30 år med Apple Lisa og Apple IIe

På sitt årlige aksjonærmøte den 19. januar i 1983 introduserte Apple to nye produkter som ville spille en sentral rolle i fremtiden til selskapet:

Apple Lisa, Apples første datamaskin med grafisk brukergrensesnitt og forløperen til Macintosh, og Apple IIe, som representerte en naturlig utvikling til den høyst vellykte Apple II-serien.

En av disse plattformene fikk en tidlig slutt, men etterlot seg teknologi som var med på å forme hele databransjen. Den andre, basert på velprøvd teknologi fra et ingeniørgeni, forble en pålitelig inntektskilde i uvisse tider i det tidlige livet til Macintosh og var Apples mest populære 8-bit maskinserie til sin naturlige avvikling.

Et tilbakeblikk på Lisa

Lisa introduserte et helt nytt paradigme i verdenen for personlige datamaskiner rettet mot forbrukere, nemlig det musstyrte grafiske brukergrensesnittet. (Merk at lanseringen av arbeidsstasjonen Xerox Star i 1981 markerte den kommersielle debuten av musstyrt brukergrensesnitt.)

Lisas høye utsalgspris på 9 995 dollar ved lansering (omlag 23 103 i dagens dollarkurs), treg prosessorhastiget (5 MHz) og trøblete 5,25-tommers diskettstasjoner som krevde spesialdisketter, skapte problemer for maskinen så raskt den kom på markedet.

Til tross for disse hindrene gjorde Lisa et stort plask i bransjen i 1983 takket være et grafisk operativsystem som brukte ikoner, nedfellbare menyer og overlappende vinduer for å representere og manipulere informasjon i stedet for den på den tiden kjente sedvanen med å skrive inn tekstbaserte kommandoer. Grensesnittet startet en revolusjon i måten forbrukere brukte personlige datamaskiner.

Brukergrensesnittet til Lisa hadde en så dyp innvirkning at dusinvis av selskaper fulgte etter med lignende produkter i det musstyrte brukergrensesnitt-segmentet - ikke minst Microsoft, som kunngjorde sitt Microsoft Windows-operativsystem i november 1983, ti måneder etter Lisas debut.

Men kanskje enda dypere var innvirkningen Lisa hadde på Apple selv. Mens Lisas utvikling opprinnelig begynte under Steve Jobs' veiledning, ble Apple-medgrunnleggeren senere kastet ut av prosjektet. Dette fikk Jobs til å ta styringen av et annet prosjekt i Apple, Jef Raskins rimeligere allround-datamaskin, Macintosh.

Under Jobs' febrilske og egenrådige ledelse blomstret Macintosh, lansert bare ett år senere, til å bli en rimelig konkurrent til Lisa, og forseglet skjebnen til den klønete, overprisede datamaskinen.

Resten av akkurat den delen av historien bør være i det minste noe kjent for Macworlds lesere. Et par av Lisas utmerkede egenskaper som Macintosh etterlignet, var musen og den grafiske skjermen, skrivebordsparadigmet, representasjonen av ikoner, proporsjonelle skrifttyper, nedfellbare menyer på toppen av skjermen og overlappende vinduer (noe Microsoft Windows ikke tilbød før versjon 2.03 i 1987).

Men Lisa hadde et par triks til i ermet som forble unikt for systemet i flere år. For eksempel tilbød det kooperativ multitasking (hvilket Macintosh OS ikke kom med før 1987 som en valgfri del av System Software 5), beskyttet minne (hvilket ikke dukket opp før Mac OS X i 2001), en innebygd skjermsparer, evnen til å ta i bruk utvidelseskort, harddisker og opptil to megabyte med minne (den første Mac-en var begrenset til 128KB).

Lisa debuterte også med et par funksjoner som Mac aldri fullt og helt har imitert. Det mest dramatiske eksempelet er at Lisa OS (Lisa Office System) håndterte brukergenererte filer på en dokumentfokusert måte. Det vil si at man ikke startet et program for deretter å åpne en fil fra denne applikasjonen, som er vanlig i Mac OS X og Windows i dag. I stedet "rev" man av et blankt dokument fra en virtuell bunke med "papir", som opprettet et redigerbart dokument i filsystemet. Deretter kunne brukeren dobbeltklikke for å åpne dokumentet i passende applikasjon.

