Mer ikt gir mer produktivitet
KRONIKK: Over tid er det produktiviteten - evnen til å øke produksjonen raskere enn innsatsøkningen - som er bestemmende for den enkelte, bedriftene og samfunnets levestandard og økonomiske handlingsrom.
De fleste industriland opplevde en sterk produktivitetsvekst fra begynnelsen av 90-tallet til midten av 00-tallet, med Norge betydelig høyere enn OECD-snittet. Overgang til ikt var en viktig driver for denne veksten.
Vi kan nå stå overfor et nytt ikt-drevet sprang i produktiviteten. It-industrien er i gang med et nytt datasprang, nå særlig knyttet til intelligente (selvlærende) maskiner og mer avanserte, sentrale kontrollsystemer. Tjenestesektoren - både privat og offentlig - har lenge hengt etter i produktivitetsveksten, men her kan vi også stå overfor et nytt sprang i kombinasjonen av roboter og smart digitalisering.
Statsråd Jan Tore Sanner inviterte 17. mars til en speed date med utvalgte aktører hvor blant annet Ikt-Norge var invitert til å komme med innspill til nettopp hvordan ikt kan øke produktiviteten. Utgangspunktet er at regjeringen har startet et arbeid som skal ende i en ny digital agenda i form av en Stortingsmelding. Så er spørsmålet hvordan kan vi øke vår produktivitet basert på digitalisering?
Lavthengende frukter
Ikt-Norge tror på å fokusere på lavthengende frukter. Det handler om tiltak som kan iverksettes uten alt for store utredninger. Svært store prosjekter har hatt en lei tendens til å feile i Norge, og mye av årsaken til dette ligger etter Ikt-Norges mening i at vi gjør det for komplisert og at vi nyter å tro at vi er svært spesielle. Norge bruker i alt for liten grad ferdigutviklede løsninger og baserer seg i alt for stor grad på skreddersøm. Spesialiserte løsninger er selvsagt i noen tilfeller helt nødvendig, men vi ser klare trekk internasjonalt at tiden for store komplekse spesialutviklede løsninger er over. Et eksempel på et overdimensjonert ikt-prosjekt som endte galt er Ruters Flexsus-system".
Ruter brukte 700 millioner på å utvikle Flexsus, et nytt billett- og kontrollsystem som skulle gi besparelser på 400 millioner kroner. Etter mange år med utvikling og enorme kostnader måtte hele prosjektet skrotes. Løsningen ble til slutt en billig app, som i tillegg fikk flere til å reise kollektivt.
Attraktivt å investere
Skal Norge nyte godt av å ha en stor ikt-sektor må vi være et land hvor det er attraktivt å investere i ikt. Dette krever en helhetlig politikk der tilstrekkelig digital infrastruktur, tilgang på kompetent arbeidskraft, teknologinysgjerrig befolkning, innovativ offentlig sektor, gode konkurranseregler og en forutsigbar økonomisk politikk står helt sentralt. Skal Norge henge med i utviklingen og håndtere de utfordringer vi nå står overfor med å øke vår produktivitet, må vi ta i bruk ikt-løsninger som nettopp bidrar til dette målet. Det krever stor grad av anvendelse av ikt, men krever også at vi har en sterk ikt-næring i Norge.
Ikt-bedrifter og bedrifter med høyere bruk av ikt har høyest produktivitet. En ny OECD-studie finner at arbeidsproduktiviteten er 60 prosent høyere i informasjonssektoren enn i økonomien som helhet. En SSB-studie viser at gjennomsnittlig verdiskaping per timeverk er 14,7 prosent høyere i bedrifter med utstrakt bruk av ikt.
Det ser ut til å være en sterk sammenheng mellom hvor digitalisert en næring er og hvor produktiv den er. Eksempelvis er finansnæringen og varehandelen produktivitetsvinnere og storbrukere av digitalisering, mens bygg- og anleggssektoren er en lite digitalisert bransje og har negativ produktivitetsvekst.
Gode forutsetninger
Norge har gode forutsetninger for å være langt framme på digitalisering. Høyt lønnsnivå er prismessig en konkurranseulempe. For rask innfasing av digitalisering er dette snarere en fordel. Knapphet på arbeidskraft er en driver for teknologisk endring. Når Japan er lengst fremme i å utvikle avanserte omsorgsroboter, er det faktum at de er på vei inn i verdens største eldrebølge trolig en viktigere forklaring, enn at de pleier å være gode på teknologi.
Ikt-Norge mener at digitalisering bør pekes ut som en hovedprioritet i regjeringens og Produktivitetskommisjonens arbeid med å styrke produktiviteten i norsk økonomi. Dette vil også være en god og riktig oppfølging av Næringsmeldingen hvor ikt ble utpekt som et av seks nasjonale hovedsatsingsområder.
