1.200 it-kvinner feiret i Oslo Konserthus
Det handlet om rollemodeller, likestilling og ledelse da Oda-Nettverk arrangerte Inspirasjonsdagen 2015 og feiret ti år med kvinnenettverk i Oslo. Oda-prisene ble også delt ut, med Microsoft Norge som vinner av Oda-prisen Organisasjon og Telenor Norges Berit Svendsen fikk åreta Oda-pris Person.
For ti år siden arrangerte det ferske nettverket for it-kvinner, Oda-Nettverk, den første Inspirasjonsdagen med 100 deltakere. I år ble ti-årsjubileet feiret med brask og bram i Oslo Konserthus, med over 1.200 Oda-kvinner i salen.
I år var det overordnede temaet rollemodeller, og konferansier for tredje år på rad, Dora Thorhallsdottir, setter raskt konferansen inn på sporet.
- Det handler om rollemodeller i år. De er veldig viktige, de som du ser opp til og kan bruke som ledestjerne. Det som trengs mer enn noe annet er rollemodeller, kvinner som viser vei og gir håp, begynner Thorhallsdottir.
Hun legger til at det er viktig å ha noen man kan lene seg på, noen som vet at det kan være tøft. Og med det er Inspirasjonsdagen 2015 i gang.
Statsministerens hullkort
Statsminister Erna Solberg var invitert til Inspirasjonsdagen for å fortelle om sine betraktninger om fremtidens Norge. Som rollemodell er hun opptatt av kompetansebygging og nettverking. Det er spesielt viktig at kvinner i mannsdominerte yrker som it-bransjen etablerer nettverk og jobber sammen, mener hun.
Statsministeren selv er forøvrig ingen tekno-sinke. Mens Jens Stoltenberg fikk mye omtale om Ipad-en sin, er Solberg kjent med hullkort fra studietiden tidlig på 80-tallet. Hun kjøpte sin første pc for 13.000 lånte kroner mens hun var student, og har sett starten på den digitale revolusjonen.
- Det dere jobber med er utrolig viktig. Vi skal bli smartere, grønnere og mer nyskapende. Det må vi gjøre i Norge fremover, for å sikre at vi får næringer som kan opprettholde den offentlige og private velferden, sier statsminister Solberg.
- Dere jobber i en sektor der alt som skjer blir utrolig viktig fremover, legger hun til.
Men selv om vi i Norge har kommet langt på teknologi, og er typisk sett flinke til å ta i bruk ny teknologi raskt, så er vi ikke gode nok på dybdekompetansen, mener statsministeren. Og nettopp dybdekompetanse er viktig for norsk næringsliv.
- Når jeg snakker med gründerne, så sier de at det er vanskelig å finne folk i Norge som har den nødvendige dybdekompetansen. En gründer måtte til Russland for å finne kompetansen, forteller Solberg.
En del av rett og slett å bli bedre på realfag, men det er også en jobb som må gjøres for at teknologibransjen skal bli mer attraktiv for jentene. Dette er kanskje den største utfordringen.
- Dere er Norges fremtid. Dere må ta jobben med kompetanseutvikling. Da går Norge fremover, avslutter statsministeren.
Fire spørsmål i VIP-rommet
Computerworld var så heldige og fikk tid til en kort prat med statsminister Erna Solberg, rollemodell for mange kvinner, etter foredraget.
- Kan du utdype litt på viktigheten av kvinnenettverk?
- Særlig når du jobber på en arbeidsplass som er ganske mannsdominert, så er det nå en gang fortsatt sånn at det er hyggelig å ha noen du kan snakke med om ting du kanskje ikke tør snakke med mannlige kollegaer med, og da er det viktig å ha et nettverk.
- Nettverk er også viktig for å ha noen som skjønner faget og som forstår hvilke situasjon du er oppe i hvis du føler at noe er vanskelig på jobb. Eller bare noen som stimulerer deg. Du kan ha nettverk med menn, men jeg tror det har en egen verdi med kvinnenettverk.
- Hvordan kan vi inspirere og oppfordre jenter til å slke seg inn på reafag i høyere utdanning?
- Det er veldig viktig, og det er jo blitt bedre enn det var. En periode var det jo sånn at det nesten var lovlig jentekultur å si at "jeg synes matte er så vanskelig, at det gidder jeg ikke jobbe med. Det tror jeg ikke er så mange steder det oppleves som akseptabel jentekultur lenger. Jeg tror også at realfag har fått mye bedre status, også på barne- og ungdsomsskolen.
- Det viktigste du gjør, er å sørge for at de har en basis som gjør at de føler at de mestrer faget, slik at de tør velge det. Det dreier om gode lærere, det dreier seg om å sørge for at de er kompetente, se som underviser. Vi vet jo at jenter gjør det bra, i matte, men det er jo sånn at mens jenter gjør det gjennomsnittlig bedre enn gutter på skolen. Det å sørge for at jenter liker matte, liker realfag, at det er en spennende undervisning, det er den første biten.
Deretter er det viktig å vise at det finnes spennende oppgaver etter endt utdanning.
- Her kommer kanskje viktigheten av rollemodeller inn i bildet. Har du noen tips til de som ønsker å hjelpe, og dele sine erfaringer for å inspirere andre?
