Vil lagre IP-adresser for å oppklare og hindre overgrep
Politiet har lenge vært tydelige på at de mangler et viktig verktøy for å etterforske og forebygge alvorlig kriminalitet. Nå har regjeringen endelig fått ut fingeren.
Kommunikasjon over internett skjer ved bruk av IP-adresser. Når politiet får kjennskap til en IP-adresse som kan knyttes til straffbare forhold, trenger de informasjon fra internettleverandørene om hvilken abonnent som benyttet den aktuelle adressen. I dag er nettleverandørene forpliktet å slette slike data etter 21 dager.
Det er altfor kort tid for politiet.
Regjeringen foreslår derfor at lagringstiden blir forlenget. Det skriver Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og Justis- og beredskapsdepartementet (JBD) i en felles pressemelding.
Fått ut fingeren
Justis- og beredskapsminister Monica Mæland forteller at de nå har gitt politiet et virkemiddel de har bedt om lenge.
Fredag sendte regjeringen på høring et forslag om at internettleverandører skal lagre IP-adresser lengre.
– Regjeringen er opptatt av å ivareta hensynet til kommunikasjonsvernet. Det skal derfor være en terskel for når opplysninger om IP-adresser skal kunne utleveres til politiet. Terskel for utlevering og lagringstid for IP-adresser, er noe vi særlig ønsker høringsinstansenes syn på, sier Mæland i meldingen, og fortsetter:
– Overgripere og andre kriminelle skal ikke slippe unna fordi dataene forsvinner.
Plikt og personvern
Internettilbydere har i dag plikt til å slette eller anonymisere data når de ikke lenger er nødvendige for drifts- og faktureringsformål. Dette gjør det tilnærmet umulig å bruke IP-adresser ved etterforskning og forebygging av kriminalitet.
– Ingen andre nordiske land har så kort lagringstid for IP-adresser som Norge, uttaler Mæland.
Lagring av IP-adresser innebærer ikke lagring av data om innholdet i kommunikasjon eller om hvem det kommuniseres med. Hensynet til personvern og kommunikasjonsvern er grundig vurdert i utarbeidelsen av forslaget, heter det i meldingen.
Høringsforslaget blir sendt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet.
