Ett skritt nærmere digital inkludering
IT-JUSS: EUs direktiv om tilgjengeligheten av offentlige organers nettsteder og mobilapplikasjoner (Webdirektivet) ble i februar 2021 en del av EØS-avtalen, og dermed en del av norsk rett.
Formålet med direktivet er å gjøre offentlige virksomheters nettsteder og mobilapplikasjoner mer tilgjengelige for brukere, særlig for brukere med funksjonsnedsettelser. Direktivet er en del av EUs strategi for økt inkludering av mennesker med funksjonsnedsettelser i det digitale samfunnet.
Det er bare «offentlige organer» som er underlagt webdirektivets krav til universell utforming. Offentlige organer er i direktivet definert som statlige, regionale og lokale myndigheter, og «offentligrettslige organer» slik dette er definert i anskaffelsesdirektivet art. 2 (1) nr. 4. Dette innebærer at dersom en virksomhet er underlagt reglene om offentlige anskaffelser, vil den også være underlagt webdirektivets regler om universell utforming av nettsteder og mobilapplikasjoner.
Webdirektivet er gjennomført i norsk rett blant annet gjennom endringer i forskrift om universell utforming av IKT-løsninger. Overordnet stiller direktivet og forskriften fire krav til offentlige organers nettsteder og mobilapplikasjoner som skal føre til økt tilgjengelighet for brukere: De må være mulig å oppfatte, mulig å betjene, forståelige og robuste.
Disse overordnede kravene skal overholdes ved å følge den europeiske standarden EN 301 549 v3.2.1 om krav til universell utforming for IKT-produkter og -tjenester. Denne standarden er innholdsmessig lik Web Content Accessibility Guidelines (WCAG) 2.1. Blant nyvinningene som nå er kommet er at brukeren må kunne velge visningsretning for innholdet, og at innholdet må kunne forstørres med 400 prosent uten tap av informasjon eller funksjonalitet.
I tillegg må offentlige virksomheter nå gi en tilgjengelighetserklæring som beskriver hva slags innhold som ikke er universelt uformet. Erklæringen skal også inneholde en begrunnelse for hvorfor virksomheten ikke klarer å følge kravene, og en beskrivelse av eventuelle universelt uformede alternativer. Forskriften legger opp til at virksomhetene skal bruke Digitaliseringsdirektoratets digitale løsning for tilgjengelighetserklæringen.
Det som foreløpig ikke er gjennomført i norsk rett er kravet til synstolkning. Webdirektivet krever i utgangspunktet at brukere gis tilgang til synstolking for forhåndsinnspilt videoinnhold. Visuelt innhold vil da bli skildret gjennom lyd. Dette skal gjøre innholdet mer tilgjengelig for blinde og svaksynte. Kommunal- og distriktsdepartementet har besluttet å utsette gjennomføringen av dette kravet inntil videre. Begrunnelsen er at departementet ønsker å utrede nærmere hvor mye det vil koste å tilrettelegge for synstolkning.
Fristen for å etterleve disse nye kravene til universell utforming nærmer seg.
Fristen for å etterleve disse nye kravene til universell utforming nærmer seg. Kravene trådte i kraft 1. februar 2022, men virksomhetene som er underlagt kravene har fått ett år på å forberede seg og gjøre nødvendige endringer i sine digitale systemer. Det betyr at man 1. mars 2023 vil være et skritt nærmere målet om digital inkludering.
