advart om de siste få årene.

Her i spalten er vi teknologioptimister, så vi har ikke særlig tro på at det plutselig en vakker dag vil oppstå en Skynet-aktig AI som er på jakt etter oss.

I alle fall ikke i løpet av de første ti årene.