50 år med mobiltelefon

Dette er perspektivet på 40 års mobilutvikling i Norge noe Telenor i går markerte ved å åpne sitt Telenor Kulturarv-senter både i fysisk form hos Telenor på Fornebu og på nettet.

- Den manuelle mobiltelefonen jeg kjøpte for 32.000 kroner i 1966 var nyttig selv om det tok tid for sentralbord-betjentene i Tønsberg fikk koblet meg opp og at det bare var dekningen på østsiden av Hemsedal, sa Harald Lystad da han fortalte om sine første mobilopplevelser på Fornebu torsdag.

Mobilen han brukte kommuniserte i et system som Offentlig Landmobil (OLT) som ble åpnet i 1966. Det var det simplex-system der enhver samtale fortonte seg noe i nærheten av slik vi bruker en walkie talkie.

Mobilen vedtatt

25.juni 1969 forsamlet de nordiske telesjefene, deriblant fem generaldirektører, seg i Kabelvåg i Lofoten. Der vedtok de å bygge verdens første automatiske mobilnett NMT. Det skjedde faktisk på et benkeforslag fra svenske Carl Gösta Äsdahl. I ettertid har mange undret seg om det skyltes en heteslag. Det var nemlig en hetebølge i Lofoten den dagen.

Med Ericssons gode hjelp ble NMT realisert. Den 10. november 1981 åpnet 1G, verdens første automatiske analoge mobilnett. Det ble etter hvert NMT i to frekvensområder 450 og 900 begge langtrekkende. NMT levde godt inn på 2000-tallet, men toppet seg i 1997 med 387.731 abonnenter.

I mellomtiden hadde Finn Trosby, som skrev grunnlaget for SMS i 1987, og Torleiv Maseng (Radiodelen i GSM) i Televerkets Forskningsinstitutt vært med å legge grunnlaget for henholdsvis GSM - Groupe Spesial Mobile som det først het. Den 1. mai 1993 åpnet Telenor sitt GSM-nett i Norge.

Først i 1997 ble SMS en kommersiell suksess med tre epokegjørende tjenester: bilbelsitater, Lada-vitser og drinkemiksing. Da var SMS ti år gammel, og ingen hadde drømt om at meldingstjenester skulle bli en farsott. Nokia 2110 var verdens første mobil med SMS-funksjon og ble en bølgebryter.

Men så kom data

I mellomtiden hadde Internett forandret verden og data kom for alvor i skuddet. Teleingeniørene forsto at her trengte det en nye generasjon mobiler 3G som kunne makte dataoverføring og kanskje etter hvert bilder og video også. Slik gikk vi inn i et nytt tusenår.

Akkurat neste uke passerer Telenor 4G+ på 5.000 av sine 7.500 basestasjoner. Ifølge mobilgeneral Bjørn Ivar Moen har de om lag en million Iphone-telefoner (derav 650.000 som støtter wifi-tale fra 9. desember), 1,6 millioner Android-mobiler og vel en halv million andre.

I dag er snitthastigheten i Telenors mobilnett ifølge dekningsdirektør Bjørn Amundsens siste landsomfattende test hele 31 Mbps. Og i den nære horisonten ser vi 5G befinne seg i Oslo i 2020 med gigabithastigheter. Min førte NMT-mobil overførte data i 300 bit i sekundet. Det var i 1983.

Styrer droner

Telenor har tatt i bruk standarden NB-IoT som allerede er i ferd med å knytte alskens ting inn i mobilnettet. 1,2 millioner ting er der allerede via forløperen m2m der det kreves SIM-kort i «tingene». Men nå er det lavenerginett som teller.

Det gjelder for eksempel dronene som nå brukes i et pilotprosjekt sammen med blant andre NVE for å inspisere strømmaster landet rundt. Her er video viktig og 4G påkrevd. Ja, dronene kan til og med via nettet bestille ødelagte bolter i høyspentmastene.

Blant disse tingene som via nye lavenerginett og mobilnett finner vi dagens Teslaer og morgendagens mer eller mindre førerløse biler.

Mobilrevolusjonen

Undertegnede begynte på gymnaset for 50 år siden, samtidig som den første mobilen ble solgt i Norge. Før den tid hadde vi telegrafen og fasttelefonen. Verdens andre telegrafsamband ble åpnet mellom Sørvågen og Røst den 1. mai 1906, da Televerket var i sein spede ungdom. Skjønt Televerket er, medregnet etterfølgeren Telenor, 161 år gammel.

Dette er noe av den kulturarven Telenor nå prøver å ivareta. Kanskje også viktigere i det store bildet enn mange ser. I Norge i undertegnedes liv har det iallfall bare skjedd en skikkelig revolusjon: mobilrevolusjonen i skjønn forening med internet. De teknologiske sprangene ble tatt på 80- og 90-tallet. De sosiale på 2000-tallet.

Televerket er, medregnet etterfølgeren Telenor,

161 år gammel.

I Telenors kulturarv hører også Kongens Gata 21 i Oslo og Nødsentralen på Torshov som skulle være vår redning om Sovjetunionen gjorde den kalde krigen varm. På åpningen av kultursentret i går traff vi også noen mennesker som så men også hører med i Telenors mer moderne kulturarv, blant dem Jon Fredrik Baksaas, Arve Johansen og Hans Myhre.

Arve Johansen var kanskje mer enn noen annen som skapte Telenors Asia-ekspansjon. Hans Myhre var en av pionerene bak NMT. Og Baksaas bygde det moderne Telenor. Disse tre og mange med dem fortjener en plass i Telenors moderne historie. Vokskabinett er kanskje ikke det riktige, men kanskje i bilder og tekst bør også menneskene få en plass.