IT-JUSS: Hva bør man tenkte på ved samarbeid om teknologiutvikling?

Innovasjon og teknologiutvikling i samarbeidskonstellasjoner har lenge vært sentralt i energibransjen. Samarbeid er viktig for fremskritt, men kan skape juridisk hodebry om man ikke er påpasselig med å etablere gode rammer.

Vi ser at det grønne skiftet medfører at parter med ulike kompetanse og bakgrunn kommer sammen for å finne nye løsninger og utvikle teknologi som kan ta oss fra det fossile til det fornybare. Ulikhetene knytter seg ikke bare til konkret fagkompetanse, men ofte også til ulike størrelse på partene, ulik erfaring med samarbeidsprosjekter og hvilket fokus man har på de juridiske aspektene ved innovasjon -og utviklingsprosjekter som skal gjennomføres sammen med andre parter. Partene kan også ha ulik grad av tillit overfor sin potensielle samarbeidspartner.

God reglering

For enkelte selskaper vil det være prosedyrer på plass for å sikre god avtalerettslig regulering av samarbeid med andre. Dette er likevel ikke situasjonen for alle, noe som kan gjøre det ekstra krevende å finne et felles grunnlag for samarbeidet. I stort sett alle former for samarbeid vil det være fornuftig å sette opp en skriftlig avtale mellom partene før samarbeidet starter. Avtalen bør som et minimum avklare partenes bidrag inn i samarbeidet og rettighetene til det som vil utgjøre resultatet fra samarbeidet. Det bør også være klare bestemmelser omkring hva som skal skje om samarbeidet bryter sammen. Basert på de ulike konkrete tilfeller vil det normalt også være en rekke andre forhold som bør være med i en avtale for å regulere samarbeidet.

I tillegg til å gi en trygg ramme for samarbeidet vil selve arbeidet med å komme frem til en samarbeidsavtale kunne avdekke, og forhåpentligvis avklare, eventuelle ulike forventninger partene måtte ha. Eksempelvis kan det vise seg at partene har helt ulike tanker om eierskap til resultater og hvordan dette best utnyttes videre. I arbeidet med samarbeidsavtaler er det også sentralt å avklare hvordan partene stiller seg til beskyttelse av eventuelle registrerbare deler av resultatene. Selv om noe for eksempel kan være patenterbart er det ikke sikkert at det er det rette for akkurat det tilfellet. Dersom begge parter skulle ønske å patentere hele eller deler av resultatet om mulig, vil det gi føringer for i hvilken grad partene kan dele og på andre måter vise frem resultatene etter samarbeidet til andre.

Hvorvidt man har behov for å inngå en samarbeidsavtale eller om det er andre formater som er mer riktig kommer an på det konkrete tilfelle og i hvilken fase man er. Ofte har to eller flere parter behov for å se hverandre litt i kortene for å vurdere om det er grunnlag for et nærmere samarbeid. I slike situasjoner kan det være mer passende med en såkalt Non Disclosure Agreement («NDA»). Hovedformålet med en NDA er at partene på en trygg måte kan dele konfidensiell informasjon med hverandre til bruk for et bestemt formål – i dette tilfellet å vurdere om man skal samarbeide eller ikke. Også for NDA’er er det en del grunnleggende reguleringer som må med, og også noen områder hvor man fort kan ende opp med å gi den andre parten større rettigheter enn det som er nødvendig og ønskelig.

Kan skape konflikt

Det er viktig å avklare hvilket behov for avtaleregulering man har og få på plass en avtale før man deler konfidensiell informasjon eller starter opp et samarbeid med andre. Partene kan i sitt engasjement gå langt i å diskutere detaljer omkring teknologi og kommersielle muligheter uten at det er fastsatt noen rammer for disse samtalene og videre faser. Dette kan skape konflikt om noe går galt. Erfaringsmessig er det mange uenigheter og uønskede situasjoner som kunne vært unngått om man hadde litt større fokus på NDAer og samarbeidsavtaler - samtidig med begeistringen knyttet til å bidra til det grønne skiftet i samabeid.