Nettsvindlerenes nemesis

– Vi må gjøre noe med begrepene. Vi kaller det hevnporno, men de fleste ofrene har ikke gjort noe galt. Folk bruker ordet barneporno også. Hvorfor det, egentlig? Det er ikke pornografi. Porno er samtykke.

For Mia Landsem er samtykke alfa og omega. Hun lever og ånder for cyber og sikkerhet. På dagtid som etisk hacker i Orange Cyberdefense. Her gjør hun mye av det samme som ondsinnede hackere gjør, men med samtykke. Oppgavene går ut på å avdekke svakheter i infrastrukturen – på oppdrag fra bedrifter som betaler henne for å gjøre nettopp det.

På kvelden er hun datadetektiv.

Da jobber hun på nett, blant annet for å avsløre mennesker bak såkalt hevnporno. Mennesker som har delt nakenbilder – uten samtykke.

En skikkelig drittjobb

Mia Landsem var bare 19 år da hun begynte "karrieren" som nakenbilde-detektiv. Siden den gang har hun viet store deler av fritiden sin til å spore opp personer som ulovlig sprer folks private og intime bilder. Hun ble kjent over natten etter at hun vinteren 2017 oppdaget at nakenbilder av håndballspilleren Nora Mørk var havnet på avveie. I ettertid har hun mottatt flere priser for arbeidet hun gjør.

Hun får kanskje to eller tre henvendelser hver dag, noen ganger mer. Alle får svar, men det er ikke alle hun har anledning til å hjelpe. Ikke fordi hun ikke vil, men fordi hun ikke kan - enten på grunn av lovverket eller fordi saken allerede har havnet hos politiet.

Noen ganger fungerer hun som en slags rådgiver, andre ganger som en skulder å gråte på. Det er en tøff jobb. Hun ser mye fælt. For å kunne utføre jobben som detektiv må hun gå "under cover" – det innebærer blant annet å snoke rundt på nettsider som holdes i live av mennesker som finner glede i overgrepsmateriale. Det er varierende stoff. På disse sidene kan hun finne bilder av alt fra spedbarn til eldre mennesker. Det kan være bilder av grove fysiske overgrep og voldtekter. Noen av bildene er kanskje tatt med tillatelse fra ofrene, eller av ofrene selv, men det var aldri meningen at de skulle havne på nettet.

Bildene publiseres gjerne på internett sammen med informasjon som fullt navn, adresse og lenker til offerets profiler på sosiale medier.

– Det er forferdelig. Jeg snakker ofte med folk som ønsker å ta sitt eget liv fordi de har blitt utsatt for dette. Det er også de som har gjort det. Jeg har stått på graven til 15 år gamle jenter i Norge, som har tatt sitt eget liv på grunn av digitale overgrep, sier Mia.

Hun forteller at det som oftest gjelder jenter, men at det skjer med unge gutter og menn også. De blir gjerne presset økonomisk etter å ha blitt lurt til å tilfredsstille seg selv på en datingside mens noen har filmet.

Der noen blir lurt, er det andre igjen som selger bilder av seg selv – helt frivillig. Mange av disse er kanskje så unge at de ikke helt forstår konsekvensene av det de gjør.

Uvitende foreldre

Mia Landsem har holdt godt over 500 foredrag de siste årene. De fleste er gjennomført på skoler rundt om i landet. I 2020 ga hun ut boken Trygg på nett, en barne- og ungdomsbok om nettvett.

– Foreldrene får ikke den opplæringen de burde hatt. Skolene er flinke til å hyre inn sånne som meg, men informasjonen når kun ut til barna. Hvem skal lære opp foreldrene i dette?, spør Mia retorisk, før hun fortsetter:

– Barn og unge selger nakenbilder av seg selv på nettet, men foreldrene tror ikke på det. Foreldrene føler kanskje at de har full kontroll på bankkontoen til barnet sitt, men det finnes digitale lommebøker. Eller digital valuta i spill, hvor de får betaling i skins (klær til spill-karakterer, red.anm.), sier Mia frustrert. Hun er smertelig klar over at det ikke er mye som skal til før barn og unge møter på ondsinnede personer over nett.

