- En Kafka-prosess

Formålet med Legelisten.no er vårt ønske å gjøre det lettere for pasienter å finne en fastlege, sier Lars Søraas, en av fire gründere av en informasjons- og vurderingstjeneste for leger.

- Men det å skaffe opplysninger fra det offentlige har vært, skal vi si, en frustrerende affære, sier Søraas.

Legelisten.no startet opp i mai og er i «helse 2.0»-tradisjonen med brukergenerert innhold for å forbedre pasienters helsetjenester. Tjenesten inneholder navn og adresse til alle landets fastleger. I tillegg er det åpnet for at pasienter kan gi legen karakter og kommentarer i forhold til hvordan de oppfatter faktorer som tilgjengelighet, service, tillit og kommunikasjon. Flere tusen anmeldelser er publisert.

Helfo (Helseøkonomiforvaltningen) opplyser at det i 2011 var 327 000 personer som ønsket å skifte fastlege. I tillegg var det 275 000 som måtte bytte fordi legen avsluttet eller reduserte sin praksis. Hele 68 prosent byttet selv lege på nettet, mens resten gjorde dette på telefon.

Positiv pasientorganisasjon

I Diabetesforbundet er generalsekretær Bjørnar Allgot positiv til at pasienter kan få vite mer om fastlegene.

- Hva synes dere om Legelisten.no?

- Vi råder ikke vårt medlemmer til hyppige skifter av fastlegen, men når de gjør det, er i tillegg til diabeteskunnskap, kommunikasjonsferdighetene til legene viktig. Selv om det er subjektive innspill kan slike tjenester være en del av beslutningsgrunnlaget for pasientene.

- Burde det vært mer opplysninger om fastlege tilgjengelig for å gjøre pasientenes valg mer informerte?

- Det kunne vært positivt å vite mer om legenes bakgrunn, som tidligere arbeidserfaring, når en skal velge fastlege, sier Allgot, som synes at en viss konkurranse mellom lege kan være sunt.

Saklighetsnivået en utfordring

Leder i Allmennlegeforeningen, Trond Egil Hansen forstår at pasienter ønsker mer opplysninger for å velge seg en fastlege, men er usikker på om legene selv vil bidra til mer konkurranse; - Det er vanskelig å vite, leger har en del begrensinger i forhold til å markedsføre sine tjenester, sier han.

Allemennlegeforeningen tilbyr også en oversikt over landets fastleger på Fastlegen.no, denne inneholder imidlertid ikke noen pasientvurderinger, men oppgir blant annet spesialitet, alder, kjønn, adresse og kart til legepraksisen. Trond Egil Hansen ser både positive og negative aspekter ved tjenester som Legelisten.no:

- Legelisten.no er en tjeneste som vi mener er grei dersom den holder seg innenfor lovens bestemmelser. Utfordringen er på saklighetsnivået til de som skriver kommentarer. Pasienttilfredshet er ikke det samme som kvalitet. Det kan lett bli et fora der pasienter kan ta “hevn” dersom de ikke får det som de vil hos fastlegen sin. Mange ønsker mer sykmelding og mer tabletter enn de etter gjeldende retningslinjer skal ha. Dette er noe brukerne av tjenesten bør være oppmerksom på, sier Hansen og tror at Legelisten sannsynligvis har en stor jobb med å moderere innhold på nettstedet.

Ønsker flere offentlige data

Lars Søraas og de tre andre som står bak nettstedet har i lenger tid ønsket å få tilgang til offentlig opplysninger om fastleger, uten å lykkes. De har følt det som en “Kafka-prosess” å bli sendt fra den ene til den andre offentlige etat. De har brukt mye tid på korrespondanse med Helsedirektoratet, Norsk Helsenett, Nav, Helfo og Statens Autorisasjonskontor for Helsepersonell. De har også klaget til Helse- og omsorgsdepartementet på manglende utlevering av opplysninger.

- Vi har ønsket å få ut data som ikke er personsensitive fra Helsepersonellregisteret. Det har vært opplysninger om legers kjønn, alder, autorisasjon, spesialitet og rekvisisjonsrett. Videre ønsker vi at våre brukere også skal få vite hvor lenge fastlegen har praktisert og om fastlegen er selvstendig næringsdrivende eller er fastlønnet i en kommunestilling.

Søraas henviser til Helse og sosialdepartementet sitt tildelingsbrev i forbindelse med årets budsjett for Helsedirektoratet der det står at “Helsedirektoratet skal gjøre egnede og eksisterende rådata tilgjengelige i maskinlesbare formater. Dette gjelder informasjon som har samfunnsmessig verdi, som kan viderebrukes, som ikke er taushetsbelagte og der kostnadene ved tilgjengeliggjøring antas å være beskjedne. - Vi mener at de opplysninger vi etterspør er innenfor dette mandatet, sier Søraas.

Avdelingsdirektør for utdanning og personell i Helsedirektoratet, Bente Skulstad Austrått sier at de sjelden får spørsmål om slike data og tillegger lang saksbehandlingstid slik;

- Det er behov for en juridisk avklaring av om de etterspurte opplysninger kan utleveres og eventuelt i hvilken form.

Kritisk til Helsedirektoratets behandling

- Vi har opplevd rot og tull i saksbehandlingen i Helsedirektoratet og andre etater. Noen av svarene vitner om at de ikke helt vet hvilke data som finnes og hvor og hvordan disse dataene er lagret, sier Søraas.

- Vi er kjent med at Søraas i Legelisten har vært i kontakt med flere av direktoratets avdelinger og etterspurt informasjon/opplysninger fra ulike registre. Påstanden om rot og tull ønsker vi ikke å gå inn på. Påstanden om at vi ikke kjenner til hvilke opplysninger som fins og hvordan de er lagret medfører ikke riktighet, sier avdelingsdirektør Bente Skulstad Austrått og viser til at en del av data idag er søkbare for alle på www.sifh.no.

Legelisten og det offentlige har også noe ulike syn på hva som skal være offentlig tilgjengelig. Søraas sier;

- Vi får en følelse av at at det ligger en motstand mot utdeling av slike opplysninger, til tross for at de skal være offentlig tilgjengelig.

- Det som gjør det komplisert er at vi har en offentlighetslov som synes å ha forrang for annet lovverk vedrørende personopplysninger. I det enkelte tilfelle må det foretas konkret vurdering av sakens faktum og regelverket, begrunner Bente Skulstad Austrått. De kommer til å jobbe videre med saken for å vurdere hvilke opplysninger som skal frigies.

Kommersiell

- Dere er et AS, hvilke økonomiske muligheter finnes for denne typen tjeneste?

- Dersom tjenesten vår kan bli så nyttig for pasienter og leger at det blir mulig å tjene penger på den, så hadde det vært en drøm for oss. Men det er nok et lite stykke arbeid igjen til vi er der, sier Lars Søraas som også opplyser at Legeslisten.no nylig mottok 100 000 i stipend fra Innovasjon Norge.

- Hva kan det ha å si for befolkingen av virksomheter får bedre tilgang på offentlige opplysninger?

- Mange offentlige tjenester vil kunne bli bedre, som følge av at brukere enklere kan vurdere tjenestene som leveres. Videre tror jeg mange tjenester vi ikke engang tenker på i dag etter hvert vil kunne utvikles. Slipp dataene fri, oppfordrer Søraas avslutningsvis.