Norge kommer dårlig ut i ny innovasjonsrapport
Selv om landets største virksomheter ofte samarbeider med oppstartsbedrifter, kommer det lite verdifullt ut av det.
Mye av feilen ligger i toppledelsen, mener norske innovasjonseksperter ifølge en pressemelding fra Sopra Steria.
– De store, etablerte selskapene ser ikke på denne typen samarbeid som kritisk for kjernevirksomheten. Oppstartsbedriftene holdes i samarbeidet som inngjerdede skapninger i en dyrehage, til fornøyelse og underholdning, sier Trond Riiber Knudsen, grunnlegger av TRK Group og en av landets fremste investorer i tidligfase-vekstselskaper.
– I tillegg vil ledelsen ofte på instinkt holde aktører med disruptiv forretningsmodell langt unna sin egen kjernevirksomhet, sier han.
I en omfattende innovasjonsrapport rangeres Norge sammen med de svakeste landene i Europa på såkalt åpen innovasjon, altså samarbeid mellom etablerte virksomheter i privat og offentlig sektor, og fremadstormende oppstartsbedrifter. Denne typen innovasjonssamarbeid regnes som viktig for å utvikle morgendagens produkter og tjenester.
Forbigått under pandemien
Bak den europeiske rapporten står Sopra Steria, INSEAD og Ipsos. De har undersøkt mer enn 1600 selskaper i 10 land. Tobias Studer Andersson, innovasjonsdirektør i Sopra Steria og leder for Sopra Steria Scale up, sier at rapporten viser at åpen innovasjon faktisk er mer utbredt i Norge enn i andre land.
– Vi har holdt på med dette i lenger enn de fleste, men noe har skjedd. I løpet av pandemien har mange europeiske virksomheter tatt store skritt fremover. Nå er det plutselig vi som henger etter, både i modenhet og resultater, sier han.
Bare 44 prosent av norske virksomheter melder at de alltid eller som oftest lykkes med åpen innovasjon. Det er dårligst av alle landene i rapporten. Hele 67 prosent av de britiske virksomhetene som deltok oppgir at de lykkes med innovasjonssamarbeidene sine. Det europeiske snittet ligger på 58 prosent.
Ikke lenger en hype
Anita Krohn Traaseth, styreleder i Startup Norway og styremedlem i Det europeiske innovasjonsrådet (EIC), påpeker at åpen innovasjon har passert «hype-stadiet» mange steder i Europa.
– Selv om vi i Norge historisk har hatt et lite forsprang, ser det ut til at resten av Europa har våknet opp. Disse samarbeidene prioriteres nå av toppledere over hele Europa som et strategisk verktøy for å akselerere egen innovasjonskraft. Vi ser det samme i EIC, der programmene for samarbeid mellom startups og etablerte bedrifter er svært ettertraktede, med høy måloppnåelse. Nå må Norge opp på hesten igjen, sier hun.
Kulturkrasj
Så hvorfor gjør Norge det så dårlig på åpen innovasjon?
– En forklaring kan være at samarbeidene ikke er godt nok forankret i toppledelsen, og at de drives av ildsjeler som mangler ressurser og struktur til å kunne følge opp på sikt. Innsatsen blir mer tilfeldig og kortsiktig, sier Traaseth.
Tobias Studer Andersson legger til at kulturforskjellen mellom oppstartsbedrifter og store selskaper er betydelig.
– Skal de samarbeide om innovasjon, trengs personer som kan bevege seg naturlig i begge leirene, som skjønner de forskjellige stammespråkene. Dessverre er det et stort underskudd på denne kompetansen i Norge. Vi har for få ledere med erfaring fra oppstartsfeltet. I tillegg lider vi under en utbredt «Not Invented Here»-skepsis, sier han.
Andersson råder store selskaper til å arbeide mer strategisk med åpen innovasjon.
– Noen av de mest innovative løsningene skapes i små selskaper, ofte i en tidlig fase. Skal du som etablert selskap lykkes med åpen innovasjon, må dette forankres på toppnivå i organisasjonen. Du trenger også dedikerte ressurser som kan skape et rammeverk for innovasjon og sørge for oppskalering når det er nødvendig. Her viser rapporten at eksterne mellomaktører kan være svært nyttige, sier Andersson.
