Illustrasjon: IDGNS

Linux er 25 år!

BILDESERIE: Det frie og åpne operativsystemet feirer 25 år denne måneden. Vi viser deg noen av høydepunktene.

Publisert Sist oppdatert

Den 25. august er det 25 år siden Linux ble sluppet løs på verden. Nå brukes det åpne operativsystemet på mobiltelefoner, nettbrett, PC-er, servere, superdatamaskiner og små duppeditter over hele verden.

 

 

 

 

 

Begynnelsen

Linus Torvalds. Foto: The Linux Foundation

Det hele begynte på studenthybelen til den da 20-årige finnen Linus Torvalds. Han hadde begynt med data da han var 11 år, på bestefarens Commodore Vic-20. På 90-tallet studerte Torvalds informasjonsteknologi ved universitetet i Helsinki da han fattet interesse for det Unix-lignende operativsystemet Minix. Dette operativsystemet kunne ikke brukes på Torvalds i386-PC, så han bestemte seg for å utvikle sin egen kjerne.

Den første meldingen

Skjermdump: IDGNS
Postingen til newsgroup-en comp.os.minix. Skjermdump: IDGNS

Selv om Torvalds var interessert i Minix, så var han ikke begeistret over lisens-begrensningene som fulgte med det propritære (om enn rimelig prisede) operativsystemet. I august 1991, da han hadde bestemt seg for å utvikle en ny kjerne, satte han seg ned for å skrive den nå-berømte meldingen til comp.os.minix med tittelen «What would you like to see most in minix?». Diskusjonen som fulgte kan fortsatt leses på Google Groups.

Åpen kildekode med GPL

Foto: Shermozle/Wikimedia Commons
Med v0.12 ble Linux åpen kildekode, beskyttet under GPL. Navnet ble også endret til "Linux" fra "Freax". Foto: Shermozle/Wikimedia Commons

Linux fikk først navnet «Freax», et navn som kanskje ikke fungerte så bra som først antatt. Navnet «Linux» passet nok bedre, men det var ikke alltid like lett å vite hvordan det egentlig skulle uttales. Dette problemet har Torvalds løst med en lydfil som mange vil kjenne igjen. Lydfilen ble nemlig brukt for å bekrefte at PC-ens lydkort var riktig konfigurert.

Versjon 0.01 ble lansert i september 1991, og da neste offisielle kjerne, versjon 0.12 ble sluppet i februar 1992, ble denne lansert under den åpne lisensen GPL (Gnu General Public License), skrevet av Gnu-guru Richard Stallman.

Linux versjon 1.0 ble ikke lansert før i mars 1994, og bestod da av 176.250 linjer med kode.

Den første distribusjonen

Skjermdump: Linuxcenter.ru
Softlanding Linux System (SLS) har æren av å gå over i historien som den første Linux-distribusjonen. Skjermdump: Linuxcenter.ru

I dag finnes det en distribusjon som kan passe alle fra de mest hardbarka teknologene til en vanlig PC-bruker. Den første som kom var ikke Red Hat, men «Softlanding Linux System» (også kjent som SLS), som ble tilgjengelig for nedlasting i mai 1992. Distribusjonen sees som forgjengeren til en Linux-distribusjon som fortsatt oppdateres, nemlig Slackware.

Ikke noe slakk med Slack

Foto: Andrew Charon via Patrick Volkerding
Patrick Volkerding startet arbeidet på Slackware i 1993. Han oppdaterer fortsatt distribusjonen den dag i dag. Foto: Andrew Charon via Patrick Volkerding

Slackware ble født i 1993, da Patrick Volkerding studerte ved Minnesota State University Moorhead. Han bistod en professor installere SLS. Slackware er den eldste Linux-distribusjonen som fortsatt oppdateres, og det fortsatt av Volkerding selv.

Red Hat på CD-ROM

Foto: Red Hat
Red Hat ble tilgjengelig på CD-ROM i 1994. Foto: Red Hat

I 1994 kom distribusjonen som ble mange Linux-folk sitt første møte med det åpne operativsystemet. Red Hat ble distribuert på CD-ROM. Den kjente logoen med nettopp en rød hatt har utviklet seg en del siden den gang, og har sin opprinnelse i Red Hat Linux-utvikler Marc Ewing sin vane med å bruke bestefarens røde Cornell lacrosse-hatt da han studerte ved Carnagie Mellom University.

Historisk fulgebitt

Illustrasjon: Larry Ewing og Garret LeSage/Wikimedia Commons
Pengvinen Tux er Linux sin kjente logo. En australsk pingvin med smak for finske programmerere er inspirasjonen. Illustrasjon: Larry Ewing og Garret LeSage/Wikimedia Commons

Linux forbindes med Tux, den sittende, fyldige pingvinen. Det er ikke rent få som har lurt på hvorfor denne pingvinen har fått æren med å representere operativsystenet. Ifølge Torvalds selv, kommer det av en episode i 1996. Han forteller at han ble rammet av «penguinitis» da en pingvin småknasket på ham under et opphold i Australia. Denne "lidelsen" forklares slik: «Pengunitis får deg til å sitte oppe om nettene mens du tenker på pingviner, og mens du føler stor kjærlighet for dem». Nei, det er ingen ekte sykdom, men ja - Torvalds ble faktisk bitt av en pingvin under et besøk i zoologisk hage i Canberra.

