TEST: Monstertest av rimelig og kraftig 3D

Du trenger ikke de dyreste grafikkortene for å få god 3D-ytelse og visuell kvalitet. Vi har testet 15 kort i prisområdet 900 - 2 000 kroner.

Clas Mehus
Publisert Sist oppdatert

I månedene framover er det mange som vil oppgradere sine grafikkort eller kjøpe ny pc for å imøtekomme Windows Vista. Ønsker man samtidig å gi pc-en mulighet til å håndtere nyere spill godt er dette et segment der ytelsen begynner å bli god. De rimeligste kortene i testen koster rundt tusenlappen – de dyreste fortsatt under to tusen.

For mer bakgrunn for grafikkortteknologi i dag anbefaler vi at man ser vårt Guide for grafikkort .

Radeon X1 vs. GeForce 7

Det har vært skrevet mye om GeForce 8 i det siste, men med rimeligste versjon på ca. 2 500 kroner inkl. mva. for rimeligste variant blir det et segment godt over de fleste kortene i denne testen. Fortsatt vil vi regne ATIs Radeon X1-serie og Nvidias GeForce 7-serie som det mest aktuelle, men riktignok kan man trolig i løpet av våren se GeForce 8-kort til under 2 000 kroner, og ennå lavere i form av kommende enklere modeller.

Både Radeon X1-serien og GeForce 7-serien støtter DirectX9c fullt ut. Av 3D-tekniske elementer kan det nevnes at man med GeForce 7-serien normalt ikke vil kunne utnytte «High Dynamic Range» i kombinasjon med kantutjevning. HDR gir bedre visuell kvalitet på lyskilder i enkelte spill. Vi vil imidlertid si at bruk av kantutjevning ofte er viktigere, og dermed får man i praksis sjelden utnyttet HDR på GeForce 7-kortene. Nå skal det sies at HDR er ytelseskrevende, og at det i hovedsak kun ville være aktuelt å utnytte, spesielt i kombinasjon kantutjevning, på de kraftigste kortene i testen.

Innenfor de to familiene av grafikkprosessorer er arkitekturen på de aller fleste områder like. Forskjellene ligger i antallet eksekveringslinjer og Shader-enheter, samt minnebåndbredde. Dette er elementer som skalerer grafikkortets ytelse. De aktuelle seriene blir Radeon X16-serien og GeForce 79-serien, som begge har en rekke modeller å by på.

Ytelsestall for kortene i testen finner man på denne siden.

Videoavspilling

Vi har ikke fått testet direkte Blu-ray- eller HD-DVD-avspilling med disse kortene. Vi har imidlertid gjort tester med VC-1- og h.264-enkodede 1080p HD-klipp. Med Blu-ray eller HD-DVD med høy bitrate må man ha de kraftigste prosessorene på markedet for å gjøre avspilling om ikke grafikkortet hjelper til. Foreløpig føler vi at programvare og drivere kanskje ikke er helt optimaliserte. Førsteinntrykket så langt er videre at Nvidia tilbyr noe mer effektiv prosessoravlastning på sine kort – i hvert fall når det gjelder de raskere modellene som 7600GT og bedre.

Et videre element er støtten for HDCP – kopibeskyttelsen som benyttes av Blu-ray og HD-DVD. Går man seks måneder tilbake var det svært vanskelig å finne grafikkort med støtte for teknologien. I dag er det langt enklere, men fortsatt er det mange kort på markedet som ikke støtter teknologi. Man kan videre merke seg at dette ikke er knyttet direkte til grafikkprosessoren. Alle ATIs og Nvidias grafikkprosessorer de siste årene har vært «HDCP Ready», men det har vært opp til grafikkortprodusentene å implementere støtten. I dag er det gjerne slik at om ett GeForce 7900GS-grafikkort støtter HDCP, så trenger ikke modellen fra en annen produsent å gjøre det.

Vifteløst

Vi har tatt med en del vifteløse grafikkort i testen. Er man opptatt av at pc-en skal ha lavt støynivå kan denne typen kort være høyaktuelle. Det finnes også kraftigere vifteløse grafikkort, men man kan merke seg at svært kraftige vifteløse kort kan stille ekstra krav til avkjølingen i pc-en ellers.

