Er to bedre enn en? Ikke for HP

Av Serdar Yegulalp, Inoworld.com, oversatt og bearbeidet av Stig Øyvann

Fra og med 1. november var HPs oppsplitting i to selskap, innrettet mot forbrukere og bedriftskunder, ferdig gjennomført. Så i stedet for ett gigantisk selskap i vanskeligheter, har vi nå to store selskap i vanskeligheter, der ingen av dem kan overkomme HPs arv og tradisjon som en leverandør av store, tunge datamaskiner.

Det skal sies at HP har forsøkt, de har bare ikke scoret ennå. Selskapet har en masse interessante tilbud, men det klare signalet om at selskapet har funnet en farbar vei framover, mangler.

Hewlett Packard Enterprise

Om det er noen av de nye HP-selskapene som har en sjanse til å lykkes, så er det Hewlett Packard Enterprise. For det første har dette selskapet en produktportefølje med anstendige fortjenestemarginer, som i tillegg har sett en svak økning i salget i senere tid. I tillegg er dette et selskap med masser av kunder i bedriftssegmentet. Men det mangler stadig et essensielt, unikt tilbud som få klarer seg uten.

Teknisk forseggjorte produkter som for eksempel HPs Moonshot-serie av hyperskalerbare servere inneholder lite av HPs gammeldagse maskinvaremagi. De er også svært spissete. I særdeleshet Moonshot, som i beste fall er relevant for ti prosent av servermarkedet. HPs Helion-distribusjon av OpenStack er solid, og selskapet har også fått mye rosende omtale for å stå bak dette produktet, men det er ikke mange av HPs eksisterende kunder som er interesserte. Offentlige skytjenester er også bare å glemme, HP trakk klokt nok sitt svake eksperiment her, etter å ha svømt motstrøms i en årrekke uten å komme noensteds.

Områdene HPE virker mest interessert å sette tennene i – flere og større konvergerte infrastrukturprosjekter, eller sitt nylig annonserte åpen kildekode nettverksoperativsystem – har det samme «me too-preget». Og når selskapet klarer å drømme opp store ideer, er det få tegn som tyder på at selskapet vet hvordan det skal gjennomføre. The Machine, HPs påståtte forsøk på å lage en helt ny datamaskinarkitektur, har siden annonseringen vist seg å være akkurat det luftslottet alle trodde.

HP Inc. 

Hva med HP Inc. leverandør av PC og skrivere til business men også konsument, et forretningsområde verken Lenovo eller Dell ville ha? Det kunne vel knappest funnet et dårligere tidspunkt å komme på banen på. Datautstyr for forbrukerbruk, med pc-salget i spissen, har enten stagnert eller er i full fart utfor bakke, alt etter hvilke salgstall eller markedsanalytikere du forhører deg med. Superbillige pc-er med Windows – selskapet har noen slike, helt nedi 2500 kroner – har ledet an i racet mot bunnen, heller enn å revitalisere pc-markedet.

Pc-makerne har klart å klore seg fast, ved å tilby unike produkter rettet mot spesifikke nisjer blant pc-kjøperne. Spillere, kreative halvprofesjonelle eller høy-ende hobbybrukere kan finne på å bruke over ti tusen kroner på en pc og mene det er en god ide, men det er vanskelig å si om det er mange nok av dette slaget til å understøtte et selskap selv av HP Incs reduserte størrelse.

Det som er så synd, er at Sprout, produktet HP nylig lanserte, faktisk er et ganske flott produkt: Det er en pc med en miks av berøringsskjerm, tegnebrett og 3D-skanner. Men det er lite håp at dette produktet vil bli en omveltende salgssuksess for HP. Dette er en produkttype som passer bedre for et hundremanns-oppstartsselskap-i-et-lager, enn selv for størrelsen til et nylig nedslanket HP.

Eksistensielt problem

Det som ligger i bunnen er at HPs problemer ikke kom av at dette er et selskap som trengte å splittes opp, og å dele selskapet i to kommer ikke til å løse problemene. Infoworlds Galen Gruman har tidligere argumentert med at HPs problemer «ikke kommer av at HP er dårlig, men fordi HP er typisk», og å splitte opp selskapet vil ikke magisk gi hver halvpart et nyfunnet fokus.

Å dele opp et selskap gir mening når delene av selskapet har motstridende mål. For eksempel valgte Yum Brands (eierselskapet til blant andre Pizza Hut og Kentucky Fried Chicken) å skille ut den kinesiske delen av virksomheten i en helt separat forretningsenhet, fordi forretningsmodellen der er helt forskjellig fra den amerikanske. HP har aldri lidd under en tilsvarende selvmotsigelse; HPs utfordringer var og er langt mer eksistensielle.

Uavhengig om det er ett eller to selskaper, møter HP den samme utfordringen med den krypende standardiseringen av alle produkter som de andre store, gamle it-gigantene har møtt. Kanskje kan en av de to halvdelene igjen bli et selskap som lager nye produkter i stedet for å gjenskape andres, men så langt har ikke selskapet vist noen antydninger til å evne å gå steder det ikke har vært før.