Vil ikke ansette grinebitere

En ny undersøkelse viser at det er like ille å snakke stygt om sjefen som det er å legge ut rasistiske ytringer i sosiale medier, blogger, forum eller kommentarfelt på nett. Seks av ti norske ledere vil nemlig ikke ha sinnafanter og rasister på lønningslista.

Det er med andre ord viktig å alltid være påpasselig med hva du deler på nett. Naken- og festbilder bør for eksempel unngås, i tillegg til å skjelle ut sjefen eller bruke dårlig språk.

Dette kommer frem av undersøkelsen gjennomført av Infact News på vegne av bemanningsselskapet Xtra Personell.

- Det som er gøyalt å dele med venneflokken kan vise seg å være nok til at du ikke fikk den jobben du søkte på eller ønsker deg i fremtiden, sier Hanne Zimmermann, administrerende direktør i Xtra personell.

Ikke vær så negativ

Norske ledere med personalansvar er tydelige om hva de ser etter når de foretar en bakgrunnssjekk på jobbsøkere.

- Undersøkelsen viser at arbeidsgivere setter loijalitet svært høyt når de sidestiller negative utsagn om arbeidsgiver med rasistiske ytringer, som man kanskje skulle tro var helt åpenbar diskvalifiseringsgrunn, sier Zimmermann.

Rasistiske ytringer, negative utsagn om arbeidsgiver, nakenbilder, uhøflig og kranglere oppførsel og ytterliggående politiske utfordringer får halvparten til å steile, og jobbsøker blir vurdert som helt uaktuell.

Zimmermann påpeker at det er nok av eksempler på Facebook, Twitter eller i blogg som har ført til at folk har mistet jobben sin. Denne undersøkelsen viser at dette ikke bare har betydning for jobben du har nå, men også jobber du søker senere, mener hun.

- Kort sagt, et sekunds ubetenksomhet på Facebook kan ødelegge en hel yrkeskarriere, sier Zimmermann.

Tar tid å reparere

Den meldingen du la ut på Facebook den gangen du var sint på sjefen lever lengre enn du tror.

Nesten halvparten av sjefene i undersøkelsen sier at eventuelle negative funn må være mer enn fem år gamle for at de skal se bort i fra dem. 17 prosent svarer de kan overse negative ytringer som er mellom tre til fem år gamle. Bare åtte prosent oppgir ett år.

- Dette viser at det som sies og gjøres på internett kan hefte ved deg i lang tid, sier Zimmermann.

Hun mener hovedutfordringen som jobbsøker er at selv om de negative meldingene eller nakenbildene er gamle, så er det fortsatt en ulempe dersom konkurrentene for den samme jobben ikke har noe slikt i sin egen netthistorie.

- Selv om mange ledere prinsipielt sier de ser bort fra mer enn fem år gamle internetthendelser, så tror jeg praksis vil være en annen så lenge det finnes flere godt kvalifiserte kandidater, forteller Zimmermann.

Dette teller mot deg

Du trenger ikke være en uhøflig kjeftesmelle på internett for å bli nedvurdert i jobbsøk, og det er flere ting som spiller inn.

For eksempel spiller ting som språk og skrivefeil også inn, og 41 prosent av lederne i undersøkelsen sier at nettopp skrivefeil og dårlig språk vil gjøre jobbsøkeren uaktuell.

- Internett gir helt andre muligheter til bakgrunnssjekker av jobbsøkere enn tidligere, og kan da for eksempel avsløre om jobbsøkere har fått skrivehjelp til jobbsøknaden, mens det reelle språklige nivået er et helt annet, påpeker Zimmermann.

- Min oppfordring til alle som ytrer seg på internett er å passe på hva du skriver, og at du uttrykker deg så språklig korrekt som du bare kan.

Og mens de fleste lederne godtar festbilder, sier 33 prosent at slikt innhold kan gjøre at man vurderes som uaktuell for å jobbe i bedriften.

Vær bevisst

Det kan ofte være litt for lett å ventilere for meninger og frustrasjon på nett eller dele bilder og innhold beregnet på venner, men som alle kan se.

I den digitale tidsalder er det derfor stadig viktigere å være litt bevisst på hva man gjør, og en grei regel er å være bevisst, bruke skjønn og at dersom det du skriver ikke kan legges ut på forsiden av avisa, så bør du heller ikke legge det åpent på nett det.

Tenk gjerne også litt på hvordan ytringen er formulert, og hvordan språket er. Det er også avhengig av hvilken karrierevei man ønsker seg, for enkelte punkter teller ifølge Zimmermann mer i negativ uttelling enn andre alt etter som hvilken type jobb man er ute etter.

- Det er klart det er mindre problemfylt med skrivefeil hvis du ønsker deg en butikkjobb enn hvis du ønsker deg jobb innen bank og forsikring, mens det for begge typer karriere kan være svært vanskelig å få jobb hvis du har uytrer deg negativt om din nåværende arbeidsgiver i sosiale medier, avslutter Zimmermann.

Undersøkelsen er gjennomført av Infact News i april 2013 på vegne av bemanningsselskapet Xtra personell, og 512 norske ledere med personalansvar ble spurt over telefon.