En gang opprettet hun for eksempel en Snapchat-profil hvor hun utga seg for å være ei jente på 12 år. Videre la hun til en konto som hun vet driver med salg av nakenbilder. Om man blir fulgt av en slik profil, havner man automatisk opp som venneforslag til denne brukerens andre følgere.

– Dagen etter våknet jeg opp til forespørsler fra kanskje 50 norske menn, og jeg fikk flere dickpicks og spørsmål om jeg trengte "sugar daddy", forteller Mia.

Hun synes ikke det er rart at barn og unge faller for sånt, når det ikke er noen som snakker ordentlig med dem om tematikken.

– Foreldre vet ikke hvordan man snakker om dette på en god måte. Her må politikere ta grep. Det er helt håpløst. Vi må i gang med opplæring til foreldre nå, sier Mia, og fortsetter:

– Den opplæringen bør ikke utføres av konsulenter som skal ha 20.000 kroner for jobben, men av noen som kan dra ut til skolene og tilby foreldrene kurs i nettvett. Dette burde vært obligatorisk, og det burde gjøres av folk som vet hva de driver med – og som får betalt av staten for å gjøre det.

Egentlig savner hun mer oppfølging i nettvett, sånn generelt. For det er ikke bare barn og unge som er utsatt:

– Det er så mange som blir lurt. Jeg vet om eldre damer som har mistet alt de eier og har, og som sitter igjen med milliongjeld. Her er det store mørketall, sier Mia fortvilet.

Hun ser det hver uke, noen ganger hver dag - folk som blir svindlet og lurt på nettet. Det kan være kjærlighetssvindel – en form for bedrageri som spiller på menneskers ønske om å hjelpe andre og vise omsorg, eller å bli elsket. Eller det kan være bank- og identitetstyveri.

Frivillig og farlig

Mia Landsem sitter på restauranten Peoples, på Arbeidersamfunnets plass, med en sukkerfri Coca Cola i den ene hånda. Innimellom rører hun lett på mobilskjermen med den andre. Kanskje for å sjekke klokka.

Hun har egentlig ikke tid til å møte Computerworld i dag. Det er hektiske dager. I tillegg til flytting – og alt det innebærer – har hun kalenderen full. Hun skal holde foredrag i både inn- og utland. Noen av foredragene er i regi av Orange Cyberdefense, men for det meste er hun hyret inn på grunnlag av den hun er privat.

Hun tar betalt for foredragene, men det er også det eneste. Alt annet hun gjør som datadetektiv er ubetalt arbeid.

– Hadde jeg tatt konsulentpris på sånne oppdrag, så hadde jeg vært millionær.

– Du burde ikke ha tatt betalt da ... ?

– Nei. Da ender vi opp der at de rike får hjelp, mens de som har mindre ikke får det. Det spiller ingen rolle hvem det er som ber meg om hjelp. Jeg sier nei til betaling, uansett.

Likevel kommer det frivillige vervet med en pris:

Hun lever på skjult adresse, og må holde mye av livet sitt privat. Mens vennene kan poste bilder av hverandre direkte på Facebook , så må Mia holde igjen. Hun kan ikke legge ut en story på sosiale medier i sanntid, men må vente til de har gått videre til et annet sted eller til hun kommer hjem.

Årsaken er at hun lever under konstante trusler. Det er mange som vil henne vondt. Blant annet har hun blitt truet med skyting under et foredrag. Da måtte væpnet politi være tilstede for at hun skulle gjennomføre foredraget.

– Det var veldig skummelt en periode, og jeg ble sykmeldt av alle drapstruslene. Man blir jo redd, sier Mia, og fortsetter:

– Det er vanskelig og slitsomt. Ofte er det tomme trusler, eller folk som kødder, men plutselig er det noen gærninger. Det kan være folk jeg har fått fengslet som har sluppet ut etter flere år i inne. Det er farlige folk.

