Motstridende bredbåndstall
IKT-Norge kritiserer mangelen på entydig og pålitelig statistikk over utviklingen i bredbåndmarkedet. I dag får vi motstridende tall fra offentlige Nkom og offentlige Statistisk Sentralbyrå (SSB).
Begge instanser innhenter tall fra operatørene. SSB hevder veksten fra 1. kvartal 2014 til og med 1. kvartal 2015 bare var på 41 289 nye faste bredbåndstilknytninger. Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet, Nkom (tidligere Post- og Teletilsynet, PT) hevder veksten i bredbåndsabonnement i 2014 var på 70 339 nye kunder. SSB havner på 63 000 for 2014 isolert.
Det gir også grunn til å stille spørsmål ved SSBs tall for første kvartal. Har veksten stanset totalt? Tele i jorda fører som regel til at 1. kvartal viser svakest utvikling, men det er neppe hele forklaringen.
Basert på kvartalstall fra Telenor, Altibox (anslag), Get og NextGenTel er det ingenting som tyder på at veksten totalt har stanset helt opp i 1. kvartal i år – heller tvert om. Vi har i det siste vært i kontakt med omlag 20 av de største operatørene. Samlet har de i 1. halvår vekst på samme nivå som i fjor.
Nkoms mange roller
"Det gir eksempelvis liten mening at både SSB og Nkom skal samle inn data om antall bredbåndsabonnenter. Slike dobbeltroller skaper dobbelt arbeid for ekomtilbyderne og usikkerhet omkring ansvar og faktaopplysninger". Det skriver IKT-Norge i sitt innspill til ekomplanen som regjeringen nå arbeider med.
IKT-Norge advarer også mot at Nkom spiller flere roller i samme saksområde, som for eksempel bredbåndssaker. Her er i dag Nkom både regulator og forvalter av statlige tilskudd. På denne bakgrunn mener IKT-Norge at Nkoms nye mandat bør vente til ekomplanen og Digital Agenda er ferdigstilt.
Klare mangler hos både SSB og Nkom
Den største mangelen med statistikken fra både Nkom og SSB er at den ikke klart dokumenterer hvordan det står til i forhold til regjeringens 100 megabit per sekund-mål. Det er kanskje mer interessant i dag å se på hvor mange nye som knytter seg til høyhastighetsnett enn utviklingen i antallet nye i totalmarkedet?
Fra Nexias årlige undersøkelser for Samferdselsdepartementet får vi dokumentert hvor mange som etter en bestemt definisjon har tilbud om nett som kan gi ulike hastigheter. Men hvordan er veksten i antall abonnenter som vitterlig abonnerer på nett som kan gi slik hastighet? Her er bildet stadig mer komplisert.
Vi kan legge sammen fiber og kabel og få et omtrentlig tall. Men det holder ikke for 2015. Telenor vil også selge 100 megabit per sekund via G.Fast og VDSL2+. Her er bildet heller komplisert over hvor mange av kundene som får 100 megabit per sekund eller mer. Det avhenger av avstand til koblingsboks koplet til fiber.
Detaljeringsnivå
SSB har den styrke at de har tall på kommunenivå. Vi kan for eksempel ved dypdykk i deres interaktive statistikk finne ut at det ved utgangen av 1. kvartal var 109 606 bredbåndsabonnenter i Bergen – en vekst på bare 223 i kvartalet og 1557 på årsbasis. Den detaljerte oversikten gir ikke Nkom.
Hos SSB kan vi også lese oss til at Finnmark har færrest bredbåndsabonnenter i forhold til antall husstander – 67,7 prosent tett fulgt av Hedmark og Oppland med 72 prosent. Oslo har 85 prosent. Svalbard 95 prosent. Til gjengjeld er Nkom de eneste som differensierer bredbåndsaksess etter teknologi slik at vi kan vite om det er fiber, kabel eller kobber som utvikler seg best.
Nkom har også stålgrep om operatørene – 142 stykker og dermed om konkurransen i markedet. Vi har søkt tilgang til de enkelte operatørers tall, og har grunn til å tro at Nkoms totaltall stemmer best. Med andre ord at veksten i totalmarkedet i 2014 var nærmere 70 000 som Nkom har kommet til enn bare 41 000 målt et kvartal senere fra SSB.
Statistisk sentralbyrå (SSB) slår fast at Rogaland er det fylket som har i gjennomsnitt de raskeste bredbåndshastighetene i privatmarkedet. Gjennomsnittsfart i fiberfylket er 40,8 megabit per sekund. Lavest på lista ligger Finnmark. Bare sju prosent av finnmarkingene har tilgang på bredbånd med en fart over 32 megabit per sekund, gjennomsnittsfarten i Finnmark er 16 megabit per sekund.
For de som beskjeftiger seg med å følge og analysere tallene, er det også et sterkt ønske om at Nkom som også innhenter kvartalstall, offentliggjør sine funn raskere. Nkom kommer for eksempel med sine tall for 1. kvartal først i oktober mens SSB alt har gjort dette for første kvartal i år.
