Digitale verktøy i skolen: Hør på lærerne!

Det er krig mot skjermen i den norske skolen. Med bred støtte fra bekymrede foreldre i sosiale medier vil kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun ha den ut og bøkene inn. Dette er så viktig at til og med statsministeren i sin nyttårstale mente det var verdt å understreke. «Mer læring, mindre skjerm», slo han fast.

Det er rart hvor fort tidsånden snur, gitt.

Tech-bonanza

De siste 20 årene har de digitale initiativene i skolen stått i kø. I starten var mye drevet nedenfra, det vil si prosjekter satt i gang i ulike kommuner eller til og med av ildsjeler i lærer-kollegiene på enkeltskoler. 

Etter hvert kom staten på banen med føringer – blant annet med Kunnskapsløftet i 2006, hvor digitale ferdigheter ble definert som en grunnleggende ferdighet. Senere har alle regjeringer vært pådriver for både mer bruk av digitale verktøy i pedagogisk forstand og som administrative løsninger til for eksempel kommunikasjon mellom lærere, elever og foreldre.

Det har mildt sagt vært langt mellom de kritiske røstene. Eller, snarere, de har ikke fått plass. Det er mang en lærer som de siste årene har vært dypt fortvilet over det de mener har vært en ukritisk adopsjon av teknologi for teknologiens skyld. Det har ikke passet inn i bildet av det moderne og fremtidsrettede skolevesenet politikere og skolebyråkrater har ønsket å tegne. Men vi skulle nok hørt litt mer på dem. Lærerne, altså.

Men nå er det andre tider. Lese- og regneferdighetene beveger seg i feil retning, og det er sannsynlig at det delvis kan tilskrives en overdreven teknologioptimisme i skole-utviklingen. Men ikke bare det. Nå gjelder det derfor å ikke kaste barnet ut med badevannet.

Balansekunst

Det er fullstendig åpenbart at skjerm må være et sentralt verktøy i skolen. Digitale verktøy som videoer, interaktive oppgaver og nettbaserte lærebøker gjør undervisningen mer variert og gjør det lettere å tilpasse opplæringen til den enkelte elevs behov. 

I tillegg er det uomtvistelig at det er helt sentralt å beherske digitale ferdigheter i dagens samfunn og arbeidsliv. Ved å bruke IT-verktøy i skolen forberedes elevene på en fremtid hvor teknologi er en integrert del av hverdagen. Det er det skolens oppgave å sørge for.

Det er balansen som er avgjørende, og den er det lærerne som er best skikket til å finne. Ikke politikere eller frustrerte foreldre på Facebook. Det kan det være greit å huske når vi nå gjør oss klar for et valg hvor skjermbruk i skolen sannsynligvis blir valgkampens prygelknabe.