Skal være der til alle døgnets tider

-- Helsenettet fra Norsk Helsenett er et nettsamfunn for helseaktører og leverandører til helsesektoren. Norsk Helsenett er en tilrettelegger, og det betyr at det er oppgavene våre, ikke Norsk helsenett som har betydning, sier Håkon Grimstad, administrerende direktør i Norsk Helsenett SF.

Norsk Helsenett ble opprettet i 2004 med et formål om å sikre den digitale infrastrukturen og kommunikasjonen i helse og omsorgssektoren. Det var de regionale helseforetakene som så nytten av å ha ett felles helsenett.

I 2004 var helsenettene i Nord Norge og Midt Norge førende. Derfor ble hovedkvarteret for Norsk Helsenett lagt til Trondheim og driftsavdelingen til Tromsø.

Alltid tilgjengelig

Norsk Helsenett har et program som skal sikre at helsenettet alltid er tilgjengelig og at datagrunnlaget er sikret og til å stole på. Som de skriver selv: «I verste fall står det om liv. Vi er ikke i mål før alle behandlere får tilgang til den pasientinformasjonen de trenger – akkurat når det trengs.»

Tjenestene i helsenettet skal forenkle og forbedre hverdagen ti helsepersonellet og bidra til effektivisering og kvalitetssikring av elektroniske tjenester til beste for pasienter og befolkningen.

-- Hensikten med helsenettet er å tilby en nasjonal arena hvor alle helseaktører kan utveksle personopplysninger på en sikker og effektiv måte, forklarer Håkon Grimstad.

Effektiv måte, krever et høyhastighets nett som ikke svikter, fordi det sendes livsviktige meldinger hele døgnet. Det er ikke snakk om at nettet kan svikte. Derfor gjøres det tiltak for å sikre helsenettet.

I kjernen er det absolutt nødvendig at nettet fungerer. Svikt kan føre til enorme konsekvenser. Lenger ute i nettet medfører det irritasjon om nettet svikter. Fastlegen vil ikke kunne gjøre jobben sin så effektivt, men arbeidet med pasientene kan gjøres selv med brudd i nettverkstilkoblingen.

Hundre prosent

-- Den infrastrukturen vi har bygget til nå, skalerer ikke for fremtidens løsninger, 99,99 prosent er ikke godt nok. Det er flere grunner, intellektuelt, konseptuelt og operasjonelt. I fremtiden må målet være hundre prosent. Tillater vi oss noe annet betyr det at vi har akseptert avvik. Det vil ikke fremtidens løsninger og kunder akseptere, understreker Håkon Grimstad.

Og Grimstad vet hva han snakker om. Han startet sin karriere i jernbanen. Han har vært lokomotivfører. Han var øverste ansvarlig for den jernbaneregionen hvor Åsta-ulykken skjedde. Han kan mye om problemstillingen vedrørende sviktende systemer, for mye sviktet i kommunikasjonen den dagen Åsta-ulykken skjedde.

Som Grimstad definerer problemstillingen. Risiko er sannsynlighet for en hendelse multiplisert med konsekvensen av hendelsen.

-- IKT-bransjen har historisk agert som om konsekvensen ved et avvik er en konstant lik 1, det vil si at risiko blir synonymt med sannsynlighet for avvik. Konsekvensen av en hendelse blir noe helt annet hvis et brudd kan være avgjørende for liv eller død. Det betyr at vi fremtiden må utvikle løsninger som har null sannsynlighet for opplevd utfall. Det betyr hundre prosent tilgjengelighet 24/7, påpeker Håkon Grimstad.

Det gjelder derfor å tenke annerledes, å lære av virksomheter som ikke bryter sammen selv om det oppstår feil. For Norsk Helsenett fremstår Amazon og Google som to eksempler på virksomheter som alltid skal være tilgjengelige.

De benytter enklest mulig og mest mulig standardisert datamaskineri. Om en datamaskin svikter, stopper ikke bearbeidingen, en annen tar over. Og det er ideen om at en annen tar over som påvirker strategien til Norsk Helsenett.

