Kunsten å få alle med

Ingenting er mer slitsomt, både fysisk og ikke minst psykisk, som å delta i et prosjekt som er på vei mot avgrunnen. Kjennetegnene er mange, men ett er i ferd med å vokse seg sterkere enn noensinne tidligere: Manglende forståelse, engasjement, entusiasme og deltakelse fra organisasjonen som skal ta imot og bruke løsningen som lages.

Vi står ved inngangen til november, eller Movember, som den heter for de av oss som er engasjert i Computerworlds it-bart. Ved siden av å samle inn penger til forskning, retter Movember oppmerksomheten mot menns manglende evne til å snakke om, og ta vare på, egen helse.

I it-bransjen kan vi bidra med noe som er mye større, og har en langt mer direkte effekt enn noen innsamlingsaksjon. På toppen av det hele, vil innsatsen være til nytte for den mentale helsen til begge kjønn – ikke bare menn. Bransjen må få ned antall mislykkede it-prosjekt. Redusere den påkjenningen, belastningen, følelsen prosjektdeltakere sliter med, når de setter inn alle sine faglige og menneskelige ressurser på å lage noe nesten ingen egentlig vil ha. Eller et prosjekt som kanskje latterliggjøres fordi spesifikasjonene ikke løser de virkelige problemene, eller krever at brukerne må jobbe på måter de ikke ønsker. Med budsjettrammer som for lengst er sprengt hos en kunde som er i ferd med å si opp medarbeidere i linjen som skal ta løsningen i bruk.

Press, pliktfølelse, fortvilelse og for den saks skyld skam, er vanskelig å legge fra seg når man går fra jobben. Særlig i et år da arbeidsplassen er hjemme. For når slutter egentlig arbeidsdagen da? «Da jeg ikke fikk sove om natta, sa til slutt kroppen stopp». Det kan ta lang tid å jobbe seg opp igjen, når man først har truffet veggen.

Vi, som bransje, må bli bedre til å sette opp prosjektene, bedre til å få kunder til å skjønne hva et moderne it-prosjekt i bunn og grunn er. Digitalisering handler ikke om å effektivisere måten vi jobber på, det handler mer om å finne helt nye måter å jobbe på. Nye måter å gjøre forretning på. Organisasjonen må være med på laget, hvis man skal noen sjanse til å lykkes.

Generasjonen som er født digital, stiller ikke spørsmål ved å jobbe på nye måter. For dem er it knapt et begrep, de har vokst opp med løsninger som lar dem handle eller agere annerledes. De har mottatt en jevn strøm av apper og tjenester som leverer nytte de ikke visste fantes før de tok det i bruk. Generasjonene foran er vokst opp med it-systemer designet for å effektivisere og rasjonalisere måten de jobbet på. I denne generasjonen er det mange ledere og andre sentrale bruker-ressurser.

På prosjektsiden rigger gjerne old-timerne prosjektene som tekniske prosjekt, uten å ta godt nok inn over seg at verdien i nye løsninger ligger i å jobbe på nye måter. På den andre siden er det mulig at en generasjon som er født inn i konstante endringer, lett kan glemme at generasjonen foran har et annet forhold til endring. I begge tilfeller risikerer man å få organisasjonen mot seg i et prosjekt som skal transformere måten man jobber på. Kort sagt – en oppskrift til katastrofe.

Skyen, og mer standardiserte forretningsløsninger, kan redusere den tekniske siden av et prosjekt, men stiller samtidig større krav til endring av interne prosesser. Kunsten å forstå den interne dynamikken, og rigge prosjektene riktig fra starten, vil være et viktig bidrag til alles mentale helse i årene som kommer. Movember, med sitt fokus på den gruppen som har størst problemer med å snakke om egen mentale helse, er en god påminnelse om viktigheten av å unngå katastrofeprosjektene.

Utover det, oppfordres selvsagt også alle som kan til å gro en bart i Movember. Er det noe hjemmekontor har lært oss, er det behovet for variasjon. Litt hårvekst i ansiktet kan være forfriskende i høstmørket.