Én av ti har opplevd sjikane på nett
Den vanligste formen for nettsjikane er hatefulle ytringer, viser en ny undersøkelse fra Medietilsynet.
Én av ti har opplevd sjikane på nett, og flere unge enn eldre er utsatt for slike opplevelser.
– Selv om tallet er lavt, er hatefulle ytringer og annen sjikane alvorlig, både for dem som rammes og for demokratiet, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet, i en pressemelding.
I Medietilsynets nye undersøkelse om kritisk medieforståelse er respondentene spurt om de har opplevd sjikane i form av hatefulle ytringer, mobbing eller trakassering, trusler om vold eller hetsing eller latterliggjøring i debatter/diskusjoner på nett.
Høyest blant de yngste
Hatefulle ytringer er den formen for sjikane som både er vanligst og øker mest. Hatefulle ytringer er ytringer som sprer trusler og hat mot noen, for eksempel mot utsatte grupper eller minoriteter i samfunnet. Mens to prosent hadde opplevd hatefulle ytringer i 2019, var andelen økt til sju prosent i årets undersøkelse. Blant de yngste er tallet enda høyere:Undersøkelsen viser at 13 prosent i gruppen 16 - 24 år har opplevd hatefulle ytringer på nett.
Andelen som har vært utsatt for minst én form for nettsjikane, er også høyest blant de yngste. Mens 20 prosent i alderen 16–24 år har vært utsatt for minst én form for sjikane, gjelder det kun seks prosent i alderen 60–79 år og to prosent over 80 år, ifølge Medietilsynets undersøkelse.
– At de unge er mer utsatt enn de eldre, kan henge sammen med at de er mer på nett, sier Velsand.
Trekker seg
Negative opplevelser som sjikane kan føre til at noen trekker seg fra debatten og ikke ønsker å dele sine meninger med andre. Ifølge Medietilsynets undersøkelse sier fire av ti som har vært utsatt for nettsjikane at de har blitt mer forsiktige med å si sin mening, mens to av ti har sluttet helt å delta i debatten.
– Når sjikane fører til at folk lar være å delta i det offentlige ordskiftet, er det en demokratisk utfordring vi må ta på alvor. Vi trenger en bred debatt, der så mange stemmer som mulig kommer til orde. Derfor er det viktig å jobbe både med kunnskap og holdninger, sier Velsand.
