Hund vs maskin

De heter alt fra Petter Nordsug til Wall-E, og finnes i mange norske hjem. Selv har jeg ikke hatt behov for noen robotstøvsuger – før nå. Derfor har jeg heller ikke noe å sammenligne med når jeg nå tester Roborock Q8 Max+.

Eller, det er ikke helt sant. Årsaken til at jeg tidligere ikke har gått til innkjøp av en robotstøvsuger er at jeg inntil nylig delte hjem med en meget glupsk hund. 

Det er derfor naturlig å teste Q8 Max+ opp mot Ariel the terminator #1. Hensikten med denne testen blir derfor ikke å sjekke hvordan Q8 Max+ gjør det sammenlignet med andre robotstøvsugere (med mopp), men om man  i det hele tatt har behov for et slikt produkt. Kanskje er det rett og slett bedre å skaffe seg en hund?

Den aller beste

Dessverre gikk min kjære firbente venn bort tidligere i vinter. I ettertid har jeg sett hvilken enorm innsats hun har gjort. Ikke bare med kos og glede, men også med å holde gulvet "rent".

Selv med to små sølekopper (barn under syv år) i hus har gulvet her vært mer eller mindre fritt for smuss og kliss i flere år.

Behovet for rengjøring (i hvert fall ved området rundt kjøkkenbordet ...) gikk betraktelig opp etter at Ariel tasset over til de evige jaktmarker.

Det var derfor en gledens dag da Roborock Q8 Max+ kom i hus. 

At Roborock Q8 Max+ robotstøvsuger har en 5500 Pa sugeeffekt sier meg egentlig ikke så mye. Jeg har derfor lagt ut noen godbiter til han, for å teste hva dette betyr i praksis. Se faktaboks.

Sugeevne

Ariel spiste det meste. Alt fra lever til Lypsyl gikk ned på høykant. Det var kun noen få ting hun ikke spiste, blant annet blomkål og grus. I etterkant har jeg innsett at jobben hun gjorde var uvurderlig. Etter at Ariel sa opp ryddejobben for godt har undertegnede vært nødt til å gjøre en innsats med feiekost, støvsuger og mopp opptil flere ganger i uken. Noen ganger flere ganger daglig. 

Etter nesten 14 år sammen har jeg full oversikt over hva Ariel spiste og ikke spiste. Jeg har mindre oversikt over Roborock, og har derfor bonet gulvet med potetgull, M&Ms (med og uten peanøtter), blomkål, lebestift, teatersminke, pølsesnabber, perler, saft, grus og hybelkaniner for å få en oversikt over robot-apetitten. 

Innstillinger

Jeg hadde kontroll på Ariel, til en viss grad. Det har jeg på Roborock også. Med appen kan jeg bestemme hva, hvor og hvordan ting skal rengjøres, og om jeg vil støvsuge, moppe eller gjøre begge deler. Jeg kan også opprette forbudssoner (barnerommet!) og merke individuelle rom. 

Det var en natt Roborock ble borte. Han hadde ikke gått tilbake til ladestasjonen etter endt arbeidsvakt. Jeg fant han til slutt, gjemt under en prinsesse-kjole, viklet inn i plastikk-håret til en My Little Pony-figur.

Med unntak av denne ene episoden har Roborock stort sett gjort det han har blitt bedt om – så lenge vi har ryddet unna hindringer i veien. Støvsugeren er utstyrt med et navigasjonssystem som lager kart over enkeltrom og hele gulv. Relative Tech Obstacle Avoidance-teknologien (imponerende navn) måler størrelse, form og posisjon på hindringer, slik at Roborock kan kjøre forbi. Det har funket på det meste, med unntak av den nevnte ponnien. 

Der Ariel kunne være ganske høylytt, har Roborock en mer dempet fremtoning. Lydnivået er på 67 Db, noe som tilsvarer en svak during. Ikke mye å utsette på det. Det bråker derimot atskillig mer når han skal tømme seg for avfall. Det gjør Roborock etter hver eneste tur på gulvet. Det er derfor ikke anbefalt å la han kjøre om natten. Det blir bråk.

Noe jeg kan føle på er at jeg er i veien for Roborock når han gjør jobben sin. Hvis jeg lar Roborock jobbe når jeg er hjemme, passer jeg på å sitte godt plantet i sofaen, og løfte føttene høyt opp, når Roborock kjører forbi. Med Ariel var det mer andre veien – hun måtte alltid få beskjed om å flytte seg hvis jeg skulle knyte en pose med matavfall eller putte skittent bestikk i oppvaskmaskinen. Jeg vet ærlig talt ikke hva som er mest irriterende. 

Konklusjon

Det er ikke like mye selskap i en robotstøvsuger som det er i en liten hund. Likevel har jeg tatt meg selv i å prate med Roborock. Han kan faktisk lystre. Med smart integrering kan man styre Roborock via Google Assistant, Amazon Alexa eller Siri-integrasjon.

Med to barn i hus kan jeg ikke påstå at det har vært stille i huset etter at Ariel dro. Men det har blitt et tomrom. Roborock kan på ingen måte fylle dette tomrommet.  Han kommer ikke logrende når jeg kommer hjem fra jobb, og det er ikke vits i å forsøke å kose med med en robotstøvsuger. Det blir bare rart. 

Noe som er positivt med en robotstøvsuger er at det ikke innebærer så mye jobb. Han må skiftes og fylles på (med vann) ved ujevne mellomrom, og krever en puss med støvkluten nå og da. 

Likevel har jeg gjort meg totalt avhengig. 

Feiekosten må fortsatt frem hver dag. Roborock er atskillig mer selektiv på hva hen putter i seg enn det Ariel var. Store pølsesnabber og leppestift med smak blir liggende. Likevel føles gulvet hakket renere etter at Roborock har rotert over det, enn hva det gjorde etter ti sekunder med en pinscher-tunge.

Støvsugeren har en brukstid på 240 minutter. Det er ikke et helt hundeliv, men det er lenge. I alle fall er det langt mer brukstid enn hva jeg har på den pensjonerte håndholdte støvsugeren som på nåværende tidspunkt støver ned på loftet. 

Som småbarnsmor, som daglig møter på gris i form av saft, bananbiter og diverse annet matsøl, i tillegg til ekstreme mengder med grus og sand – er en robotstøvsuger med moppefunksjon et must. Jeg går aldri tilbake. Med mindre jeg kunne fått igjen Ariel da. 

Likevel hadde jeg nok kjøpt en klone. For der Ariel ikke kan erstattes, så kan Roborock Q8 Max+ faktisk det. Og nå har jeg også litt å sammenligne med. 

LES OGSÅ: 

Tinder og strømme-TV for Passopp og Fido

For 6790 kr, med tilhørende dockingsystem, moppeklut og to støvposer er det ingen ting å tenke på. Robotstøvsuger med moppefunksjon anbefales på det varmeste! I alle fall til slitne småbarnsforeldre.