Godt fornøyd

-- Frem til nå har helsenettet hvilt på tilbudet fra Nordic Connect, Telenors tilbud på IP/VPN. Løsningen har vært grei, men den skalerer ikke. Derfor bygger vi et annen løsning, understreker Håkon Grimstad.

Tidligere hadde fastlegene nettverkstilkobling avhengig av leverandøren av deres system for elektronisk pasientjournal. Over tid har helsenettet tatt over. Flere fastlegekontorer i Oslo har vært godt fornøyd med helsenettet. Det har sjelden sviktet.

-- Alle offentlige og private sykehus, alle fylker, alle apotek, alle fastleger og en rekke andre helseaktører er medlemmer i helsenettet. I tillegg benytter 150 tredjepartsleverandører benytter helsenettet til kommersiell virksomhet. Eksempler er ulike journalleverandører, driftsleverandører og betalingsautomatene til Odin Kapital, forteller Håkon Grimstad.

Der går den den krypterte kundebetalingen til Nets som sørger for overføringen til utførende fastlege eller avtalepartner. Andre data går til myndighetene. For gradvis er det bygget kompleksitet og sikkerhet inn i nettene.

-- I fremtiden må all sikkerhet være løsningsbasert. Nettene er rene transportårer. Løsningene skal rigges slik at de tar hånd om egen sikkerhet. Vi har økt sårbarheten i nettene ved å bygge inn kompleksitet. Nå må vi tilbake til mest mulig enkle og rene nettløsninger, forklarer Håkon Grimstad.

Sikkerhet

Derfor er det opprettet et nasjonalt senter for informasjonssikkerhet i helse og omsorgssektoren tilknyttet Norsk Helsenett. Helse CSIRT (Computer Security Incident Response Team) skal være et kompetanseforum for elektronisk sikkerhet med erfaringsutveksling og diskusjon rundt fremtidige løsninger.

En viktig oppgave er å oppdage, forebygge og avhjelpe ondsinnede inntrengingsforsøk og andre uønskede hendelser som eksempelvis digitale virus.

-- Kunnskaps- og erfaringsdeling er det vi ønsker skal komme ut av dette forumet, uttalte Gunnar Johansen, seksjonsleder for Helse CSIRT på det første møtet høsten 2015.

For helseregionene har egne sikkerhetsfolk med mye erfaring. Leder for informasjonssikkerhet Christian Jacobsen i Sykehuspartner presenterte deres arbeid med sette i gang tiltak for å ta seg av kryptovirus på møtet til Helse CSIRT.

Teknisk svikt kan også forekomme. Gravemaskiner er alltid en trussel mot nedgravde datakommunikasjonslinjer. Helsenettet må derfor være bygget for aktiv/aktiv drift slik at hvis en ruter feiler på grunn av manglende data eller teknisk svikt, tar en annen over for at helsenettet skal kunne virke til alle tider, døgnet rundt.

Neste generasjon

Konsekvensen av at Norsk Helsenett ønsket høyere tilgjengelighet og evne til å skalere medførte at de satte i gang et prosjekt for neste generasjon kjernenett. Prosjektet ble lagt ut på anbud hvor vinneren av anbudet skulle sørge for at kjernenettet aldri sviktet.

-- Vi sendte ut et anbud hvor vi bad om tilgang til minst tre bølgelengder, hver på 10 Gbit i tre geografisk atskilte føringsveier mellom de fire regionale sentrene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø, påpeker Håkon Grimstad.

Anbudet ble vunnet av Broadnet som har bygget et kjernenett for Norsk Helsenett som gir tre atskilte fremføringer basert på fiber mellom Bergen, Oslo, Tromsø og Trondheim.  Stavanger plukkes opp på veien via to av fiberforbindelsene.

I hver av de fire byene er det et mindre datasenter. Disse skal bidra til å levere tjenester på nettet ved å jobbe i parallell slik at det ved sammenbrudd eller vedlikehold ikke oppstår svikt. Derfor er det valgt fire datasentre. Tre skal alltid virke.

-- Vi inngikk en IRU-avtale på 15 pluss fem år med Broadnet, sier Håkon Grimstad.

