TEST: Synology USB Station 2 - Brukervennlig usb på nettet

Synology er mest kjent for NAS-er (nettverksdisker) hvor man monterer inn én eller flere vanlige harddisker. Disse harddiskene kan aksesseres via nettverket eller via internett, samt at man har mye ekstra funksjonalitet knyttet blant annet til mediestreaming, webtjener og sikkerhetskopiering.

USB Station 2 kan sees på som en forenklet nettverksdisk. Det er ingen plass for intern harddisk – i stedet har man usb-porter for tilkobling av usb-harddisker, usb-minnepinner eller andre usb-lagringsmedier i nettverket. I tillegg kan man dele skriver med usb-grensesnitt slik at den kan brukes av flere i nettverket.

Funksjoner

Det er flere måter å aksessere en delt harddisk på. Gjennom den medfølgende programvaren er det lett å sette opp en delt disk med en stasjonsbetegnelse, f.eks. X:, eventuelt kan man aksessere de delte diskene ved å bla seg fram på nettverket eller for eksempel bruke kjør-funksjonen i Windows og skrive «\\usbstation2\usbshare1» for den første harddisken koblet til.

Kobler man til en skriver kan man også gå inn på enheten å velge å koble denne «til» maskinen man bruker, og vil kunne skrive ut videre på vanlig måte. Slik denne løsningen er lagt opp er det kun skriverfunksjonalitet som kan benyttes. Det vil i praksis si at hvis man kobler til en multifunksjonsskriver, vil man ikke kunne benytte skanner eller annen spesialfunksjonalitet. Sett opp i mot løsninger som finnes på andre typer produkter, slik som på Belkins PlayMax-ruter som vi har testet i denne utgaven, hadde vi håpet på at Synology hadde lagt opp til en løsning der multifunksjonsskrivere kunne utnyttes mer effektivt via nettverket. USB Station 2 er som andre nettverksdisker fra Synology basert på Linux, hvilket riktignok ikke synes ved praktisk bruk.

Det er to usb-porter bak på enheten. Man kan videre koble til en usb-hub for å få flere porter. Vi synes imidlertid at det godt kunne vært fire usb-porter i utgangspunktet.

Administrasjonen gjøres via samme web-baserte brukergrensesnitt som man finner på Synologys NAS-er. Brukergrensesnittet minner om et grafisk brukergrensesnitt i et vanlig operativsystem. Via grensesnittet kan man bla i filer, laste de over lokalt til pc-en og gjøre oppsettendringer i kontrollpanelet. Slik det hele er lagt opp er det veldig brukervennlig.

Av funksjonalitet ut over deling av harddisker og skriver finner man blant annet iTunes-tjener, ftp-tjener (med kryptert innlogging), UPnP AV/DNLA-tjener for streaming mot medielinker, spillkonsoller, TV-er m.m., klient for Bittorrent- og Usenet-nedlastinger og mer til. Her vil det ikke overraske oss om Synology på sikt også vil forbedre funksjonaliteten gjennom programvareoppdateringene.

Filsystem og ytelse

Vi koblet to usb-harddisker til enheten. Den første formaterte vi som EXT4 via administrasjonsgrensesnittet, mens den andre beholdt vi NTFS-filsystemet på. Fordelen med at man her har NTFS-støtte med skrive- og lesetilgang er at man kan benytte harddisken direkte mot Windows-pc-er også, samtidig som man har støtte for store filer. En del slike andre produkter, samt NAS-er med tilkobling av eksterne disker, har kun lesetilgang mot NTFS.

Da vi startet å se på ytelsen så vi snart at noe ikke virket til å stemme helt. NTFS-støtte er i teorien bra, men ytelsen er i praksis veldig mye dårligere enn ved bruk av EXT4. Med NTFS fikk vi skrivehastighet på maksimalt 5-6 megabyte i sekundet og lesehastighet på i underkant av 10 megabyte i sekundet. Etter en omformatering av samme harddisk økte ytelsen til rundt 20 megabyte i sekundet for både lesing og skriving. Med andre ord er ikke NTFS noe man her benytter med mindre man ikke ønsker muligheten til å koble harddisken til en vanlig Windows-pc også.

Når det ellers gjelder ytelse på rundt 20 megabyte i sekundet for overføring av store filer, er dette «greit», men ikke akkurat noe vi vil kalle god ytelse. Samtidig skal man huske at USB 2.0 maksimalt i praksis klarer rundt 30 megabyte i sekundet, og på en del pc-er også noe lavere – kanskje 25 megabyte i sekundet. Sett ut i fra dette ser man at på grunn av USB 2.0 i seg selv, er det ikke sikkert det har nyttet så mye å gi USB Station 2 bedre ytelse. Tallet er for så vidt ikke noe lavere enn det man kan forvente av enkelte rimeligere NAS-er.

Samtidig handler ytelse her også om bruk av en del av tjenestene, og da kanskje også samtidig som man har filoverføringer. Dette ser for så vidt ut til å fungere greit, men streaming av tung HD-film samtidig som man har en større filoverføring kan skape problemer for filmavspillingen.

Konklusjon

Brukervennligheten har vi ikke noe å utsette på. Grunnleggende konfigurasjon er enkel og administrasjonsgrensesnittet er meget lettfattelig. Funksjonaliteten er også god, selv om den ikke er helt på nivå med Synologys vanlige NAS-er.

Men vi hadde på et par områder forventet mer, spesielt sett opp i mot utviklingen for en del andre produkter. Vi kunne ønsket oss funksjonalitet knyttet til skriverdeling der man kunne utnyttet en multifunksjonsskriver fult ut, slik som man for eksempel kan via usb-portene på Belkins PlayMax-ruter. Ytelsen er ikke så god som vi hadde håpet på, men riktignok trenger ikke det å være noe som helst praktisk problem for dem som uansett i hovedsak benytter trådløst nettverk. Her må man også huske at filsystemet man har på harddisken også vi kunne spille inn.

USB Station 2 blir aktuell for dem som har eksiterende usb-harddisker de vil sette på nettverket. Man skal huske at man for cirka rundt tusenlappen også finner NAS-er hvor man setter inn en vanlig intern harddisk. For de med svært begrensede behov og ingen store ytelseskrav kan man for rundt tusenlappen også finne modeller fra Western Digital og Buffalo som leveres med 1 terabyte intern harddisk. Synologys egen DS110J koster fra 1200 kroner, uten intern disk, men vil kunne tilby bedre funksjonalitet. Også på DS110J kan man koble til usb-harddisker og usb-skrivere som deles i nettverket...