Om it-konsulenter og snekkere

Regjeringsforhandlingene er i full gang. Senterpartiet har gått til valg på å kutte bruk av konsulenter i offentlig sektor. Arbeiderpartiets andre sannsynlige regjeringspartner, SV, er heller ikke direkte tilhenger av private virksomheter som profiterer på å selge tjenester til det offentlige. For begge er innleide konsulenter et onde, som må bekjempes med alle midler. Ordet konsulent slås i hardtkorn med alt fra private profitører, til midlertidig ansettelser og deltidsarbeid. Det skal bli spennende å se hva som kommer ut av forhandlingene, og i hvor stor grad det offentlige framover skal ansette, i stedet for å leie inn, kapasitet på it.

Det er på mange måter synd at it-konsulenter har «konsulent» heftende ved yrkestittelen sin. I virkeligheten er de fagarbeidere, på linje med en snekker, rørlegger eller ingeniør. Når nasjonen skal bygges i dag, skjer det ikke bare i form av nytt fysisk regjeringsbygg eller bygging av nye barnehager, det skjer minst like mye digitalt. Det er vel ingen som i fullt alvor mener at staten bør ansette flere snekkere, eller bekymrer seg for at det brukes private virksomheter til å ferdigstille rørleggerarbeidet når regjeringskvartalet skal bygges. Alle vet at vi ikke har bruk for de snekkerne når bygget er ferdig, og at de som skal drifte bygget etterpå, må ha en annen kompetanse enn de som reiste det. Snekkerne, som var en del av byggeprosjektet, er det behov for i neste bygg som skal reises, det være seg i offentlig eller privat sektor.

It-konsulenter er fagarbeidere. Spesialister med forskjellig type kunnskap ut fra hva slags oppgave som skal løses. I større prosjekt brukes forskjellige kompetanseprofiler på ulike tidspunkt. Arkitekter, back-end utviklere og integrasjonseksperter er ikke de samme menneskene som vet hvordan man utformer et brukergrensesnitt og utvikler i front-end, eller som driver med testing. Forskjellige systemmiljøer krever ulik kunnskap og kompetanse. En .net-utvikler kan ikke nødvendigvis kode en java-applikasjon. Det er ikke sikkert en frontend-utvikler kan gjøre en avansert integrasjon i backend. Drift er ikke det samme som utvikling.

Hvis vi skal klare å opprettholde en velferdsstat i en tid med eldrebølge og synkende oljeinntekter, er vi nødt til å digitalisere og effektivisere offentlig sektor. Men i Norge er it-kompetanse en nasjonal knapphetsvare. Vi har ikke nok i dag, og vi kommer ikke til å ha nok i flere år framover. Underskuddet vil være et sted mellom 15.000 og 30.000 it-hoder, ifølge IKT-Norge. For å klare det, må vi benytte tilgjengelig it-kompetanse mest mulig effektivt. Så de beste hodene kan flyte mellom prosjekter, og settes inn i prosjektene når det er behov for dem.

Vi får håpe at it-sektoren holdes utenfor når statens konsulentbruk er oppe til diskusjon i regjeringsforhandlingene. Nå må dogme-tenkning og valgkamp-slagord erstattes av sunn fornuft, og en forståelse av hvordan norsk it-sektor i det hele tatt skal være i stand til å gjøre de digitale løftene vi står overfor. Det offentlige må også bygge opp egen digital kompetanse, men den rådende føringen må være at vi utnytter all tilgjengelig kompetanse best mulig. Ikke at konsulentbruk skal erstattes med fast ansatte i offentlig sektor.

Alternativt kan vi føye konsulent til snekkertittelen også, og kreve ansettelse av flere snekkere fordi regjeringskvartalet skal gjenreises. Logikken vil være den samme.