IRU, Irrevocable Rights og Use, er basert på offentlig anskaffelse. IRU skal sørge for at helsenettet får den kapasiteten som trengs.

-- Første byggetrinn ble ferdig i november med endelig åpning i slutten av januar. Dette er en rammeavtale som Norsk Helsenett har gjort første avrop på, sier Per Morten Torvildsen, teknologidirektør i Broadnet.

Levert

-- Broadnet har levert i henhold til bestilling bortsett fra to strekk som er under utbygging. I det nettet vi nå etablerer har vi kontroll på rutingen og trafikkstyringen. Nettet må ha tilstrekkelig mange veier med tilstrekkelig mange uavhengige og samvirkende datasentre. Vi kjenner dagens trafikk og vi skalerer for morgendagens så langt det er mulig å forutse. Om fem år vil 100 Gbit være kommersielt tilgjengelig og vi har opsjon på flere bølgelengder. På den måten har vi kontroll på fremtidig trafikkvekst, påpeker Håkon Grimstad.

En av strekkene blir endelig ferdigstilt torsdag 28. januar 2016 hvor fiberforbindelsen mellom Narvik og Trondheim åpner. Selve fiberen leveres av Stamfiber som Broadnet har eierandeler i. Dette selskapet Stamfiber ble opprettet i 2012 for å bygge fiberforbindelsen fra Narvik til Tromsø.

Dermed blir det tre uavhengige fiberforbindelser fra Trondheim til Tromsø.

Ifølge styreleder Guttorm Haugan i Stamfiber: -- Det er en fremtidsrettet infrastruktur som nå blir ferdigstilt. Godt samarbeid mellom samfunnsinstitusjoner og kommersielle aktører har muliggjort en ny fiberoptisk motorvei.

Telenors leie av en rekke bølgelengder på kabelen skal sikre økonomien.

Helsenettet fra Norsk Helsenett skal konkurrere i de forskjellige helseregionene med nettverkstilbud fra andre som Telenor. For brukerne som eksempel spesialisthelsetjenesten, er det den beste løsningen som blir valgt.

I Helse Sør-Øst RHF er det Sykehuspartner som leverer nettverksforbindelser til sykehusene i henhold til avtaler Norsk Helsenett har utarbeidet.

-- Sykehuspartner leverer kun til sykehus i Helse Sør-Øst. Vi er ansvarlig for drift av forbindelsene til sykehusene. Vi benytter avtaler Norsk Helsenett har utarbeidet. Kjernenettet til Norsk helsenett har til hensikt å sørge for trafikk som går nasjonalt i helsenettet, men bidrar også til kommunikasjon mellom de ulike helseregionene og primærhelsetjenesten, sier Christian Brodersen, seksjonsleder datakommunikasjon – IKT-tjenester Sykehuspartner.

Nettet i Helse Sør-Øst er basert på tolv avanserte rutere fra Cisco som gir redundante samband. Det er 10 Gbit per sekund overføringskapasitet mellom ruterne.

Alle tilkoblet

Målet er at alle aktører i helsesektoren skal være tilkoblet helsenettet. Foreløpig er det flere som faller utenfor. Eksempler er avtalespesialister, fysioterapeuter og øyeleger.

Aktørene er alle offentlige og private sykehus, alle fastleger, alle apotek, alle kommuner og fylker. Videre skal alle tannlegene tilkobles. 20 prosent av tannlegene har foreløpig ikke noe forhold til helsenettet.

For mange tannleger er misfornøyd. Det koster rundt 30.000 kroner i året å være tilknyttet Norsk Helsenett. Tannleger får ikke bidrag for å kunne koble seg til helsenettet. Det er lite tannlegene føler de får igjen.

Ikke kan de sende elektronisk resept, ikke kan de sende elektronisk epikrise. Om det er programvareleverandørene eller helsenettet som gjør det kronglete, vet ikke tannlegene. Det de vet, er at helsenettet er et krav og at det koster.

Tannlegene har krav på seg for å benytte Helfo for å sikre trygdeoppgjør for sine pasienter. Tidligere måtte kravet være over 250.000 kroner i året. Nå virker det som alle må gjennom Helfo og dermed benytte helsenettet. Flere kunne tenke seg en kobling til Altinn som alternativ til Helfo.