På ett vis var Lisas dokument-fokuserte tilnærming det nøyaktig motsatte av paradigmet fremsatt av iOS i dag, hvor brukeren kun har applikasjoner på operativsystemnivå og ikke dokumenter individuelt.

I et skritt fremover for brukervennlighet kom Lisa også med verdens første "myke" strømknapp, som, når man trykket på den, satte i gang en automatisk avstengingsprosess som lagret og lukket alle dokumenter trygt før systemet ble skrudd av.

Etter lanseringen av Macintosh i 1984 falt Lisa langt bakpå hva gjelder salg. Det ble tydelig at det var Mac som representerte Apples fremtid.

Så begynte Lisas oppsuging i økosystemet som var Macintosh. Først adopterte Lisa Mac-lignende funksjoner som 3,5-tommers diskettstasjon og en ny utvendig design som dukket opp i en nødvendig oppdatering fra 1984 kalt Lisa 2. Deretter fikk Lisa evnen til å kjøre Macintosh-programvare i programvare-emulerings-miljøet MacWorks.

I 1985 var det over og ut for Lisa: Apple døpte om sin gjenværende beholdning av Lisa 2-maskiner til Macintosh XL, og Lisa ble lagt død.

Fremdeles forblir Lisa en av Apples mest fascinerende avdøde plattformer - spesielt siden maskinens tidlige død begravde banebrytende konsepter innenfor brukergrensesnitt som fremdeles ikke har blitt fullstendig gjenskapt i noen Apple-plattformer.

Apple IIe

Historien med Apple IIe begynte med Apples første høyprofilerte fiasko, Apple III. Maskinen ble lansert i 1980 og var myntet på bedriftsmarkedet med en overutviklet, overprist maskin hvis Apple II-kompatibilitet Apple med vilje ødela med tanke på markedsdifferensiering.

På tiden rundt lanseringen av Apple III var selskapet så sikre på at den nye maskinen ville bli en suksess at de hadde stoppet all fremtidig utvikling av Apple II-relaterte prosjekter.

Men innen 1982 ble det klart at Apple II ikke kom til å forsvinne (faktisk var den i ferd med å bli mer populær enn noensinne). Apple rykket ut for å oppgradere sin aldrende Apple II-serie, som sist ble oppdatert i 1979 med Apple II+.

Resultatet var Apple IIe, som kom med flere forbedringer som Apple II-brukere hadde dratt nytte av i flere år takket være en kombinasjon av Apple IIs mange utvidelsesmuligheter og et robust tredjepartsmiljø rundt maskinvare. Blant funksjonene var en 80-kollonners tekstmodus, støtte for små bokstaver (ja, den originale Apple II og II+ støttet bare store bokstaver) og 64 KB med standard minne (utvidbart til 128 KB).

Viktigst for Apple var at Apple IIe drastisk senket brikkeantallet på systemets hovedkort fra over 100 brikker til 31, noe som gjorde det mulig for Apple å produsere maskinen til en lavere kostnad samtidig som de fikk høyere fortjeneste per enhet.

Ved lanseringen i 1983 viste Apple IIe seg å være populær umiddelbart, og det ble snart Apple II-modellen som alle andre ville bli sammenlignet med. Påliteligheten, bakoverkompatibiliteten og et rikt bibliotek med Apple II-programvare gjorde Apple IIe en fast innredning på skoler, hvor en generasjon med amerikanske skolebarn vokste opp med å spille Apple II-baserte utdanningsspill som The Oregon Trail og Number Munchers.

Takket være IIe forble Apple II-serien en stødig kilde med inntekt for Apple i løpet av en uviss periode på midten av 1980-tallet, da Macintosh ikke solgte i de mengdene selskapet hadde forutsett. Selv etter introdusjonen av den kraftig oppgraderte Apple IIgs i 1986, holdt etterspørselen for Apple IIe seg stødig. Apple markedsførste en versjon av IIe helt frem til 1993, da selskapet endelig dro ut pluggen for Apple II-serien (Apple IIe Card for Macintosh ble spart i to år til).

Innen 1993, da Apple avsluttet II-serien, hadde Macintosh seilt opp som fremtiden til selskapet. Men de som brukte Apple IIe og Lisa i sine tidlige dager, vil ikke glemme den fruktige innvirkningen begge systemene hadde for hvilken retning Apples historie tok.