"Linux er kreft!"

Foto: Martyn Williams
Hissigpropp, danseløve og Microsoft-sjef Steve Ballmer sammenlignet Linux med kreft i 2001. Foto: Martyn Williams

Ikke alle er like begeistret for Linux. Spesielt Microsoft har en lang historie med aggressiv «konkurranse» mot det åpne operativsystemet. I 2001 uttalte daværende konsernsjef Steve Ballmer at "Linux er en kreft som fester seg selv på en intellektuell eiendoms-måte til alt den kommer borti". Intet mindre.

Hva ligger i et navn?

Foto: Rösch
Denne røveren kan man kjøpe i Sveits. Bør ikke brukes på PC. Foto: Rösch

Samme år som spekkhoggeren fra Seattle uttalte seg om Linux som kreft, lanserte det sveitsiske selskapet Rösch vaskemiddelet Linux. Vaskemiddelet selges fortsatt, men Torvalds eier varemerket Linux som "computer operating system software to facilitate computer use and operation". Bare ikke prøv å helle en kopp «Linux Color» over PC-ens harddisk med forventning om at det vil installere et nytt operativsystem. Linux kan nemlig enda ikke installeres via osmose.

IBM med Linux på Superbowl

Det er ikke så veldig vanlig å se reklame for Linux, spesielt ikke på TV. I 2003 kunne amerikanere se en av de aller første, i hvert fall den første til å bli vist under reklamebransjens største hellighet (og verdens dyreste reklamesnutter på TV) - Superbowl. IBM sin 90-sekunder lange Linux-reklame, med taglinjen «The Future is Open», kan fortsatt finnes på Youtube.

Svært profesjonelt

Foto: The Linux Foundation
Linus Torvalds på forsiden av Businessweek i 2005. Pingvinen på bildet er ikke den samme som knasket på ham i 1996. Foto: The Linux Foundation

Det lille operativsystemet som begynte sine dager i Helsinki har etter hvert vokst opp, og gått fra hobby-system til bruk i business. Det var tydelig da selveste Businessweek hadde Torvalds på forsiden i 2005 og i en hovedsak som tok for seg Linux suksess og fremvekst i forretningsverdenen.

Her kommer Android

Foto: Dsimic/Wikimedia Commons
Googles Linux-baserte operativsystem for mobiltelefoner dominerer markedet. Foto: Dsimic/Wikimedia Commons

Linux gjør det bra på mange plattformer, men det er liten tvil om at den største utbredningen har kommet med mobiloperativsystemet Android fra Google, som ble introdusert i 2007. Android er nemlig basert på og bruker Linux-kjernen. Android kjører på over 80 prosent av alle verdens smartmobiler som er i bruk.

En milliard dollars

Foto: Red Hat
Red Hat er det første åpen kildekode-selskapet som har nådd én milliard dollar i inntekt. Foto: Red Hat

Det er de som måler suksess i svarte tall på bunnlinjen. I 2012 ble Red Hat det første åpen kildekode-selskapet som bikket én milliard dollar i inntekter.

Fra hat til kjærlighet

Foto: James Niccolai
Microsoft-sjef Satya Nadella forteller at Microsoft nå elsker Linux. Foto: James Niccolai

Tidene forandrer seg. I 2014 gikk Microsoft vekk fra "Linux-er-som-en-grusom-og-dødlig-sykdom" til å erklære sin "kjærlighet" for operativsystemet. Konsernsjef Satya Nadella har innsett at Linux er viktig og brukes overalt. I 2014 stod for eksempel Linux for 20 prosent av all aktivitet på Microsoft Azure.

Operativsystem-buffé

Skjermdump: IDGNS
Valgmulighet skal det ikke stå på. Det finnes en Linux-distribusjon for alt og alle. Skjermdump: IDGNS

Mens Microsoft har én Windows-plattform, foretrekker Linux-entusiaster og brukere tydeligvis å ha valgmuligheter. Og det er jammen (nesten) nok av valg, med utallige Linux-distribusjoner å velge mellom. Ta en kikk på Distrowatch sin topp 10-liste, eller grav deg ned i en av de mer ukjente distribusjonene, som for eksempel Nord-Koreas Red Star OS. Valget er ditt.

Verden kjører Linux

Illustrasjon: Adriano Gasparri
Linux Inside. Helt sant. Illustrasjon: Adriano Gasparri

Selv om Linux glimrer ved sitt fravær på desktop hjemme og på kontoret, så er det liten tvil om at det åpne operativsystemet er på topp på områder mange aldri ser. På internett står det for 95 prosent av de en milion mest besøkte domenene. De fleste finansmarkedene er avhengig av Linux, inkludert Oslo Børs, og operativsystemet dominerer med 98 prosent av de 500 raskeste superdatamaskinene. Det er også det foretrukne systemet for 75 prosent av store bedrifter i nettskyen. Men hva med fremtiden? Vel, Linux er allerede på plass i verdensrommet, der blant andre Spacex og NASA setter sin lit på Torvalds operativsystem for sine raketter og romstasjoner.

Artikkelen er skrevet av Katherine Noyes (IDG News Service). Den er oversatt, tilrettelagt, fargelagt og utvidet av Kenneth Christensen (Computerworld Norge).