Det er lenge siden en datamaskin har fått like mye oppmerksomhet som Macbook Air fikk da den ble lansert like over nyttår. Selv om Steve Jobs til tider tok litt hardt i under lanseringen, er det ikke til å se bort fra at han faktisk hadde et par gyldige poeng.

Macbook Air er da altså ikke verdens tynneste bærbare, slik Steve Jobs utbasunerte under sin presentasjon av maskinen, i alle fall ikke på sitt tykkeste punkt.

At den kanskje ikke er verdens tynneste maskin hele veien betyr egentlig fint lite, all den tid ingen av konkurrentene kan konkurrere med følelsen en får når en pakker opp og leker med en Macbook Air første gang.

Maks minimalistisk

Er det noe Apple virkelig kan, så er det nettopp design, selv om det til tider nesten kan bli litt i meste laget minimalistisk. Det er ikke bare i designet på selve maskinene Apple skiller seg ut fra mengden, også når det gjelder innpakking er de i en særklasse.

Macbook Air kommer i en sedvanlig lekker og enkel eske, akkurat som en forventer. Selskapet hevder også at de denne gangen har tenkt litt ekstra på miljøet, og derfor spart inn på emballasjen. Resultatet er en eksklusiv følelse allerede før maskinen er ute av esken.

Vi brukte en del tid på å rett og slett bare beundre maskinen før vi satte i gang. Det er ikke til å stikke under stol at en del av oss har vært relativt skeptiske til Apples nye minibærbare. All skepsisen forsvant som dugg for solen i det vi første gangen løftet opp den lettet, smekre og stilige maskinen, for så å snike seg tilbake etter noen timers bruk.

Det er nemlig lett å la seg blende av maskinens design og vekt - den er jo så latterlig tynn. For ikke å snakke om lett. Da vi viste frem maskinen i lukket tilstand var det flere som rett og slett ikke forstod helt hva det var. Med lokket nede ser nemlig Air langt fra ut som en bærbar.

I det du åpner lokket og slår på maskinen for første gang møtes du av en blendende skarp og lyssterk skjerm, et fullstørrelse tastatur og en gigantisk pekeplate.

Se flere bilder av Macbook Air her.

Lyssterk

Apple har valgt å bruke en skjerm med LED-baklys. Det gir en skjerm som er atskillig mer lyssterk enn en vanlig pc-skjerm, samtidig som den er i stand til å vise et noe bredere fargespekter.

LED bruker også noe mindre strøm enn vanlige lcd-skjermer med kald katode, noe som gir litt ekstra levetid på batteriet. En siste bonus er at skjermen også kan lages tynnere, noe som ikke er noen direkte ulempe når selskapet ønsker å lage " verdens tynneste bærbare".

Skjermen er for det meste svært god, enten du nå velger å bruke den til å se bilder, film eller til surfing på nettet. Om vi skal peke på noe negativt med skjermen må det være at oppløsningen til tider er i minste laget. Selv om 1280 x 800 punkter kanskje er den oppløsningen som egner seg best på en 13,3-tommers skjerm synes vi det blir litt trangt i høyden når en surfer på nettet.

Til tross for maskinens relativt beskjedne mål har Apple klart å få på plass et tastatur i full størrelse. Det gjør det til en ren glede å skrive lengre tekster. Tastemotstanden er god, med faste og presise tilbakemeldinger.

Rett under tastaturet ligger det som må være en av de største pekeplatene vi noen gang har sett. Den er omtrent fire ganger så stor som pekeplaten på en gjennomsnittlig bærbar. Pekeplaten har dessuten fått omtrent samme funksjonlalitet som Apples Iphone.

Ved å stryke tre fingre til enten høyre eller venstre kan du bla deg frem og tilbake i nettlesere. To fingre lar deg bla opp og ned, mens en snerten vri-funksjon, hvor du roterer to fingre på pekeplaten, blant annet lar deg rotere bilder i fotoprogrammer. For mange kan tekst bli litt i minste laget på skjermen, ved å klype fingrene sammen, eller fra hverandre, kan du zoome inn og ut i blant annet nettsider og videoavspilling. Systemet er lett å lære seg, og fungerer svært bra.