Hun blir vant til det, sier hun. Akkurat som hun gjør med sinte menn i kommentarfeltene. For hun vet at så fort noen skriver om henne, sånn som Computerworld gjør nå, så vil det bli reaksjoner. Det vil øke trykket.

Bildet som aldri blir borte

Hun har hørt det flere ganger: Det burde vært flere som deg, Mia.

– Men vi burde ikke hatt noen som meg. Ikke i det hele tatt. Dette er ikke min jobb. Dette burde være noen andre sin jobb.

– Hvorfor begynte du med dette?

– Jeg har alltid vært interessert i gaming og å mekke pc, begynner Mia.

Så forteller hun at det har skjedd med henne også. Da hun var 17 år. En kjæreste hadde tatt bilde av dem, i en intim setting, uten hennes samtykke. Da kjærligheten tok slutt, året etter, havnet bildet av Mia på nettet.

– Det ødela livet mitt. Da merket jeg hvordan systemet totalt sviktet meg – selv med innrømmelse, screenshot ... Jeg var 19 år og måtte skrive min egen klage. Jeg fikk ikke tilbud om noe hjelp, verken i form av advokat eller til å få fjernet bildet som havnet på avveie. Det var veldig ødeleggende å ikke bli tatt på alvor av politiet, de endte opp med å henlegge saken.

Til slutt fikk ekskjæresten en bot på 5000 kroner – for spredning av pornografi.

– Da gikk det en faen i meg og jeg begynte å lære meg teknikker for å fjerne mitt eget bilde, sier Mia.

Dessverre vil bildet aldri bli helt borte. Det kommer om og om igjen. Det stopper aldri.

– Med en gang bildet legges ut på Pornhub så er det tusenvis av mennesker som laster det ned. Det er et evigvarende digitalt overgrep, forteller Mia. Hun fortsetter:

– Dette er en realitet som veldig mange i Norge opplever. Så blir saken henlagt og de tar livet av seg selv.

Det har vært tøft, men hun finner trøst i å kunne hjelpe andre.

– Selv ba jeg ikke om hjelp, for jeg følte at de som burde ha hjulpet meg – politiet og systemet – ikke gjorde det. Jeg burde ha søkt psykisk hjelp med en gang, det tror jeg er viktig, sier hun, og følger opp:

– Jeg vil være den personen for andre, den jeg hadde hatt behov for selv. Også vil jeg vise at det finnes en annen vei – det ordner seg! Selv om bildet av meg ligger der ute for alltid, så gir jeg faen i det nå. Det biter ikke på meg lenger.

Mia Landsem forteller at hun har lært seg å bli glad i seg selv. Hun har en jobb hun trives i og en støttende familie. For henne hjelper det også å hjelpe andre, selv om det innebærer tunge ting.

Modig

Mia Landsem studerte ved Norges Idrettshøyskole.

Hun har vært norgesmester og dobbelt nordisk mester i taekwondo, og har vunnet flere internasjonale rankingstevner. Det var dette hun egentlig skulle drive med, så fikk hun en idrettsskade som satte en stopper for drømmen. Det førte til at hun måtte hoppe ut av idrettsstudiet, og heller valgte it-sikkerhet på Noroff.

Nå leker hun litt med tanken om å jobbe i politiet. Kanskje ender hun opp der en dag.

– Men jeg vet at i det sekundet jeg gjør det – så må jeg holde kjeft. Det er jeg ikke klar for ennå, sier Mia, og fortsetter:

– Men en dag er jeg klar. En dag kommer jeg til å trekke meg unna. Da håper jeg ikke at noen andre tar over det jeg driver med, men at oppgaven blir satt til de som bør gjøre den.

Mia Landsem er 25 år. Hun har brukt halvparten av 20-årene sine på å hjelpe andre. På halsen har hun en tatovering hvor det står MODIG med store bokstaver.

Det er sjelden man ser en tatovering som sier så mye om eieren.