Mobil-Norge 2015

I desember 2014 når dette skrives er det mye som taler for at Teliasoneras oppkjøp av Tele2 ikke blir godkjent av Konkurransetilsynet. Skal oppkjøpet gå gjennom syns det sannsynlig at Teliasonera må selge fra hele kundemassen i Onecall til Ice. Det er også sannsynlig at tilsynets avgjørelse i januar vil bli anket til Nærings- og fiskeridepartementet.

Etter å ha lest Konkurransetilsynets 75 siders vurderinger som bakgrunn for at de varsler et nei, er vi av den oppfatning at dette oppkjøpet ikke går igjennom dersom ikke Teliasonera både blir enig med Ice om å selge Onecall til dem – og i tillegg gir Ice en meget god pris for nasjonal roaming. Det siste antar vi de vil gjøre. Uansett kan Ice få nasjonal roaming med Telenor, noe sistnevnte er forpliktet til å gi dem. Spørsmålet er om det er nok? Så synes ikke å være tilfelle.

Konkurransetilsynet drar fram en lang rekke argumenter for at konkurransen i mobilmarkedet vil bli dårligere ved en fusjon. Blant disse er:

- Meget sterk markedsdominans ved en fusjon – Telenor og Teliasonera vil samlet ha 97 prosent av privatmarkedet.

- Priseksempler som dokumenter at det er Onecall framfor noen som har ført til en smule priskonkurranse i det norske markedet, mens Telenor og Teliasonera har fulgt hverandre tett i så måte.

- Analyser som langt på vei dokumenterer at med bare to operatører blir konkurransenivået forringet.

- En analyse av Ice som påviser at det uten større kundevolum ikke vil være noen viktig konkurransefaktor på mange år.

- En analyse av Ice sitt større kostnadsnivå enn konkurrentene med få kunder og dermed små muligheter til å være en virkelig sterk utfordrer på samme tid.

- Påpekning av at Ice, for å bli en konkurransefaktor, bare i nett må investere mer enn to milliarder kroner.

Så vidt vi kan skjønne har tilsynet gjort en meget grundig jobb bak sine vurderinger som betinger at Teliasonera meget kraftig sukrer pillen om de skal få dem til å snu.

Nøkkelen ligger i selskapene Onecall med 450.000 kunder og Ice med vel 100.000 kunder. Skal Teliasonera få medhold må de gjøre Ice til en sterk konkurransefaktor raskt. Og vi kan vanskelig se at det kan skje på annen måte enn å overføre Øystein Eriksens prisagressive Onecall til Ice for en pris deres eiere Access Industries kan godta. I Tele2s kundemasse er det Onecall som har utmerket seg i priskonkurransen på markedet.

Det har ikke lyktes oss å få annet enn "ingen kommentar" når vi spør om det foregår forhandlinger mellom Teliasonera og Ice om overføring/salg av kunder fra Tele2 eller ikke. Men ett er sikkert: Dersom det ikke pågår og Teliasonera ikke er villig til å gi, vil oppkjøpet bli avvist av Konkurransetilsynet. Avgåtte August Baumann har poengtert at deres intensjon har vært helheten i Tele2. Om hans etterkommere er mer velvillig vet vi ikke.

Vår vurdering er at Konkurransetilsynet har helt rett i sine anførsler. De som husker tilbake til duopolets tid kan vanskelig mene noe annet. Det er som tilsynet også påpeker lettere å harmonisere sine priser i sluttkundemarkedet dersom det bare er to sterke i stedet for tre. I et nordisk perspektiv er det nå en gang slik at operatørens snittinntekt per kunde (ARPU) ligger solid over Sverige med fire operatører og på det dobbelte nivået av Danmark med fire operatører fram til nå. Da er det med god grunn tilsynet stiller spørsmålstegn med om 2,2 operatører er tilstrekkelig til å sikre et godt konkurransenivå i Norge. De kan også vise til myndighetenes vurdering i Hellas og Sveits.

Et annet moment de så vidt jeg kan se ikke spesifikt har anført er Telenors styrke i Norge – langt større enn Telias i Sverige og TDCs i Danmark. Teliasonera har anført at dersom de blir styrket med Tele2 vil de bli en sterkere utfordrer for Telenor. Kanskje det – iallefall målt i kunder og bunnlinje. Men i priskonkurranse er vi mer tilbøyelig til å tro på markedstilpasning enn økt priskonkurranse.

Hvis nå ikke Teliasonera selger Onecall til Ice vil et nei fra myndighetene stille Tele2 i klemme: De må da velge mellom å fortsette som MVNO, med den ekstra kostnadsfaktor det betyr, eller selge til en sikkert lavere pris til Ice enn de nesten fem milliardene Teliasonera er villige til å gi.

Den lykkeligste utgangen av dette er selvsagt at Ice og Tele2 finner sammen. De greide det ikke ved første forsøk, men skal Norge i årene framover ha tre sterke mobiloperatører er det eneste løsning på floken frekvensauksjonen skapte. Det bør iallfall på overordnet politisk plan være målsettingen. Og nød har som kjent ofte lært naken kvinne å spinne.

Det skal fortsatt både stor kundemasse og frekvenser til for å konkurrere i mobilmarkedet. Vanskeligere er det ikke. 2015 blir i så måte ikke det mest spennende året i mobil-Norge teknologisk, men derimot et av de mest nervepirrende i markedet faktisk siden Netcom ble til på begynnelsen av 90-tallet og Tele2 kom til Norge noen år senere. Får vi se Onecalls Øystein Eriksen og Ices Eivind Helgaker i samme selskap? Kanskje med Arild Hustad i en lederstol i Teliasonera i Norge? Det kan bli varmt til våren.