Heller ikke bildilla blir som før
Innovasjon er blitt et devaluert, nedslitt politikerord. Du kan legge i det akkurat hva du vil, fra endringer av arbeidsmetoder og tekniske duppeditter til de helt radikale omveltninger. Men det finnes heldigvis saker som fortsatt fortjener ordet INNOVASJON.
En typisk innovasjon er førerløse kjøretøy. Blant annet Audi og Volvo og teknologiselskaper som Google og Uber har eksperimentert med dem i årevis. Da du hørte om dem første gang, sperret du sikkert opp øynene. I dag er det ingen sensasjon at en nettilknyttet bil, proppfull av sensorer, kameraer, skannere og programmer, kan overta føringen for en periode. Det kan synes som en morsom teknisk nyvinning med begrenset betydning. Greit nok, men hva så?
Det blir først INNOVASJON hvis vi tenker gjennom de langsiktige effektene slik The Economist har gjort (From horseless to driverless, 1. august 2015). I løpet av 20-30 år (det vil si én generasjon) kan den førerløse bilen føre med seg enorme endringer i en rekke bransjer og i hele det urbane livet.
Køene vil forsvinne
Uten ratt og pedaler kan setene plasseres vendt mot hverandre. De som er i bilen kan lettere snakke sammen, studere dokumenter eller spise og drikke. Et tidlig eksempel er de såkalte «pods» som er i bruk på Heathrow flyplass. De bringer folk og bagasje fra en parkert bil helt frem dit de skal. Det er nok å berøre en skjerm for å tilkalle en vogn og trykke på en knapp inne i vognen når alt og alle er på plass. Når de går av, kjører vognen til nestemann.
Mange av oss har en privatbil som typisk står ubrukt 96 prosent av tiden, sier statistikken. Det er dyrt, men vi liker å ha dem fordi det er så sabla bekvemt å kunne kjøre av gårde når vi vil. Men i dag kan vi oppnå den samme effekten, ofte raskere, gjennom å kalle på en drosje fra en smartphone. Ihvertfall i byer. Google regner med at førerløse kjøretøy som du deler med mange andre vil være i bruk 75 prosent av tiden. Det vil si at det vil være langt færre biler på veiene – kanskje bare en tredjedel av dagens volum. Køene vil forsvinne eller bli langt kortere. Genialt, hva?
Men det stopper ikke der. En flåte med førerløse kjøretøy i en by kan erstatte all biltrafikk og busstrafikk. Samme mobilitet, men langt færre biler. Ett førerløst, delt kjøretøy kan erstatte ti privatbiler, mener noen forskere. En OECD-studie kom frem til at antallet biler på gaten kan reduseres med 80-90 prosent.
Bilfabrikantene liker ikke denne tanken. Istedenfor å selge masse hardware vil de selge mest software, produkter blir erstattet av tjenester. Omtrent samme jordskjelv som da smartphonen på få år ødela forretningen for gigantene Nokia og Kodak.
En annen bransje som heller ikke liker tanken er forsikringsselskapene. Istedenfor å forsikre en masse eiere av privatbiler, vil de inngå avtale med langt færre og mer profesjonelle flåteeiere. The Economist rapporterer at tre navngitte store amerikanske forsikringsselskaper har sendt sterke bekymringsmeldinger. Ingen liker å bli disrupted.
De som leverer bildeler skjelver i buksene. Færre biler betyr færre smell. Drosjesjåførene er heller ikke happy. 9 000 førerløse kjøretøy kan erstatte alle de 13 000 drosjer i New York City. Kortere ventetid for passasjerene og lavere regninger fordi ingen sjåfører har rett til lønn og sosiale kostnader. Ikke rart at Uber spisser ørene.
Det som teller
Og nå til det som virkelig teller – liv og død. 94 prosent av bilulykkene kommer av menneskelige feil. Førerløse kjøretøy drikker ikke alkohol, speeder ikke og blir ikke distrahert av sine mobiltelefoner. WHO sier at det dør hvert år 1,2 millioner mennesker i trafikken, det tilsvarer et 11. september angrep hver dag.
Førerløse kjøretøy vil kunne redusere antall ulykker på veiene i USA fra 5,5 til 1,3 millioner. Trafikken vil flyte lettere fordi det blir færre kjøretøy på veiene og de vil kjøre nærmere hverandre. Veikapasiteten kan bli fordoblet. Barn, eldre og handikappede vil kunne «kjøre», de også. Istedenfor alle parkeringsplasser midt i storbyene kan det bygges bolighus.
Du er vel enig i at dette er INNOVASJON – når det blir en realitet. Det vil nok skje, tror jeg, men hvor lang tid det vil ta, vet ingen. Motkreftene er mektige, akkurat som tobakkfabrikantene som kjemper knallhardt for sitt dødbringende levebrød, men langsomt blir tvunget i kne. En av motkreftene ligger i oss selv, de av oss som tror at det å eie en bil gir uant frihet og dessuten er det stilig (akkurat som sigaretter).
Visjonen er klar, teknologien gjør den mulig. Idag er den fremtid som er tegnet her vanskelig å forestille seg. Men det vil komme generasjoner etter oss som vil tenke på tiden da alle hadde hver sin parkerte bil, som like merkelig.
