For første gang: Internett største inntektskilde for kultur
Inntekt på kultur internasjonalt var på solide 140 milliarder norske kroner på globalt nivå i 2022. Dermed har veksten innen opphavsrettslige inntekter for kunstnere innen ulike områder vært på 26,7 prosent fra året før. Men Europa skiller seg ut.
Tallene kommer fra «CISAC Global Collections Report 2022» som ble offentliggjort internasjonalt torsdag. – Totalt samlet kunstnereide kollektive forvaltningsselskap inn 12,1 milliarder euro verden over, eller mer enn 140 milliarder norske kroner i 2022, sier kommunikasjonsdirektør i Tono, Willy Martinsen i en pressemelding.
– Det er det høyeste noensinne, og det er verdt å merke seg at internett for første gang ble det største inntektsområdet for opphavsrettigheter i musikk, litteratur, drama, visuell kunst og innen det audiovisuelle området, legger han til.
I pressemeldingen påpeker Tono også at økningen fra 2021 på 26,7 prosent viser at opphavsrettsinntektene har kommet tilbake for fullt etter pandemiårene. CISAC er en global paraplyorganisasjon for kollektive forvaltningsorganisasjoner for kunstnere innen musikk, audiovisuelt, litteratur, drama og visuell kunst. Den årlige CISAC-rapporten viser en oversikt over opphavsrettsinntektene til 225 medlemsorganisasjoner i 116 land.
Ikke i Europa
Opphavsrettsinntektene for alle områder var i 2022 19,8 prosent høyere enn nivået før pandemien. Veksten kom fra konserter og andre offentlige fremføringer, men fremfor alt fra internett.
Den vedvarende veksten i musikk- og filmstrømmetjenester skjøt fart i 2022, og steg til 4,2 milliarder euro, nesten 50 milliarder kroner.
Det er mer enn dobbelt så høyt som før covid-19, i 2019.
– Internett gikk i 2022 forbi radio og TV, og ble for første gang det største inntektsområdet for opphavsrettslige vederlagsinntekter. Mens Norge og deler av Europa har hatt et modent strømmemarked i noen år, har land som USA kommet etter, og dette driver tallene opp, sier Martinsen.
I Europa er radio og TV fortsatt større enn internett, selv om internett økte med 29,4 prosent og TV og radio med 6,8 prosent.
Vederlag fra liveopptredener og offentlige framføringer, inkludert konserter, bakgrunnsmusikk, utstillinger og teatre, økte ifølge pressemeldingen med 69,9 prosent til 2,7 milliarder euro, men ligger fremdeles 7,9 prosent under nivået fra før pandemien.
AI ny utfordring
Alle regioner og alle repertoarer opplevde inntektsvekst i 2022. Musikkinntektene, som er den største kategorien, økte med en rekordhøy vekst på 28 prosent til 10,8 milliarder euro, en økning på 21,4 prosent sammenliknet med 2019.
– Resultatene for året viser at det kollektive forvaltningssystemet, til tross for alle de enorme utfordringene det står overfor i å tilpasse seg digitaliseringen, fortsatt er robust og effektivt. Organisasjonene støtter de skaperne de arbeider for og leverer nå mer penger til flere skapere enn noen gang tidligere, sier CISAC-president Björn Ulvaeus i rapportens forord. ABBA-gitaristen peker imidlertid på at den kreative bransjen står overfor en ny og alvorlig utfordring.
– Kunstig intelligens vil radikalt endre verden for skapere og kreative bransjen. Det krever internasjonal ledelse og en sterk enhetlig front fra alle deler av den kreative bransjen. Maskiner kan kun være et verktøy for menneskelig kreativitet, ikke en erstatning for den. Bruken av opphavsrettsbeskyttede verk må godkjennes av skaperen. Opphavsretten må ikke svekkes eller undergraves av upassende unntak. Bruken av kunstig intelligens av utviklere må være gjennomsiktig, og rettferdig godtgjørelse til den menneskelige skaperen må være grunnleggende, sier Ulvaeus.
