Spill-pc for stua?

Gjennom spillbutikken Steam har Valve blitt den dominerende aktøren når det gjelder digital distribusjon av spill til pc-plattformen. Det hele startet med selskapets egne spill, men distribusjon av andres titler startet også og Steam har blitt den ledende digitale distribusjonskanalen for spill.

Ryktene startet å surre tidlig om at Valve kunne ha planer om en egen spillkonsollløsning. De siste månedene har flere og flere detaljer kommet fra selskapet – de skal satse på et Linux-basert operativsystem og en egen kontroller. Selve konsollen er ganske enkelt en pc. Pc-en kan være spesielt tilrettelagte «Steam-machines» eller en standard pc man bygger selv.

LES OGSÅ:

Men også før Steam kommer med sin løsning kan det via Windows være aktuelt å ta i bruk tv-en i stua for spilling. Når SteamOS kommer, vil vi anta at mange også vil satse på en multiboot-løsning der de ved oppstart kan velge mellom SteamOS og Windows. Når kommer SteamOS? En tidlig versjon av operativsystemet skal i løpet av dagen denne saken ble publisert bli tilgjengelig. I første omgang er det imidlertid snakk om en utviklerversjon/betaversjon som Valve kun anbefaler for litt mer erfarne Linux-brukere. Den første "virkelige versjonen" skal komme til neste år.

Å bygge en kompakt spill-pc vil for en del ikke bare handle om muligheten til å sette pc-en ved tv-en, men også at det kan være en ellers plassbesparende løsning eller en pc man litt enklere kan ta med seg på LAN-party.

LES OGSÅ:

Kabinettet

I dag er det mulig å bygge en svært kraftig pc inn i et kompakt kabinett. Det finnes en rekke kompakte kabinetter, men en utfordring for flere av dem vil være størrelsen på grafikkortene som er egnet for spilling.

Det er i hovedsak to utforminger som er aktuelle for kabinettene. Man har de tradisjonelle stue-pc-kabinettene som designmessig kan ligne en forsterker og er i likhet med standard hi-fi-komponenter 19 tommer brede (43cm). Den andre typen er kubene – dette en type kabinett som har samme bredden som et vanlig tårnkabinett, men som er lagt fra like høyt.

Fordelen med førstnevnte løsning er at disse gjerne kabinettene har plass til hovedkort i ATX- og microATX-formfaktor, mens kubekabinettene gjerne benytter mini-ITX-formfaktoren. Mini-ITX gir mindre hovedkort. Ulempen er at det blir færre kortplasser, hvilket kan være viktig nok hvis man ønsker en pc her hvor det også skal være plass til for eksempel dedikert lydkort i tillegg til grafikkortet.

Cooler Master Elite 130 som vi har brukt er en av de rimeligste mini-ITX-kabinettene på markedet. Samtidig er det et kabinett som har plass til større grafikkort og standard 5,25-tommers optisk enhet for dem som ønsker det – vi har valgt å skippe optisk, men hvorvidt dette er aktuelt må man se ut i fra om man har spill på dvd som fortsatt skal spilles.

Kabinettet blir ikke av de enkleste å bygge i og det kan være vanskelig å komme til uten å måtte ta løs deler. Slik blir det gjerne når det er snakk om mer kompakte løsninger. Sett opp i mot den lave priser må vi imidlertid si oss fornøyd med kabinettet. Aktuelle alternativer kan blant annet være Fractal Designs Node-serie, samt flere modeller fra Silverstone og Lian-Li som riktignok blir litt dyrere.

LES OGSÅ:

Grafikkortet

Foreløpig vil den høyeste oppløsningen det er aktuelt å spille i for de fleste være 1920x1080 – altså Full HD. På sikt vil tv-er med 4K-oppløsning gå ned i pris og det blir mer aktuelt, og ønsker man å utnytte det vil det stille enda høyere krav til grafikkortene.

