Russlands GPS-konkurrent er klar
Utfordrer GPS og Europas egne systemer. Kan oppnå sylskarp presisjon.
Det russiske navigasjonssystem kalt Glonass (Globalnaya navigatsionnaya sputnikovaya sistema) skal kunne tilby presisjon ned til noen få centimeter. Den er nå tilgjengelig på globalt plan, melder det russiske nyhetsbyrået RIA Novost. Glonass-folket har skutt opp 31 satellitter, de tre siste ble sent opp i november. 24 av dem er i aktiv bruk for å dekke hele verden, resten er backup.
Som det amerikanske systemet NAVISTAR GPS driftes av det amerikanske forsvaret, driftes Glonass av det russiske forsvaret. Men de understreker at den sivile delen fra deres satellitter skal være tilgjengelig gratis, på ethvert punkt på jordkloden. Russland har jobbet med navigasjonssatellitter siden 50-tallet, selve Glonass startet som et sovietisk militært prosjekt i 1982.
Rakett i sjøen på tampen
At du får inn Glonass-signaler forutsetter som seg hør og bør at man har en dertil egnet mottaker. Til dags dato er det kun et par smarttelefoner som kan ta inn signalene, Iphone 4S og Motorola Razr. Men brikkeprodusenten Qualcomm har varslet av de vil bygge inn mottakere i sine kommende Snapdragon-prosessorer.
Glonass-signalet vil kombineres med GPS-signaler for å gi høyere presisjon. For øyeblikket er presisjonen 1-3 meter, men ifølge tilgjengelig informasjon skal det være mulig å forbedre nøyaktigheten ned til noen få centimeter.
Systemet har hatt sine uhell, slik så mange romprosjekter har. I desember 2010 styrtet en rakett med tre satellitter i havet. Men nå skal altså systemet være klart. Det skal investeres opp mot ti milliarder kroner i å bygge ut og optimere systemet i de kommende år.
Satelittene håndteres av russiske myndigheter og den russiske romorganisasjonen, og driftes av Coordination Scientific Information Center (KNITs) hos forsvaresdepartementet i Russland.
Egne Europa-satellitter
Problemet med GPS ligger blant annet i politisk paranoia. Det amerikanske forsvaret kan når som helst av politiske og strategiske årsaker slå av systemet. En annen utfordring er at GPS-satelittene har hatt en tendens til å bli skiftet ut farlig sent, lenge etter sin livstid.
Derfor har Europa også jobbet med løsninger, for å sikre oppetid. Henholdsvis Galileo og EGNOS.
Galileo er utviklet av den europeiske romorganisasjonen ESA (European Space Agency), hvor Norge har vært aktiv deltaker, også på statsbudsjettnivå. Målet er både høyere presisjon og altså samtidig bedre driftssikkerheten, med sine 30 verdensdekkende sateliitter. Forsinkelser har oppstått, og Galileo forventes lansert for fullt i 2015.
EGNOS, European Geostationary Navigation Overlay Service, åpnet sin "offentlige" del allerede i 2009. Også dette systemet øker presisjonen. Det består i dag av tre såkalt geostasjonære satellitter som følger jordas rotasjon. I tillegg består det av flere stasjoner på bakken, deriblant fem i Norge, som sørger for at presisjonen blir bedre - særlig i nordlige områder.
Det åpnes også lukkede tjenester i systemet, til såkalte livskritiske tjenester, som blant annet kan brukes av innflyvingssystemer hos lufthavner. Systemet skal gjøre flysikkerheten bedre, fordi det blir mulig for piloter å lande under verre siktforhold enn i dag. Mange småflyplasser har i dag frisiktslanding, og man trenger minimum 500 meter fri sikt for å lande i tåke. Med EGNOS i bruk holder det med 70 meter sikt. Egnos kan også hjelpe skip navigere gjennom trange farvann. Denne delen av systemet ble erklært tilgjengelig for luftfart fra 2. mars i år.