Fattige spiller spill, rike skolerer seg

Mens velstående unge gjerne bruker internett til å søke etter ny kunnskap eller lese nyheter, er det chatting og dataspill som står i fokus blant unge fra en mer ressursfattig bakgrunn.

Dette fremkommer i en studie som OECD – Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling – har offentliggjort.

Undersøkelsen er basert på Pisa-testene (Programme for International Student Assessment) som også kjøres i norske skoler for å måle i hvilken grad 15-åringer behersker matematikk, vitenskap og lesing.

Blant mer enn 40 land havner Norge på fjerdeplass – etter Finland, Island og Estland – på en skala der landene er rangert etter i hvor stor grad de unge bruker internett til å lese nyheter og å erverve praktisk og nyttig informasjon fra internett.

Nederst på listen havner de landene der de unge i større grad bruker datamaskinen til dataspill, enten alene eller med andre via internett.

Velstående land ingen garanti

Undersøkelsen må imidlertid ikke forstås slik at alle unge i velstående land, som de nordiske, bruker internett til å styrke sin kompetanse. Også de velstående landene har en del innbyggere som kommer fra dårlige sosioøkonomiske kår, og forskjellene slår ut på dette plan også.

Selv om elever fra dårlige kår i mange land faktisk bruker mer tid på internett enn elever fra gode kår, er det den sosioøkonomiske bakgrunnen som bestemmer hvordan internett utnyttes, heter det.

Så mens de mer velstående unge bruker internett til å øke sin kompetanse og forberede seg til godt betalte jobber, ser det ut til at elever fra dårligere kår i mindre grad er klar over at den digitale teknologien også byr på nye muligheter.

– De har kanskje ikke kunnskapen eller evnen til å omsette online-muligheter til virkelige muligheter, heter det i OECD-rapporten.

– Fallitt for allmennkunnskap

– Dersom vi ikke lykkes med å korrigere for dette, vil det bety fallitt for ideen om allmennkunnskap, muligheter for den enkelte og tilgang på kompetanse for både næringslivet og offentlig sektor, sier direktør for internett og nye medier hos Ikt-Norge, Torgeir Waterhouse, til Computerworld i en kommentar.

Han fremholder at dette er en av flere klare indikasjoner på at det er et stort behov for både digital kompetanse og teknologiforståelse i skolen.

– Funnene viser med all tydelighet at digital kompetanse og teknologiforståelse ikke kan overlates til hjemmet. Ikke bare er det store forskjeller på tilgang utstyr, men også hvilken læring som gjøres over tid med de forskjellige bruksområdene som er i fokus for forskjellige grupper, sier Waterhouse.

OECD-studien ble offentliggjort i fjor sommer, men er kommet i fokus igjen nå i tilknytning til det forestående årsmøtet i World Economic Forum i Davos i slutten av januar.

Bruker mye tid på internett

Selv om det er store forskjeller mellom landene når det gjelder tilgangen til internett, viser OECD-tallene at elever fra beskjedne kår bruker minst like mye tid på internett som deres mer velstående jevnaldrende. I 21 av 42 land brukte elever fra dårlige kår faktisk mer tid online enn de velstående.

I de fem nordiske landene så vel som i Hongkong, Nederland og Sveits har mer enn 98 prosent av elevene fra dårlige kår, tilgang til internett hjemme.

I en del fattigere land har unge fra fattige kår bare tilgang til internett på skolen. Dette gjelder for eksempel 50 prosent av elevene i Tyrkia, 45 prosent i Mexico, 40 prosent i Jordan og 38 prosent i Chile og Costa Rica.

Dataene som studien bygger på, er altså fra Pisa-testene – OECDs Programme for International Student Assessment.

Lese- og skriveferdigheter viktigst

Rapporten konkluderer med at noe av det viktigste som må til for å redusere digitale ulikheter blant de unge, er at de unges lese- og skriveferdigheter må forbedres.

– Å sikre at alle barn oppnår et minstemål i lesing vil gjøre mer for å skape like muligheter for alle i en digital verden enn å utvide eller subsidiere økt tilgang til high-tech-enheter og -tjenester, heter det i rapporten.