Fujitsu Siemens foran kravene
Den tyske it-produsenten ligger forran EUs nye miljøkrav, men har brukt hundrevis av millioner for å tilpasse sine datamaskiner.
Fra 13. august gjelder nye lover i EU for gjenvinning av elektrisk og elektronisk avfall og for bruk av forurensende materialer i produksjonen.
Lovene betegnes WEEE (Waste of Electrical and Electronic Equipment) og ROHS (Restriction of Hazardous Substances). WEEE krever minst 65 prosent gjenbruk i løpet av 2006. ROHS setter krav til fjerning av bly. Blyfritt gjelder fra første juli 2006.
-- Kundene forventer en miljømessig fornuftig produksjon med miljøtilpassete produkter, men det får ikke lov å koste noe, fortsetter Peter Esser.
Gjenbruk
Allerede i 1988 begynte Nixdorf å ta tilbake datamaskiner til fabrikken i Padderborn for mulig gjenbruk. Fortsatt er det i Padderborn at nedbrytingen av pc-ene foregår og beslutningen om hva som kan gjenbrukes, foretas.
-- Vi satte ingeniørene våre til å ta fra hverandre de returnerte pc-ene. Hensikten var å lage en bedre design fra et gjenvinningssynspunkt, forklarer Peter Esser.
Det foretas tre valg. Pc-en brytes ned og delene gjenvinnes mest mulig. Deler av pc-en vil bli lagret som reservedeler mens resten gjenvinnes.
Hele pc-en får ettersyn, for deretter å bli solgt på nytt med tolv måneders garanti.
På egne pc-er har Fujitsu Siemens kommet så langt at alt bortsett fra to prosent gjenvinnes. For andres er det verre, men også konkurrentenes pc-er må tas fra hverandre. Mens Fujitsu Siemens bare leverer to prosent til fyllmasse er kravet bare 25 prosent ved utgangen av 2006.
Dette vil kunne bli en utfordring for mindre leverandører som produserer pc-er rimeligst mulig. Disse produsentene vil EU til livs.
Høy pris
-- I 1992 foreslo en ingeniør å lage en grønn pc. Den ville koste 2.300 mark mer. Det ville ingen betale, men det startet en prosess, sier Peter Esser.
For det koster å tilpasse seg miljøkrav. Først Nixdorf, siden Siemens Nixdorf og deretter Fujitsu Siemens har brukt hundrevis av millioner kroner for å miljøtilpasse sine datamaskiner.
Miljøkostnadene har bidratt til et behov for å redusere andre kostnader og på den måten blitt en katalysator. Innpakningen er blitt redusert fra over fem kilo i 1993 til rundt 1,5 kilo i dag. Strømforbruket i produksjonen er redusert med rundt 60 prosent ved å redusere antall timer pc-ene skal testes før de godkjennes.
Historisk har hovedkort grønn farge. For å skille de som er miljøvennlige det vil si grønne, fra de andre, har Fujitsu Siemens valgt å farge de grønne blå.
Loddeprosessen er blitt totalt forandret ved å skifte ut blyholdig loddetinn med en annen legering som krever høyere loddetemperaturer. Konsekvensen er at alle de stasjonære pc-ene klarer EUs krav og ytterligere forbedringer satt av den tyske Blå Engel og det skandinaviske Svanemerket.
Mindre bly
-- I juli 2006 vil vi ha klart kravene for alle pc-ene. I Augsburg har vi redusert blyforbruket med 27,5 tonn per år som tilsvarer en reduksjon fra tolv til ett gram per pc, hevder Peter Esser.
Tjenestemaskinene kommer ikke i første omgang fordi de benytter elektronikkbrikker som ikke tåler den blyfrie loddeprosessen med sine krav til 30 grader høyere temperatur.
Det er Siemens som leverer loddemaskinene som benyttes for å klare kravene til ROHS.
For å klare kravene for alle produktene vil Fujitsu Siemens bruke 7,6 millioner Euro på WEEE og 1,4 millioner Euro på ROHS.
Intel har brukt 100 millioner dollar for å gjøre prosessorene sine mest mulig blyfrie. Det er først og fremst for å få til blyfri lodding. Fortsatt er det 0,2 gram bly for å lodde elektronikken til innpakningen, det vil si sokkelen som sørger for signalføringen til hovedkortet.
Hva AMD har brukt snakker de ikke om, men hevder at alle prosessorene: Athlon, Opteron, Sempron og Turion klarer kravene til ROHS.
Peter Esser tror at de asiatiske elektronikkprodusentene vil gjøre en kjempeinnsats for å klare EUs krav. Det blir for kostbart med to produksjonslinjer en vanlig og en grønn.
De som ikke makter utfordringene, vil få store problemer selv om de kan selge i markeder uten EUs krav. Japan er like interessert i strenge krav. USA får grønne pc-er som en konsekvens at de store pc-produsentene tilpasser seg EUs krav.