Krypterte meldinger

-- Kommunikasjonen er meldingsbasert og kryptert fra ende til ende, påpeker Håkon Grimstad.

I 2014 ble det sendt 158.664.111 meldinger i helsenettet. Typisk er elektroniske resepter fra fastlegen til apoteket.

-- I 2015 gikk det i underkant av 170 millioner meldinger i helsenettet. I tillegg sendes det administrative meldinger, forklarer Håkon Grimstad.

Reseptene oppbevares i et arkiv betegnet Reseptformidleren. Reseptformidleren er en nasjonal elektronisk database for behandling av reseptopplysninger. Det er satt strenge krav til bruken. Forskning på dataene er ikke tillatt.

Det satt en grense for lagring av resepter på én måned etter at resepten er ferdig ekspedert eller tilbakekalt av lege. Resepten skal uansett slettes umiddelbart etter utløpet av reseptens gyldighetstid.

Reseptformidleren administreres av Helsedirektoratet og driftes av Evry.

Brukeren trenger ikke lenger å møte opp på et bestemt apotek. Systemet er tilrettelagt for at resepten følger mottageren. Det er bare et spørsmål om godkjent identitet før den elektroniske resepten hentes frem.

Drømmen er å kunne sende data fra alle norske innbyggeres kjernejournaler til de stedene det trengs i forbindelse med en hendelse. Da er alle reseptene som ligger i det felles reseptregisteret helt avgjørende. De må inn i kjernejournalen. Alt pasienten ikke tåler er vesentlig å vite noe om i en krisesituasjon.

Krav til tjenester

-- For brukeren er det kravene til tilgjengelighet på tjenestene som er styrende, hvor nettverket er en av flere komponenter. Det er ikke bærekraftig å bygge et like robust nett helt ut til alle brukerne. Det legges størst vekt på et robust kjernenett der et utfall vil ramme et stort antall brukere og mindre vekt på et robust nett jo nærmere brukeren, der en feil vil ramme relativt få brukere. For noen kritiske funksjoner vil nettet være ekstra robust helt ut, forklarer Christian Brodersen.

Tilkoblingen til alle sykehusene i Helse Sør-Øst skal ha tre uavhengige kommunikasjonsforbindelser. Utfordringen for sykehusene er om den indre nettverksstrukturen er like robust, om selve datakommunikasjonstilkoblingen til sykehusene er sårbar.

Det er Broadnet som har til oppgave å realisere et godt og sikkert fysisk nett til Norsk Helsenett i henhold til den utviklingen Norsk Helsenett har behov for. Til nå har Broadnet samarbeidet med en rekke lokale bredbåndsleverandører for å oppnå tilstrekkelig dekning og kapasitet.

-- Vi leverer bredbånd til Broadnet i Buskerud og Telemark, sier Olaf Steff-Pedersen, leder av ATB-Nett.

ATB-Netts målsetning er å markedsføre og selge kapasitet i fibernettene til sine eiere og samarbeidspartnere, samt å gjøre felles innkjøp av tjenester for å sikre de beste betingelsene.

ATB ble etablert i 2010 og har hatt en god utvikling med over 200 leveranser til offentlige kontorer, Broadnet, TDC, NextGenTel og Telenor.

Syv eiere står bak ATB-Nett. Disse omfatter Bykle Breiband AS, Drangedal Everk KF, Hallingdal Kraftnett AS, Midt-Telemark Breiband AS, Numedal Fiber AS, Telefiber AS og Tinn Energi AS.

-- Til sykehus er det dobbelt nettverksforbindelse, til fastlegene enkel forbindelse, forklarer Olaf Steff-Pedersen.

Det handler om redusert risiko for alvorlige konsekvenser lenger ut i nettet hvor det er færre brukere. En enkel nettverksforbindelse som svikter, skader bare noen få. En dobbel forbindelse som svikter, skader mange.

En dobbel forbindelse i form av fiber skal ikke svikte, men ofte møtes de to fibrene i et felles kommunikasjonsknutepunkt som kan være sårbart for sabotasje.