Mellomklassekort utvikler også mye varme – også modellene i det nedre del av segmentet vil kunne påvirke temperaturen i pc-en en del. For høy temperatur i pc-en vil kunne påvirke på en rekke områder – det mest kritiske blir imidlertid stabilitet og harddisktemperatur. I en normalt avkjølt pc skal dette ikke være noe problem, men om f.eks. prosessorkjøleren ikke har overskuddskapasitet kan den ekstra varmen som stiger opp fra grafikkortet teoretisk sett gi problemer.

MSI RX1650XT-T2D256EZ er et av de vifteløse kortene i testen.

 

I dagens pc-er er det vanlig med en vifte bak i pc-en, hvilket er svært viktig for luftsirkulasjonen på oversiden av grafikkortet og rundt prosessoren. Som en regel kan man si at det ikke er noe som tyder på problemer så lenge systemet går stabilt. En generelt høy temperatur i kabinettet kan på sikt være skadelig for harddisker. Harddisktemperatur kan overvåkes gjennom programvare som leser av S.M.A.R.T.-informasjon, som f.eks. HDD Health eller HDD Thermometer.

Strengt tatt trenger ikke et grafikkort være vifteløst for at det skal være stillegående – selv under høy belastning. Enkelte produsenter legger ekstra arbeid i å utstyre kort med bedre viftebaserte kjølerløsninger enn referansedesignene fra ATI eller Nvidia leverer. Dette trenger ikke bety så mye ekstra prismessig.

En løsning, hvis grafikkortet man kjøler skulle vise seg å gi høyere støynivå enn man kan akseptere, er å skifte ut kjøleren. Man mister riktignok garantien på grafikkortet. Slike kjølere er tilgjengelig fra selskaper som f.eks. Zalman og Arctic Cooling – både med og uten vifte.

Kravstore Vista?

For å utnytte Aero-grensesnittet i Windows Vista trenger man et grafikkort med Pixel Shader 2.0-støtte. Slike kort får man i dag ned i prisklassen rundt 500 kroner. Selv i høye oppløsninger burde slike grafikkort klare jobben. Hvis man ikke trenger kraftig 3D-ytelse til applikasjoner eller spill, og ikke skal bruke pc-en til HD-videoavspilling, klarer man seg gjerne med et slikt kort. Kortene i testen vil selvsagt klare å kjøre Vista. Om ytelsen vil være forskjellig fra hvordan kortene er under Windows XP blir spekulasjoner – fortsatt er verken Windows Vista eller grafikkortdriverne, samt tilhørende drivere for hovedkort, tilgjengelig i endelige versjoner. For utviklingsversjoner av Vista har ATI gjerne hatt bedre betadrivere enn Nvidia, men dette trenger ikke bety spesielt mye ovenfor endelige versjoner.

Oppdater driverne

Alle kortene i testen kan bruke referansedrivere fra ATI og Nvidia. Vi vil i basis fraråde å bruke driverne som leveres med kortene, det er som oftest bedre å laste ned nyeste versjon. For alle kortene, bortsett fra to, kan vi anbefale å bruke referansedrivere. Det produsentene uansett har på sine web-sider er referansedriverne. Problemet ligger i at produsentene ikke alltid oppdaterer web-sidene sine med de nyeste driverne. Kortene fra Asus har imidlertid enkelte verktøy som leveres med som krever Asus' egne drivere. Disse er basert på referansedriverne, men er tilpasset Asus' programvare. Om man uansett ikke skal bruke denne programvaren kan man like gjerne bruke referansedriverne. Når det gjelder enkelte grafikkort fra Asus ellers, kan Asus' drivere og programvare være nødvendig for optimal vifteregulering. Dette ser ikke ut til å gjelde de to kortene i testen.

Nye drivere kan gi store ytelsesforbedringer. Kjøpte du et grafikkort for et år siden og ikke har oppdatert driverne siden da, kan det være store ytelsesforbedringer på enkelte områder. Vi har flere ganger opplevd ytelsesforbedringer på over 25 % i visse sammenhenger, kune ved å oppdatere driverne.

