Monsterkamera for mobilen

Vi er nok ikke alene om glede seg over stadig nye teknologier som blir til mer eller mindre nyttige eller morsomme dingser i hverdagen. Denne Fredagstechen handler derfor mest om nært forestående teknologi både for unge og eldre. Og én ting som det heldigvis er en god stund til vi ser i virkeligheten.

108 megapiksel mobilkamera

Siden verden synes å ha fått et kollektivt hukommelsestap, og rett og slett glemt at det fantes en teknologi som heter «fotoapparat», så er det virkelig bra at leverandørene av kameraer til mobiltelefonene våre stadig jobber med å forbedre sine produkter.

Nå skal vi selvsagt ikke kjefte så høylytt at vi glemmer slagordet en av leverandørene av klassiske kameraer brukte en gang i tiden: «Det beste kameraet er det du faktisk gidder å ta med deg». Vi har alle mobilen på lur i umiddelbar nærhet døgnet rundt, så det er jo logisk at leverandørene setter inn ressurser på å forbedre disse kameraene.

Et skikkelig fotoapparat lager imidlertid stadig bedre bilder enn mobilkameraer flest. Vi bare nevner det.

Uansett, nylig har Samsung meldt at de har lagd en ny bildebrikke for mobilkameraer. Denne brikken har en fysisk oppløsning på smått utrolige 108 megapiksler, ifølge selskapet den første bildebrikken for mobilkameraer som passerer 100 megapiksel-grensen.

Brikken måler ifølge nettsiden DP Review sånn cirka 9,6 x 7,2 millimeter, noe som gjør den 40 prosent mindre enn en vanlig 1-tommers brikke, mens den er nesten tre ganger større enn de utbredte 1/2,5-tommers bildebrikkene i mobiler flest. Den vil altså kreve optikk som har en noe større diameter enn det som er vanlig på dagens mobiler. Det er tydelig at megapikselkrigen ikke er over i mobilverdenen.

Her skal vi skyte inn at det er lenge siden vi brukte antallet piksler i et kamera som det eneste kriteriet for å si noe om bildekvalitet. Idet oppløsningen passerer minimumet som kreves for det vi skal bruke bildene til, så er det i utgangspunktet andre kriterier som er viktigere for bildekvaliteten enn akkurat pikselantallet.

Her skal vi bare bruke litt plass på å minne om typiske minimumstall for oppløsning: For skjermvisning er det naturligvis skjermens fysiske oppløsning som er grensen. Den høyeste utbredte skjermoppløsningen er 4K, der en vanlig 4K-tv har 3840 x 2160 piksler. Dette tilsvarer snaut 8,3 megapiksler. Den høyeste definisjonen av skjermer nå, er 8K, som er det dobbelte av 4K i begge retninger. Det blir altså cirka 33,2 megapiksler.

For utskrifter på papir er den vanligste punkttettheten for høy kvalitet, slik som for eksempel finnes i magasiner på glanset papir, 118 punkter per centimeter (300 DPI). I den tettheten er det plass til 3508 x 2480 punkter på et vanlig A4-ark. Dette tilsvarer omlag 8,7 megapiksler. For å skrive ut et 8K-bilde trenges et A2-ark, det måler 42 x 59,4 centimeter – ikke en printstørrelse de fleste klarer å skrive ut hjemme.

Nå skal det sies at Samsungs nye bildebrikke ikke er så tullete som det kan høres ut som, når vi ser på skjermer og papirstørrelser. Problemet ingeniørene forsøker å løse, er følgende: Jo mindre en fysisk piksel på bildebrikken er, desto lavere lysfølsomhet har den – den «ser» dårligere i lite lys. Samtidig må antallet piksler være relativ høyt for å lage skarpe, detaljerte bilder, og til sammen er dette et dilemma, med tanke på at brikken må være så liten som mulig i en mobiltelefon.

Løsningen på dette er en teknikk selskapet kaller for «Tetracell», og den bruker fire fysiske piksler for å generere lys- og fargeinformasjon om én piksel på det ferdige bildet. Det betyr at brikken lager ferdige bildefiler på 27 megapiksler, et litt mer normalt antall, med tanke på skjerm og papirstørrelser.

Når det er lyst nok tillater Tetracell-teknikken å bruke enkeltpiksler på brikken som datakilde for en piksel i bildet. Da er bildefiler med 108 megapiksler mulig, men det er også mulig å zoome på brikken, slik at mindre antall piksler fokuserer på et mindre område, som gir digital zoom uten tap av detaljer i bildet.

Samsung har utviklet denne brikken sammen med den kinesiske mobilfabrikanten Xiaomi. Ingen av selskapene har opplyst om hvilke mobiler som får den nye brikken først, men ifølge rykter nettsiden The Verge viser til, så kan det blir Xiaomi-mobilen Mi Mix 4 som er først ute. Samsung skal begynne serieproduksjon av kamerabrikken denne måneden, så det er mulig vi vil se den i produkter før året er omme. Det skal bli interessant å se hvor gode bildene blir i praksis fra denne monstersensoren.