- Jeg tror det er viktig å fortelle om de spennende mulighetene, å få være med på å lage og produsere, om du er en arkitekt som designer noe eller om du lager systemer som gjør ting lettere for folk, det er viktig å fortelle om. Det er også viktig at man forteller at data, det er gøy.
- Til slutt, den 13.000 kroners datamaskinen du fortalte at du kjøpte da du var student. Var det en Mac?
- Nei, det var ikke en Mac. Jeg husker ikke hva den var, men den het Christian-Fredrik. Den fikk navn. Og den måtte dele soverommet med meg siden jeg var student.
Forgjeves likestillingskamp?
For første gang var pandebatt en punkt på programmet under Inspirasjonsdagen. Debattens tema var "40 år med likestillingskamp i Norge til ingen nytte?", med problemstillinger som hvordan knuse glasstaket på de 60 største selskapene på Oslo Børs og om set er sant at kvinnelige toppledere er dårligere likt enn mannlige.
I panelet var direktør i Techrocks Silvija Seres, direktør i McKinsey Norge Tor Jakob Ramsøy, administrerende direktør i Telenor Norge Berit Svendsen, administrerende direktør i Gambit H+K Gaute Engbakk og statssekretær ved Statsministerens kontor Julie Brodtkorb. Debattleder var tidligere NRK-programleder Erik Wold.
McKinsey fikk tidlig kritikk i panelet for å ikke ha noen kvinnelige partnere, og debatten ble raskt kastet ut i en diskusjon om balanse mellom familie og karriere, og om kvinnene har "det som skal til" for å nå toppen.
- Vi har kommet kjempelangt i Norge, kanskje det beste stedet i verden for å kombinere et godt balansert familieliv med en spennende karriere. Kvinner både vil og kan. Men det er noen som nekter å leve livet McKinsey krever, sier Seres, og fortsetter:
- I praksis er det fortsatt antall timer det gjelder, å være med på kvelden, på Birkebeineren og jeg vet ikke hva. Det har jeg ikke tid til som småbarnsmor, og vi skal få lov til å kreve at karriere kan kombineres med et fornuftig familieliv.
Valgets kvaler
Svendsen påpeker at det handler om å velge, og at alle og enhver kan velge det som er best for seg selv og for familien.
- Det viktigste man gjør på jobben hver eneste dag er å levere varene. Det er resultatene, ikke timene som gjelder. Man kan jobbe mens man er sammen med barna om man vil. Det fine er valgmuligheten, at vi damer kan velge, mener Svendsen.
- Hvorfor i helvete skal vi måtte velge, spør Seres.
- Man skal velge seg riktig mann som tåler det er rotete hjemme, og en leder som forstår balansen. Lederne i McKinsey bør tenke på dette. Du må vite sånn nogenlunde når du er hjemme. Det kvinner ikke må gjøre, eller gjør feil, er å forsvinne fra nettverket, fortsetter hun.
Wold styrer debatten mot kvotering etter en kort diskusjon om å være flink til å si ja, før paneldeltakerne får ti sekunder hver til å avslutte med et råd til it-kvinnene i salen:
- Sørg for at dere viser relevansen deres, finn spissen av det dere er gode på, sier Seres.
- Vi skal være flinkere til å unngå ubevisste dumme valg, sier Ramsøy.
- Når dere får et spørsmål, husk at det er utrolig mye enklere å komme seg av et tog som er i fart enn å komme seg på et tog som er gått, sier Brodtkorb.
- Folk slutter i jobben fordi de ikke er fornøyd med lederen sin. Ikke godta ledere som ikke ser dere, som ikke bygger dere opp, og som ikke er villige til å satse på dere. Slutter vi å godta dårlige ledere blir det færre av dem, sier Engbakk.
- Grip muligheten, tør å ta risiko. Fokuser på å gjøre jobben ordentlig i ny jobb, involver medarbeiderne og lever hver dag, sier Svendsen.
Debattleder Wold avslutter med oppsummeringen "bli flinkere til å skryte av den jobben dere gjør".
Gretland hyllet av Oda
Etter utdelingen av Oda-prisen Person (se egen sak), ble det et avvik i det satte programmet. Styret i organisasjonen kom alle på scenen. Oda-leder Anne Gretland, som tidligere hadde et innlegg om Oda-Nettverks ti-årige historie, var ikke informert om avviket.
En tydelig rørt Gretland hadde vanskelig for å holde tårene tilbake da styret presenterte henne med en velfortjent spesialpris for sitt utrettelige arbeid med å bygge Oda-Nettverk i ti år og som rollemodell extraordinaire.
- Anne er en ekte ildsjel og en stor inspirasjon og et forbilde for alle oss i Oda-Nettverk. Uten Anne hadde ikke Oda-Nettverk vært der vi er i dag. I løpet av de årene hun har vært leder av Oda-Nettverk har hun blitt en viktig talsperson for hvordan vi kan forbedre kvinneandelen i it-bransjen, sier kommunikasjonsansvarlig Helene Clementsen på vegne av styret i Oda-Nettverk.
Mingling og nettverking
Etter en pang-avslutning av den svenske energiske (og svært underholdende) foredragsholderen, forfatter og coach Mia Törnblom ble det offisielle programmet avsluttet med ballongslipp fra taket, og til trampeklapp fra publikum.
De siste to timene av Inspirasjonsdagen 2015 ble brukt til mingling, nettverking med et forfriskende glass prosecco. Så er det et helt år til neste gang.