Vårt valg

De beste 3D-egenskapene i dette segmentet får man gjennom å velge et kort basert på ATIs Radeon X1950 Pro-grafikkprosessor. Det finnes mange slike kort på markedet, og de fleste har lik eller tilnærmet lik ytelse. Funksjonalitet, kjøler og pris blir avhengig av hva man velger. X1950 Pro-kortene i testen har ikke ATIs referansekjøler, hvilket jevnt over gir dem mer effektiv kjøling og lavt støynivå. De tre X1950 Pro-kortene får samme karakter. Asus- og MSI-kortene er veldig like, mens HIS-kortet er litt raskere og har bedre funksjonalitet, men er til gjengjeld noe dyrere. Asus-kortet kan sies å ha en ørliten fordel ovenfor MSI-kortet, men i basis kan valget like gjerne være opp til markedsprisen man finner for kortet.

HIS X1950Pro Ice3 Turbo Edition VIVO 256MB er et av tre kort i testen som får betegnelsen Godt valg.

 

Går man litt ned i pris blir kort med GeForce 7600GT, Radeon X1650XT og X1650Pro aktuelt. Også for GeForce 7600GT-kortene blir forskjellen primært kjøleren. Radeon X1650XT ligger relativt likt med GeForce 7600GT i ytelse, men er noe rimeligere. I tillegg er den visuelle kvaliteten for 3D noe bedre. I det segmentet vil vi derfor anbefale MSIs X1650XT-alternativ.

Det man ellers kan se er at forskjellen i ytelse er svært stor om man går opp fra de rimeligste kortene i testen til X1950 Pro til litt over 1 500 kroner. Hvis pc-en skal benyttes til spill vil vi strengt tatt ikke anbefale noe lavere enn 7900GS og X1950 Pro – både med tanke på dagens spill og mer krevende spill.

Foreløpig er det ikke kort i dette prissegmentet som støtter DirectX 10. Når dette kommer tør vi ikke si med sikkerhet, men det er fortsatt noen måneder fram i tid. Med det sagt vil det ta lang tid før det kommer spill som krever DirectX 10 – det kommer imidlertid spill i løpet av året som vil ha bedre visuell kvalitet og ytelse med et kort som støtter DirectX 10. Med tanke på Windows Vista og mulighet til å spille av HD-DVD og Blu-ray vil et kort med HDCP-støtte også være sterkt anbefalt.

Ytelsestall for kortene i testen finner man på denne siden. Husk at visuell kvalitet for 3D vurderes i tillegg til ytelsen.

Slik har vi testet

Grafikkortene ble testet i to pc-er. For ytelsestestene benyttet vi en pc med EPoX nForce570 SLI-hovedkort, AMD Athlon 64 FX-62-prosessor, 1 GB 800 MHz DDR2-minne og Windows XP SP2. For å sjekke støynivå, varmeutvikling, programvare m.m. benyttet vi en pc med Asus nForce4 SLI x16-hovedkort, AMD Athlon 64 3800+-prosessor, 1 GB 400 MHz DDR-minne og Windows XP SP2.

For å teste 3D-ytelsen har vi benyttet testprogrammet 3DMark06 og Aquamark3, samt spillene Quake 4, FarCry, F.E.A.R., Serious Sam II, Battlefield 2 og Half-Life 2. Vi har også prøvd praktisk spilling på forskjellige oppløsninger i enkelte spill. I vår sekundære test-pc sjekker vi også støynivå og varmeutvikling, samt medfølgende programvare o.l. I testens grafer for ytelse er det også tatt med enkelte litt dyrere modeller – dette for å vise eksempler på hva man ytelsesmessig kan oppnå ved å velge dyrere modeller.

Vi benytter to skjermer i våre tester: En Eizo L887 20-tommers LCD-skjerm og en Sony E500 20-tommers CRT-skjerm.

Neste side: HIS X1950Pro Ice3 Turbo Edition VIVO 256MB

tester test av grafikkort spilltilbehør pcworld komponenter it bransjen gpu test av komponenter