Opphavsrettslig eller patentrettslig vern av programvare?

I denne sammenheng betegnes gjerne programvare eller dataprogrammer som utpregede utilitaristiske frembringelser – frembringelser med stor nytteverdi. I et slikt perspektiv burde de i prinsippet være patenterbare som andre oppfinnelser. Samtidig blir programmene skrevet i litterær form ved kildekode, noe som i utgangspunktet er opphavsrettslig beskyttet. Det er derfor ofte fremhevet at programvare kun kan være opphavsrettslig beskyttet. Er det imidlertid slik at det ene utelukker det andre?

Programvare er vernet som litterære verk i form av datamaskinprogrammer under den norske åndsverkloven og det europeiske programvaredirektivet. Det opphavsrettslige vernet av programvare knytter seg til beskyttelsen av programmets kildekode, herunder instruksjonene til maskinen i maskinlesbar eller ikke-maskinlesbar form.

Åndsverkloven gir videre vern for datamaskinprogrammer som er et resultat av en original og individuell skapende åndsinnsats. Det er derfor selve koden som må være original. Opphavsretten gir dermed vern mot nøyaktig etterlikning eller gjengivelse av programmets kode. Imidlertid gir ikke vernet beskyttelse mot et datamaskinprograms funksjonalitet, eller valg av underliggende programmeringsspråk eller filformat som anvendes for å utføre programmets funksjoner. Beskyttelse av funksjonelle elementer og programmets underliggende struktur må derfor som hovedregel søkes i andre beskyttelsesmekanismer, hvorav patentretten er et naturlig alternativ.

Til tross for at programkoden ikke i seg selv kan patentbeskyttes, kan patentvernet beskytte de tekniske handlingsregler som et datamaskinprogram bygger på. De senere årene har det foregått en ruvende utvikling innenfor reglene for patentering av programvare, samtidig som det lenge har vært en etablert oppfatning innenfor programvaremiljøet at datamaskinprogrammer ikke kan patenteres.

I praksis er det imidlertid fullt mulig å patentere programvare, men nyansene av hva som er beskyttelsesverdig er vanskelig tilgjengelig. Patentloven oppstiller vilkåret slik at noe som bare utgjør programmer for datamaskiner, ikke er patenterbart. Det må dermed foreligger noe mer, men hva ligger i dette? For at det skal foreligge en patenterbar oppfinnelse må programvarens fremgangsmåte være ny, og den ha en form for teknisk effekt og løse et teknisk problem.  

Utfordringen for programvare kan likevel være å beskrive hvorvidt den tekniske løsningen medfører en fysisk teknisk effekt. For at det i juridisk forstand skal foreligge en patenterbar programvare, må derfor kravformuleringen i patentbeskrivelsen utføres som en såkalt datamaskin-implementerbar fremgangsmåte. Dette innebærer en beskrivelse av den tekniske fremgangsmåten på en slik måte at metoden gir mening for mennesker, uavhengig av at den må kjøres på en datamaskin. På denne måten vil programvarens instruksjoner utgjøre noe mer enn et datamaskinprogram, og dette belyser samtidig sammenhengen mellom opphavsretten og patentrettens beskyttelsesomfang. Opphavsretten verner om kildekoden alene, all den tid koden er original. Alene vil kildekoden imidlertid kun utgjøre et datamaskinprogram som ikke kan beskyttes under patentretten. Til gjengjeld kan patentretten beskytte den tekniske løsningen som ligger til grunn for programvaren i sin helhet og således utfylle det opphavsrettslige vernet.

Stian Hultin Oddbjørnsen og Silje Strandengen, Kluge advokatfirma