Strippet for kontakter

Dessverre har Apple ofret en del for å få maskinen sylslank. Macbook Air er for eksempel bare utstyrt med en enkelt usb-port. En kan tilgi mye på en slik lett og slank maskin som dette, men å bare ha en usb-port er ikke en av tingene man kan tilgi. Det blir rett og slett altfor lite. Utover den ene, stakkarslige usb-porten er maskinen utstyrt med en mini-dvi-tilkobling, og en utgang for hodetelefoner.

Utover det mangler alt man er vant til fra selv bittesmå bærbare fra andre produsentet. Selv Asus nye Eee PC, som vi testet nylig, er utstyrt med de tilkoblingene en forventer i en moderne bærbare pc. Den har tre usb-porter, nettverksplugg, modem og minnekortleser.

LES OGSÅ: Asus Eee PC: Befriende liten

Med Macbook Air har du rett og slett ikke noe annet valg enn å koble deg trådløst til nettverket. Det går som oftest greit, men selv i disse dager er det ikke alltid du har tilgang til trådløst. Da har du to valg. Du kan droppe å være på nettverket, eller du kan drasse med deg et usb-basert nettverkskort.

Velger du den siste løsningen kan det fort være en fordel å ta med en liten usb-hub også, i alle fall om du skal ha et håp om å bruke mus, minnepinne, eksterne disker eller den slags. Det er greit at maskinen er lekrere med færre tilkoblinger, men det skulle da ikke være umulig å lage en til skjult løsning tilsvarende den de eksisterende tilkoblinene er skjult i?

Det siste aberet rent teknologisk sett er mangelen på utskiftbart batteri. Den ville nok ikke sett like glatt og fin ut på undersiden, men hvor viktig er egentlig det?

Vi målte batteritiden til like i overkant av tre timer, noe som holder greit om du ikke befinner deg langt unna et strømuttak. Til lengre reiser, for eksempel en svipptur over atlanteren, blir det helt klart i minste laget.

Siden maskinen kom i salg i USA har det vært en del brukere som har klaget over unormalt lang ladetid, for noen opp mot 10 timer. Dette er ikke noe vi har merket noe til i løpet av vår tid med maskinen. Normalt sett var ladingen unnagjort på noen timer, omtrent som forventet.

Det skal visstnok være relativt enkelt å skru opp maskinen og bytte batteri på egen hånd, men det er neppe noe du har lyst til å gjøre i et trangt flysete. Du har neppe lyst til å miste garantien på den nye, dyre maskinen heller.

Konklusjon

Designmessig er det lite å utsette på Macbook Air. Den ser lekker ut, den er lett, og den er sjokkerende tynn. Det er bare et elementer som har vist seg å virke litt lite gjennomtenkt. For selv om det meste er fryd og gammen med Air, er det et par elementer som trekker litt ned.

Det viktigste av dem er den skarpe kanten nedenfor pekeplaten. Den er ikke veldig merkbarså lenge du bare bruker tastaturet, men i det du flytter hendene litt nedover for å navigere rundt på skjermen tar det ikke lang tid før du merker at kanten skjærer litt i overkant mye i håndflatene.

I det store og det hele er vi god fornøyd med Macbook Air. Den er et blikkfang av de helt store, og tiltrekker seg mye oppmerksomhet.

Den er passe kraftig, så lenge du ikke jobber med altfor tunge oppgaver. Og sist men ikke minst er den en drøm å reise med, så fremt du har tilgang til et strømuttak eller du ikke skal reise veldig langt. Noen erstatter for en litt kraftigere og bedre utstyrt bærbar er den dog ikke. Da stemmer det nok bedre som Steve Jobs sa: "Den er perfekt som maskin nummer tre" .

Nå gjenstår det bare å se hvor mange som føler at de trenger en maskin nummer tre, og som faktisk tar seg råd til å betale en såpass stiv pris for den. Vi gjetter at maskinen kommer til å selge godt til de som i all hovedsak liker å vise seg frem på nærmeste kaffebar.