Men med at oppløsningen for de fleste i dag altså er begrenset til 1920x1080, vil gjerne ikke de aller kraftigste grafikkortene være hensiktsmessig. Det aller beste koster en del ekstra og det kan være mer å hente i å heller oppgradere litt oftere enn å kjøpe det ypperste.

AMDs Radeon R9 270X-grafikkprosessor leverer en svært god kombinasjon av ytelse, visuell kvalitet, framtidsrettet teknologi og pris. Dette er kombinert med en litt bedre kjøler enn referansekjøleren som mange kort benytter.

R9 270X-kortene på markedet koster fra cirka 1500 kroner. Med dette er de litt rimeligere i skrivende stund enn Nvidia Geforce GTX 760-baserte kort. Ytelsen er slik at man i Full HD kan kjøre svært høye kvalitetsinnstillinger og likevel ha meget god flyt, samt et lite overskudd for å også drive kommende spill.

Interessant er det også at flere spillutviklere har annonsert støtte for AMDs Mantle-teknologi, hvor det skal gjøres en del ekstra optimaliseringer mot Radeon R7/R9-grafikkprosessorene. Det skal imidlertid sies at med tanke på Linux og StreamOS, har Nvidia tradisjonelt hatt bedre drivere. Her har AMD lovet bedringer, og vi antar at begge selskapene foran StreamOS-lanseringen jobber hardere enn noen sinne med Linux-driverne.

I tillegg til å naturligvis ha HDMI, har grafikkortet også to DVI-tilkoblinger og Displayport.

LES OGSÅ:

Hovedkortet

De siste par årene har antallet mini-itx-hovedkort på markedet økt kraftig. Tidligere var det i hovedsak hovedkort for «enklere» prosessorer som kom i denne formfaktoren – i dag finner man hovedkort også for Intels fjerdegenerasjons Core-prosessor, og da også blant de raskeste modellene.

I vårt tilfelle tok vi i bruk et GA-Z87N-WIFI. Annet enn færre kortplasser og minnesokler er det lite som skiller dette hovedkortet fra større modeller. Intels Z87-brikkesettet legger grunnlaget for kortet, som kan benytte alle av Intels fjerdegenerasjons Core-prosessorer med LGA1150-grensesnitt.

Kortet støtter opptil 16 gigabyte DDR3-minne og man har fire 6 Gbps Serial ATA-tilkoblinger for SSD, harddisk og eventuelt optisk. USB 3.0, 802.11n wlan og Bluetooth 4.0 og muligheten for å utnytte Intel-prosessorens integrerte grafikkprosessor er også på plass. For en enklere stue-pc-løsning kan dette være aktuelt. Hvis man ønsker raskere wlan vil vi anta at det medfølgende Intel N2230-kortet kan byttes ut med et AC7260-kort som vil gi støtte for 802.11ac. Et slikt kort koster i overkant av 150 kroner.

For USB 3.0 er det tilkobling på hovedkortet som også ga oss USB 3.0 i fronten av kabinettet. For Serial ATA-kontrolleren er det mulig å sette opp RAID 0, 1, 5 og 10. Gjennom Smart Response-teknologien kan en SSD også settes opp som hurtigbuffer for en harddisk.

Hovedkortet koster ikke mer enn en tusenlapp og vi må si oss svært godt fornøyde med det. Det eneste vi har noe å usette på er BIOS-grensesnittet. Som mange andre har Gigabyte nå gått over til et grafisk brukergrensesnitt i BIOS – eller UEFI som det nå egentlig heter. Her er det et grensesnitt hvor enkelte valg ikke var så lett å finne, samt at vi først ikke helt forstod hvordan vi kunne endre hvilket drev det skulle startes opp fra. Når det ellers gjelder Windows-programvaren har Gigabyte fått på plass en bedre løsning for viftestyring og «tweaking» - riktignok ser vi ikke på egenskapene i henhold til overklokking som så viktige i dette segmentet.

Les videre på neste side...