Facebook vil lese tankene dine

Tankelesing på fullt alvor er både skremmende og oppløftende på en gang. På den ene siden er det jo et stort framskritt å kunne få muligheten til å kommunisere for de som mangler taleevnen på grunn av sykdommer eller skader, og det er også en stilig tanke å få grensesnitt mot datamaskinene våre som verken trenger mus, skjerm, tastatur eller høyttalere. Dette er gode ting som datamaskinbasert tankelesing vil kunne føre med seg.

På den andre siden er det jo en virkelig heslig ide å slippe andre til inn i tankeverdenen vår. Hvor mange ganger har man ikke bitt seg i tunga fordi ord som egentlig skulle forblitt i tankene våre likevel slapp ut av munnen? Å skulle gi verdens internettgiganter direkte tilgang til tankene våre er enda verre. Vi vet at de selger data om oss til all verdens annonsører, i tillegg til andre aktører som bruker våre personlige data og inngående kunnskap som er dratt ut av dataene om oss, til sine egne formål. Det burde holde å nevne Facebook og Cambridge Analytica.

Og nå har altså samme Facebook opplyst at de har hatt et gjennombrudd innen tankelesing, melder nettsiden Extreme Tech. Det dreier seg om en form for elektroencefalografi (EEG) der elektrodene som avleser hjernebølgene er implantert i kraniet. Det er dermed ingen umiddelbar fare for ufrivillig tankelesing, og rapporten som er publisert i Nature Communication påpeker også at det er langt fram til dette får praktiske anvendelser.

Det de har gjort er å avlese talesenteret i hjernen når personen hører tale eller snakker selv. I en spørsmål og svar-test har programvaren til forskerne prøvd å gjenskape talte og hørte ord til tekst i datamaskinen. De har oppnådd 76 prosent treffsikkerhet på å tolke det personen hører, og litt svakere 61 prosent treff på det personen sier. Dette er bra, men det trenger selvsagt kraftig forbedring for å få praktisk anvendelse.

Det er likevel grunn til å stoppe opp og tenke seg om. I et intervju med nettsiden The Intercept svarte en talsperson for Facebook følgende på spørsmålet om selskapet her og nå kan forplikte seg til å aldri bruke slik teknologi i forbindelse med annonser og annonsører:

«Vi utvikler et grensesnitt som lar deg kommunisere med farten og fleksibiliteten til tale og personvernet til tekst. Spesifikt er det kun kommunikasjon du allerede har bestemt deg for å dele, og derfor sendt til talesenteret i hjernen. Personvern blir bygd inn i løsningen, akkurat som i andre Facebook-prosjekter». Da journalisten påpekte at dette ikke var et svar på spørsmålet, fikk han til svar at dette var det beste svaret han fikk nå.

Flotte greier. 

Norsk selvbyggedrone for kidsa

Vi liker virkelig tiltaket «Lær kidsa koding». Vi tror at å få en datamaskin til å gjøre det man selv ønsker ved å programmere den selv, gir en dramatisk større innsikt om hvordan datamaskiner egentlig virker, sammenlignet med å være født og oppvokst med et nettbrett i hendene. Den innsikten vil være fin å ha, uansett hvilket yrkesvalg barna gjør senere i livet.

For barn og unge som ikke er noe glade i lærebøker og teoriundervisning kan mer praktiske tilnærminger gjøre den helt store forskjellen. Her kommer det norske selskapet Makerkit inn. Dette selskapet startet opp med grunnleggernes nysgjerrighet på teknologi, særlig droner.

Nå skal Makerkit starte opp en folkefinansiering av en selvbyggerdrone, rettet inn mot barn og unge. Dronen Ait:bit bruker datamaskinen micro:bit, som er spesielt utviklet for «kidskoding». Maskinen kan programmeres både med programmeringsspråket Python og et symbolbasert verktøy der brukeren lager kjeder med ikoner som inneholder grunnleggende datamaskinfunksjoner, som blant annet løkker, beslutninger, matte, inn- og utdata.

Med dette såre enkle opplegget for programmering har Makerkit lagd et byggesett for en drone. Ungene får både sette sammen den fysiske dronen, og må deretter programmere den for å fly den.

Det beste av alt er prisen. Sammenlignet med andre droner er denne svært rimelig, under forhåndsbestillingen var prisen satt til rett under tusenlappen. Den 18. september kommer en Kickstarter-kampanje for denne dronen, og da vil antakelig dronen legges ut i forskjellige pakker til forskjellige priser.

Vi kan ikke annet enn å anbefale alle som har barn og unge i huset – kanskje særlig de litt skoletrøtte og averse mot teoretiske skolefag – om å ta en kikk på dette. Dette kan gi en ny interesse for avanserte og framtidssikre fag, samtidig som kidsa har det moro.

Og så støtter du også et norsk selskap som kommer med et konstruktivt forslag til hvordan dagens unge kan få verdifull innsikt i teknologi de kommer til å ha rundt seg hele livet.