Når digitale landegrenser krysses
HVA ANDRE MENER: Europa er Norges økonomiske hjemmemarked, og det betyr mye for oss hvordan EU jobber for å skape et indre marked for fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. At EU lykkes, er viktig for oss.
EØS-avtalen er skrevet i internetts barndom. Da avtalen ble inngått, var det umulig å forestille seg kjøp av ny vaskemaskin eller en spillefilm ved hjelp av mobiltelefonen. I takt med at tilbudet av digitale tjenester og digitalt innhold blir større skulle man tro at landegrensene blir mindre viktige. Slik er det ikke.
Som europeiske borgere møter vi i dag barrierer som gjør det vanskelig å kjøpe varer og bruke tjenester på tvers av landegrensene. Gründere og nettbaserte virksomheter må forholde seg til et stort antall nasjonale regelverk som hindrer vekst og begrenser markedet. Virksomheter og offentlige myndigheter er ikke i stand til å få fullt utbytte av digitale løsninger.
Digitale grensehindre og manglende harmonisering av regelverk og rammebetingelser hemmer produktivitet, vekst og verdiskapning i Europa.
Lover og regler må tilpasses en ny tid. Vi trenger ett digitalt indre marked, ikke 29 nasjonale. EU er i gang med dette arbeidet.
Det finnes ikke noen annen internasjonal aktør som betyr mer for norsk hverdagsliv, norske bedrifter og norske arbeidsplasser enn EU. Potensialet er stort. Et marked med 500 millioner mennesker betyr at store økonomiske gevinster er mulig.
Norge er tjent med å bidra, så tidlig og så tydelig som mulig. Vi må fange opp hva som skjer, og vi må se hvordan det berører oss. Og vi må foreslå løsninger som er bra både for norske aktører og for hele Europa.
Tirsdag 25. oktober arrangerer vi konferansen EUIKT16 i Oslo. Konferansen vil vise norske bidrag til europeisk ikt-politikk, og gi norske aktører oversikt og innsikt i hva som skjer i EU og hvordan dette kan påvirke Norge.
Ett tema på konferansen er delingsøkonomi, som er et godt eksempel på hvordan ny teknologi endrer økonomien og utfordrer eksisterende reguleringer og forretningsmodeller. Kombinasjonen av internett og smarttelefoner gjør det enklere for tilbydere og kunder å finne hverandre, og gjennomføre transaksjoner. Delingsøkonomien kan gi fordeler for forbrukerne og fremme verdiskaping og produktivitet. Samtidig kan den også føre til endringer i arbeidslivet og kan utfordre eksisterende reguleringer på flere områder.
I juni la EU-kommisjonen fram retningslinjer for delingsøkonomien. Hovedbudskapet er å unngå reguleringer som hindrer vekst i delingsøkonomien. Her hjemme har regjeringen oppnevnt et offentlig utvalg som skal utrede hvordan delingsøkonomien kan gi mer effektiv ressursbruk. Utvalget skal også følge og ta hensyn til relevante deler av EUs arbeid med delingsøkonomien. Utvalgets innstilling kommer tidlig i 2017, men allerede 25. oktober vil høre noen vurderinger fra utvalgets leder.
For å utvikle og utnytte potensialet som ligger i det indre digitale markedet er det viktig med møteplasser hvor vi kan diskutere retningen og norske interesser. Her vil vi ha med it-næringen og andre deler av næringslivet i debatten.
Paul Chaffey er statssekretær i KMD.
