Fronter vil lære opp Europa

OSLO/LONDON: Fronters programvare er velkjent for norske skoleelever. Læringsportalen har blitt nærmeste de facto standard i norsk skole. Men som marked er Norge for lite.

Det internasjonale gjennombruddet kom i fjor vår da selskapet - grunnlagt og ledet av tromsøværingen Roger Larsen - tegnet en rammeavtale med grunnskolene i London. Denne avtalen alene sørget for å doble omsetningen.

- Vi passerte fire millioner lisenser i fjor og har nå om lag 400 000 innlogginger hver dag. Fronter er innført ved 4000 læringsinstitusjoner i Europa, forteller Roger Larsen, som håper å kunne utvide kontoret i nærheten av Havnelageret i Oslo.

Trangt og ekspansivt

I London møter Computerworld to av lederne for Fronters britiske virksomhet, Anthony Moore og Justin Riley. De to eks-lærerne forteller at aktivitetene selskapet har i England kommer svært beleilig.

- Et regjeringsutnevnt organ, Becta, har vedtatt at alle offentlige britiske skoler skal være i gang med å innføre en digital læringsplattform innen 2008-2010. En gruppe på ti selskaper er med i avtalen, men i realiteten er det bare Fronter som kan gjennomføre så store kontrakter som den vi er i gang med her i London, sier Riley.

Da Computerworld besøker Fronters lokaler var det smått med ledige rom. I et fullpakket lite rom får en gruppe lærere opplæring i bruk av programvaren. Drøyt halvparten av de 4000 skolene som er med i rammeavtalen er i gang med å implementere Fronter, og London-kontoret har økt bemanningen fra fem til nesten 30 på ett år.

Lang prosess

Anthony Moore har lang erfaring både som lærer i grunnskolen og fra stillinger i kommuneadministrasjonen.

- Vi ser at læringsprogrammet får svært positiv repsons. Det motiverer større involvering fra elever som ellers sliter med sjenanse, for eksempel, og gjør læringen mer tilgjengelig for mange. Ikt-plattformen kan derfor bidra til å løfte frem svakere elever. Men til syvende og siste er det selvfølgelig læreren selv som teller mest, sier Moore.

Bredbåndsdekningen i britiske skoler er svært bra, og dermed er en viktig forutsetning på plass, forteller de to. Storbritannia har hatt en rekke statlige it-initiativer i skolen som har vært mer eller mindre vellykkede. Lærerne blir derfor svært motivert når de ser noe som faktisk fungerer, forteller Justin Riley.

Nylig åpnet Fornter også et kontor i Coventry. Potensialet i den offentlige skolen i Storbritannia ligger på om lag 25 000 skoler, og det tegnes stadig nye kontrakter.

- Vi bør kunne komme inn i 80 prosent av skolene innen 2012-2013. Så begynner den egentlige jobben, som er å fortsette å bygge opp en god og troverdig plattform som tjener et pedagogisk formål lærerne blir fortrolige med. Det tar mye tid og krefter å bygge opp denne tilliten, sier Riley.

Systematisk

Roger Larsen går systematisk til verks i vurderingen av nye markeder. Han viser fram et markedsstatistikk-verktøy som illustrerer i modenhetsgraden i de ulike landene. Samtaler med partnere i nye land vurderes ut fra denne statistikken.

USA og Canada topper listen, men ifølge Larsen bør selskapet bevise hva det er godt for i Europa før en tyngre satsing i Nord-Amerika kan innledes.

- Vi tjener penger i alle de europeiske markedene der vi er etablert innen to år. Hvis du ikke klarer å vise at du duger i Europa. blir det vanskelig i USA. Hvis du derimot kan bevise at du er europeisk markedsleder, blir du lyttet til på¨en helt annen måte. Norske selskaper som har punktert Europa, har vanvittig gode muligheter i USA. Tandberg er et godt eksempel på det.

Norsk fordel

Ifølge Larsen er Norge mer kjent i utlandet enn det mange tror. Svært få blander sammen Norge og de andre skandinaviske landene. Ut fra sine erfaringer utenlands mener Larsen det er en utvetydig fordel å være norsk.

- Norskhet har en verdi i seg selv. Vi forbindes med renhet, teknologisk framsynthet, grundighet og pålitelighet. Dessuten er det velkjent at vi er utenfor EU, og det er stort sett en kjempefordel.

- Hvordan da?

- Jeg kommer for eksempel rett fra et møte med representanter fra tolv ulike arabiske land i Beirut. Norge har en høy status i Midtøsten, gjennom langvarig tilstedeværelse og fordi vi oppfattes som nøytrale. I dette området er det dessuten veldig lett å konkurrere med amerikanere. På den annen side må jeg antakelig glemme Israel..

- Hva er dine tips til andre selskaper som vil satse utenlands?

- Sats lokalt, det vil si i de nærmeste markedene, altså Europa. Tenk globalt, uten å gå globalt. Det er ekstremt viktig å tenke internasjonalt fra dag én, i alt du gjør. Skaff deg erfaring og oppnå en inntektsstrøm lokalt. La omsetningen finansiere veksten.

Liten i utlandetNorsk eksport av programvare beløp seg til 4,3 milliarder kroner i 2007, ifølge IKT-Norge. I denne artikkelserien ser Computerworld nærmere på mindre, norske selskaper med store ambisjoner i utlandet.