Glem ikke tannbørsten. Og husk for all del nettverkskortet!

Det er en sann glede å bla litt i et 20 år gammelt Computerworld og innse at det går fremover her i verden, og at ting vi tar for gitt i dag ikke alltid har vært en selvfølge. Som trådløst nett på hotellrommet.

I 2003 var nemlig trådløst nett på hotellrommet en dyr glede for gjestene. Og kun for de få. Computerworld hadde selvfølgelig tatt en opptelling: Telenor hadde installert trådløst internettsoner på 54 hoteller, mens Telia kun hadde wlan på 18 av sine overnattingssteder.

Var du så heldig, eller uheldig, å befinne deg på et hotell som hadde sørget for trådløst nett på hotellrommet, så måtte du også punge ut for det.

For hvis du ville logge deg på nett fra et hotellrom i Choice-kjeden i 2003, så måtte du være bedriftskunde hos Telenor Mobil eller kjøpe kontantkort til 150 kroner for 24 timers tilgang. Telenor Mobils kunder betalte ingen startavgift, men måtte ut med ti kroner per megabyte som ble lastet ned. Prisregimet gjorde at brukerne på forhånd måtte tenke gjennom arbeidsplanen – og helst også klare å gjette størrelsen på e-postmeldingene som ventet. Ønsket man å gjøre mer enn å sjekke mailen, lønte det seg å ha vært innom nærkiosken først – for å kjøpe med et skrapekort.

Det fantes dog to alternativ til høye regninger, eller til å bruke 150 kroner for å sjekke e-post. Løsningen var Peppes Pizza eller en kaffebar i Kaffe&Krem-kjeden:

«Begge steder tilbyr gratis tilgang til trådløst bredbånd. Spørsmålet er om hotellgjestene orker å forlate hotellet, eller om trådløst internett på hotellene kan bli en ny melkeku for operatørene», skrev vi i 2003.

Dermed var det sånn da, for 20 år siden, i hvert fall hvis man var litt lat, at det trådløse nettverkskortet var like viktig som tannbørsten om man skulle ut på tur.